Færre arbeidsledige innvandrere i Oslo

For tre år siden kom 28 år gamle Hassan Yacob fra Sudan til Norge som flyktning. Med seg hadde han en treårig utdannelse med spesialisering i e-handel fra universitetet i Sudan.

Nå får han bruk for utdannelsen sin, som fast ansatt ved Ikea på Furuset.

– Språk er nøkkelen

– Nøkkelen til å bli godt integrert, og ikke minst få seg jobb, ligger i språket, sier Hassan Jahya Mohammed Yacob til Dagsavisen.

Gjennom «Hurtigsporet», et samarbeid mellom Nav – Groruddalssatsningen, Oslo Voksenopplæring Helsfyr og Ikea, fikk han sjansen til å kombinere språkopplæring og arbeid.

– Jeg kom med i prosjektet i januar, og startet i praksis på Ikea i mai. Nå har jeg fast jobb og stortrives, sier Hassan Jahya med et smil.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Innvandrere mest ned

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at fra 2015 til i dag er antall arbeidsledige innvandrere redusert til 5,9 prosent på landsbasis. For den øvrige befolkningen er ledigheten på 1,7 prosent i tredje kvartal 2018. I 2015 var det registrert 31.189 helt ledige innvandrere i Norge. I 2018 er tallet sunket til 26.995.

På landsbasis hadde innvandrere fra Afrika den høyeste ledigheten siste kvartal, med 10,6 prosent, fulgt av innvandrere fra Asia med 6,8 prosent. Det høye nivået i ledigheten blant innvandrere fra Afrika må blant annet ses på bakgrunn av den store andelen flyktninger i denne gruppen, skriver SSB i sin rapport.

I Oslo er ledigheten blant innvandrere nå 5,5 prosent, ned fra 7,6 prosent i tredje kvartal 2015. I rene tall er nedgangen totalt på tre år i Oslo på 22 prosent (fra 13.062 til 10.182 personer). Nedgangen er større blant innvandrere (ned 22,2 prosent til 5.636 ledige personer) enn blant ikke-innvandrere (ned 21,9 prosent til 4.546).

Les også: – Aktivitetsskole kan være en fin mulighet til å bli bedre inkludert

Ny arbeidsstrategi

– Byrådet jobber aktivt med å få flere ut i arbeid, og vi har tydelige oppdrag til Nav, etatene våre og bydelene om å øke sysselsettingen i Oslo. I stedet for pakkeløsninger, vil vi være mest mulig fleksible og individbasert. Jeg synes vi har et litt rigid nasjonalt regelverk, det er ikke sånn at «one size fits all», at akkurat samme løsning passer alle. Oslo ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder ledighet blant innvandrere, og dette er et av tiltakene som har bidratt til dette, sier arbeidsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap).

Dagsavisen var med byråden til Ikea på Furuset, hvor hun fikk snakke med noen av dem som har bidratt til bedre statistikk.

– «Hurtigsporet» som Hassan har vært igjennom, kombinerer språkopplæring og arbeid på en god måte. Det får deltakerne raskt ut i arbeid, og får effekt på ledighetstallene, legger hun til.

I tillegg har bydelene de siste årene opprettet flere bedrifter, ofte sammen med sosiale entreprenører som skal gi nødvendig arbeidstrening og dermed lettere kvalifisere til jobb.

– De gode resultatene skal byrådet bruke til å lage en egen strategi for å få enda flere ut i jobb i Oslo. Arbeidsstrategien vil legges fram i 2019, sier Tellevik Dahl.

Saken fortsetter under bildet.

Byråd Tone Tellevik Dahl, Hassan Yacob og Omed Poor. Foto: Tom Vestreng

Les også: Nå skal flyktninger bosettes på Ullern, ikke i Groruddalen

61 nasjoner

På Ikea på Furuset har de ansatte fra 61 nasjoner, og jobber målbevisst for å få rekruttert nye medarbeidere gjennom «Hurtigsporet».

– For oss som bedrift er det viktig å ta ansvar i lokalsamfunnet og i næringslivet. Hassan er et eksempel på at man kan lykkes fort. Prosjektet er positivt for dem som er med, og de andre ansatte føler også en sterk tilhørighet til dette, sier assisterende varehussjef Omed Poor, som opprinnelig er fra Kurdistan, til Dagsavisen.

– Gjennom «Hurtigsporet» har vi funnet talenter for framtida, som Hassan Jahya, sier han.

– Dette prosjektet gjenspeiler verdiene til Ikea og at det skaper en bedre hverdag for de mange menneskene noe som er visjonen til Ikea. Dette prosjektet må løftes nasjonalt, og Ikeas sju varehus i Norge er klare til å rulle dette ut, sier Omed Poor.

Ikea Furuset ble med på prosjektet i fjor.

– I fjor hadde vi 14 deltakere. 10 av dem søkte på jobb, og fem ble ansatt. I år er også Ikea Slependen med, og vi har hatt 18 deltakere fordelt på to varehus. Fire har fått jobb foreløpig, og flere har sine søknader inne til behandling, sier Dan Sandmoen, Ikeas prosjektleder.

Prosjektleder for «Hurtigsporet», inspektør Torill Wøhni ved Oslo Voksenopplæring Helsfyr, mener at suksessformelen er godt samarbeid mellom skole, Nav og arbeidsgiver.

– For å bygge bro mellom skole og arbeid, kjører våre lærere for eksempel muntlig trening over videomøte mens elevene er på jobb på varehuset, sier Wøhni til Dagsavisen.

For Hassan Jahya blir det travle dager fram mot jul i kassa på Ikea.

– Det å snakke med kundene gir meg verdifull språkopplæring, avslutter han, og haster tilbake for å få unna kassakøen.

Les også: Ikea utsetter søndagsåpent

Dette er «Hurtigsporet»

* «Hurtigsporet» er et samarbeid med NAV og arbeids­plasser.

* Kurset varer i 1 år, og starter med intensiv norskopplæring på skolen i ca 4 måneder, med forberedelser til utplassering i bedrift. På skolen jobber de med temaer knyttet til arbeid, og bruker varierte metoder for effektiv språkopplæring.

* I neste fase blir det utplassering i arbeids­praksis, halve uken i bedrift, og de andre dagene på skolen for å øve inn språket. Deltakerne får tett opp­følging fra skolen i hele
perioden og har en fast mentor i bedriften.

* Mot slutten av opp­læringen er målet at alle deltakerne skal bestå norskprøve nivå B1, og være forberedt for å søke jobb. De vil også få mulighet til å søke ledige stillinger i bedriften.

* «Hurtigsporet» er et sam­arbeid mellom Oslo VO Helsfyr, NAV og bedriften. Så langt er Ikea, ISS og XXL i gang med Hurtigspor.

Kilde: Oslo VO/Helsfyr

Tom Vestreng

Tom Vestreng er journalist i nyhetsavdelingen i Dagsavisen. Han skriver mye om sosial ulikhet. Tips han gjerne om en sterk historie.