Fant 12 rådyr drept: – Aldri hørt om før

Til sammen gir de 12 rådyrene som ble funnet før jul om lag 150 kilo kjøtt, etter at dyrene er foredlet. Det mener Farstad at peker i retning av at det kan være kommersielle interesser bak handlingene.

– 150 kilo kjøtt er mye. Har de gått flere sammen? Har de solgt kjøttet for å tjene penger? Uansett er dette kriminelt og noe politiet må ta tak i, sier informasjonssjef Espen Farstad i Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) til Dagsavisen.

– Tjuvjakt er generelt ikke et stort problem i Norge. Denne saken skiller seg ut i omfang, mener han.

Forbundet holder ingen statistikk over tjuvjakt.

– Vi holder oversikt over all regulert jakt. Men tjuvjakt foregår ofte i det skjulte og i den grad vi får vite om det, er det gjennom media, forteller han.

I løpet av 2023 har mediene rapportert flere tilfeller av tjuvjakt i Norge. I oktober ble en elgkalv funnet skutt, partert og slaktet nær Harasjøen i Stange kommune i Hedmark, og i november ble en død hjort funnet i nærheten av Flemma på Nordmøre. En uke senere fant de innvoller til to andre hjortedyr i det samme området.

I Sarpsborg ble det funnet et skutt rådyr i november, og spor etter to tjuvslakta elg i september, ifølge Sarpsborg Arbeiderblad. Saken om de 12 rådyra i Fredrikstad har tidligere vært omtalt av Fredriksstad Blad.

Strengt regulert

Små- og storviltjakt er strengt regulert i Norge. Alle som skal drive ordinær jakt må ha bestått jegerprøven og betalt den årlige jegeravgiften til staten. For å jakte storvilt skal det også avlegges en årlig skyteprøve.

I tillegg har du ikke lov til å jakte på annen manns grunn uten tillatelse, og de aller fleste jaktområder er i dag underlagt lokale jaktlag.

– Det er mange regler å forholde seg til, som er der for å ivareta dyrevelferden. Når man går på tjuvjakt, foregår det utenfor legale rammer, sier Farstad.

Han sier at det ikke finnes områder i Norge, der det ikke er jakt, og at de som forvalter jaktmarkene har god oversikt over dyra som lever der.

– De har et forhold til dyra, og passer på dem. Derfor er det alltid noen som ser deg, hvis du forsøker å drive ulovlig jakt.

I dette tilfellet ser det imidlertid ut til at de har slaktet dyra på stedet og fraktet kjøttet bort i sekker, for ikke å bli oppdaget.

– Dette gjør alle jegere opprørt. Vi vil være skikkelige og grundige. For å jakte på storvilt skal du ikke bare ha jegerprøve, godkjent skyteprøve og tillatelse fra grunneier, men også en godkjent ettersøkshund som kan spore opp dyr som er skadeskutt, sier Farstad.

Funnet av turgåere

Magne Steen er leder i Nordre Borge jaktsammenslutning, som har jaktrett i området der rådyra ble funnet. Han forteller at levningene ble funnet etter tips.

– Det er sannsynlig at de må ha skutt dyra sent på kvelden eller natten på en hverdag. Levningene funnet i helgen av turgåere.

Steen forteller at ingen i det lokale jaktlaget jakter på natta, og at de som står bak ugjerningen mest sannsynlig har hatt nattsikte eller varmesøkende objektiver.

– Påvirkes jaktkvoten deres av hendelsen?

– Vi har en stor kvote med til sammen 73 rådyr. Kommunen har oppjustert kvoten på grunn av antallet trafikksituasjoner og ulykker med rådyr på veiene. I fjor var det 179 konfrontasjoner med rådyr i Fredrikstad kommune. Det er mye lidelse.

At noen driver tjuvjakt i skogsområdene deres, synes han er vanskelig.

– Dyrevelferden skal ivaretas dersom du velger å gå ut i skogen og avslutte et liv. Da skal du gjøre det i kraft av verdiene vi lærer i jegerprøven og du skal ha godkjent skyteprøve for å jakte storvilt.

Han forteller at de som står bak dette må ha en grad av kunnskap om jakt.

– De må ha hatt kunnskap om å håndtere gevær og hva de skal gjøre med dyret. Men mye av avfallet er funnet i kommunale plastinnsamlingssekker. Det synes jeg er rart.

Dyrene ble funnet over en periode på tre uker.

– Vi fant først fire dyr i en sekk, deretter to stykker på to steder i nærheten av hverandre, og så to stykker i nærheten av en sandgrop.

Han mener parteringen av dyrene er utført på, tyder på at det er flere som har gått sammen om dette.

– Jeg tror dette er gjort for å omsette kjøtt. Man kan ikke spise tolv dyr selv. Jeg har tenkt at de er flere, men vet ikke. For jeg har ikke sett noen.

– Du tenker ikke at dette er matauk på grunn av dyrtiden vi er inne i?

– Jeg aner ikke. Hvis du fyller fryseren med tolv rådyr, er du glad i rådyrkjøtt.

– Har ikke funnet alt

Også regionsekretær Ole-Håkon Heier i NJFF Østfold reagerer på hendelsen.

– Jeg kan ikke huske at jeg på femten år har sett et sånt omfang i Østfold. Det har vært en død elg der, eller et rådyr der. Det skjer innimellom. Men at det er så mange, er spesielt.

Tidligere i høst leste han boka «Krypskytter-kongen» av Per Strandbakken, som er gevirdommer i NJFF.

– Den handler om en kar som drev med krypskytterjakt fra perioden mellom verdenskrigene og utover til 1980-tallet, og ifølge egne utsagn drepte rundt 2.000 rådyr, en haug med elg og annet vilt. Han holdt til i Moss, men lever ikke lenger, forteller Heier.

Motivasjonen til krypskytteren fra Moss var først matauk.

– Han ble lært opp av sin far til å skaffe mat på enhver mulig måte i mellomkrigstida, men etter hvert jaktet han bare på trofeer. Da skar han hodet av rådyrbukken og lot resten ligge igjen. Krypskytterne det er snakk om i Fredrikstad har lagt igjen hoder, skinn og innmat, så de er åpenbart ute etter kjøtt.

Heier sier det er vanskelig å se for seg hvem det er som har gjort dette.

– Men jeg tror det er penger inne i bildet. De færreste trenger så mye kjøtt, sier han.

– Jeg tror også det er sannsynlig at de ikke at de funnet alt. Skogen er ikke alltid så oversiktlig. At de har tatt tolv dyr er nok et minstetall.

Vet mer enn andre

Heier synes også at fremgangsmåten er rar.

– De fleste parterer dyret ferdig hjemme, etter å ha vommet det i skogen. Her har de gjort hele jobben ute i skogen midt på natta. Det lukter krypskyting lang vei. Det er ingenting ved dette som har noe med jakt og gjøre, så derfor kaller jeg det konsekvent krypskyting. Det er for øvrig merkelig at de pakker levningene i plast, det gir ingen mening – det er som å putte hundemøkk i en pose og sette den igjen i skogen, mener han.

Forholdet er politianmeldt, men ingen i NJFF har videre tro på at de finner et svar på hva som har skjedd.

– Når de er pakket i plast, kan man tenke seg at det er mulig å få fram fingeravtrykk? Det er jo ikke sikkert at det er mors beste barn, disse her, så det kan være at de finnes i arkivet, drodler Heier.

– Krypskyting er i utgangspunktet en mørk geskjeft. Ingen av dem som driver med det, vil at det skal komme ut. Det kan være hvem som helst, men de må ha hatt tilgang til gevær og nattsikte.

Han håper at økt medieoppmerksomhet har en avskrekkende effekt.

– Hvem som står bak, blir bare spekulasjoner. Jeg kan ikke si noe annet enn at de har vært effektive og vet mer om dette enn vanlig person. Jeg tror det er sannsynlig at disse er kjøttjegere med et økonomisk motiv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Gry Catinka Wold

Journalist