Eurovision: Foreslår spleiselag hvis Ukraina vinner

Den ukrainske Eurovision-favoritten Kalush Orchestra ble møtt med stående applaus i den første semifinalen tirsdag.

De unge mennene i rapgruppa kommer rett fra krigen i hjemlandet til scenen i Torino i Italia. Ett av gruppas seks medlemmer ble igjen for å forvare landet fra hovedstaden Kyiv. Andre menn på deres alder har ikke tillatelse til å forlate landet.

På tross av krigen at krigen i Ukraina preger Europa sterkt, mener Eurovision-ekspert og entusiast Anders Martinius Tangen at årets show ikke blir det mest politiske noensinne.

– Det kan jo ikke måles i en skala. Men under krigen på Balkan på 90-tallet var flere av landene i Europa involvert. Bosnia deltok for første gang som fersk nasjon i 1993, og det var lenge en spenning knyttet til om man i det hele tatt fikk kontakt med juryen i beleirede Sarajevo. TV-linjen sprakte, og endelig fikk de kontakt med dem der de satt nede i bunkersen. Det var veldig rørende å se, sier Tangen.

Soleklar vinner

I motsetning til Ukraina var ikke Bosnia en klar favoritt av den grunn.

– Bosnia endte på 16. plass, så de ble ikke automatisk en vinner som følge av krigen. Men de fikk den varmeste applausen.

Etter at Russland invaderte Ukraina natt til 24. februar, kom flere med et krav om at Russland skulle bli utestengt fra konkurransen. Allerede dagen etter publiserte styret i Den europeiske kringkastingsunion en pressemelding om at Russland var utestengt. Samtidig ble den ukrainske gruppa gradvis mer populær, og vinnersjansen deres steg til topps hos flere spillselskaper. Mange mener nå de kommer til å bli en soleklar vinner.

Etter semifinalen tirsdag gikk de videre til den andre semifinalen 12. mai. Deretter venter etter all sannsynlighet finalen lørdag 14. mai.

– Ukraina stiller med en låt som kunne kjempa i toppen helt uavhengig av krigen, så da slipper vi kanskje sympati-diskusjonen i etterkant. Men det blir nok diskusjoner likevel, sier Tangen.

Han tror det er svært sannsynlig at Ukraina stikker av med seieren.

– De får nok mye sympati – det er jo helt forferdelig når 4–5 millioner mennesker må flykte. Mange av dem kan stemme på Ukraina fra nabolandene, så det er nok mange stemmer å hente der.

Uklare grenser

– Mange hadde sympati med Bosnia i 1993, likevel vant de ikke, hva tror du er annerledes denne gangen?

– Jeg tror mye handler om låta. Den har høy kvalitet og er veldig ukrainsk i formen. Den handler om en mor, som kan tolkes som moderlandet, og vekker nok følelser hos mange. Personlig liker jeg ikke låten – jeg heier på dem herfra til månen, men det er ikke helt min stil.

– Betyr det at du ikke kommer til å stemme på dem?

– Nei, jeg kan ikke stemme på dem. Jeg kommer til å stemme på låtene jeg liker. Men jeg kommer til å klappe høyt, og bli rørt – det er sikkert. Jeg vil ikke mistenke de som stemmer på dem for å stemme på dem selv om de ikke liker låta. Mange stemmer på den låta som vekker følelser hos dem, og om man stemmer av sympati så er det også en reel grunn til å stemme. Sympati er også en følelse.

Eurovision-eksperten mener de neste finalene ikke nødvendigvis blir sterkt preget av politiske markeringer.

– Hvem skal protestere mot hvem? Russland er ikke der. Men det blir kanskje en del støttemarkeringer. Er det politikk, eller er det en fremhevelse av Eurovisions opprinnelse? Eurovision ble starta etter andre verdenskrig, og var ment som en forbrødring mellom europeiske stater for å hindre krig.

Forbudt

Den europeiske kringkastingsunion (EBU) har et regelverk for Eurovision. I paragraf 2.6 står det at artistene ikke har lov til å fremme politiske budskap på scenen.

– Det er en vanskelig paragraf. Hva er egentlig politisk? Latvia synger i år om å spise mer grønt og redde planeten – er det politisk? Moldova synger om togturen som krysser nabolandet og de kulturelle skillelinjene – er det politisk? Det er vanskelig å sette et skille, sier Tangen.

Han er likevel glad for at paragrafen finnes.

– Hvis ikke hadde det sklidd helt ut. Det at den er der disiplinerer og understreker formålet med Eurovision. Det betyr ikke at man ikke kan ha noen politiske budskap iblant, man behøver ikke å håndheve regelen på millimeteren. Det er litt som forbudet mot å drikke alkohol i parken i Norge. Det er forbudt, men politiet arresterer ikke alle med en øl i hånda. Den kan brukes når det trengs, og det er på samme måte her – og det tror jeg er smart.

I 2019 vakte både den islandske gruppa Hatari oppsikt da de viste det palestinske flagget under stemmeopptellingen i Tel Aviv, for å støtte det okkuperte landet. Gruppa la ut en video på Instagram som viste at vaktene ba dem fjerne flagget, og de ble senere truet med bøter.

Samme år opptrådte Madonna. To av danserne hennes hadde også det Palestinske og det israelske flagget på ryggen, og holdt symbolsk rundt hverandre. Madonna sa også til salen:

– La oss ikke undervurdere makten som musikk har til å bringe sammen mennesker.

– Hva skjedde egentlig med Island etter at de viste det palestinske flagg?

– De ble ikke utestengt. De fikk være med året etter, men de fikk et pålegg eller noe sånt. Det har vært mange saker med flagg i politisk betente sammenhenger i Eurovision. Senest i år truet kringkasteren i Makedonia med at finalistene måtte trekke seg fordi en av dem hadde vært så uheldig å miste flagget i bakken, og det er svært alvorlig å vanære flagget der. Det er alltid litt drama på forhånd, og så løser det seg.

– Hva er grunnen til at de har paragrafen?

– Etter andre verdenskrig var det mye splittelse i Europa. Musikk var en god måte og samle landene på, så den sier vel mer om hva Eurovision skal være enn hva den ikke skal være. Det skal sikre at alle kan ha det gøy sammen og lytte til andre lands musikksmak, uavhengig av ulike kulturer.

– Krig er det motsatte

– Så hvor går grensa, hva med «No War», eller «Stop Putin»?

– Jeg tror det er forskjell på de to ytringene. I 2009 ble Georgia diskvalifisert da de meldte seg på med låta «Put in Disco» der de sang: We don’t wanna Put in. (Putin). Det har vært flere lignende eksempler de siste årene.

På den turkiseløperen hadde norske Subwoolfer kledd seg i blåtoner og gult likt det ukrainske flagget. Siden artistene ikke uttaler seg, forklarte tolken deres at det var en stille støttemarkering for Ukraina.

Under semifinalen tirsdag var de tilbake i de mørkeblå dressene, selv om lysinnslaget av og til var gult og blått.

– Det hadde vært spennende om de stilte opp i samme farger i neste finale! Jeg er også spent på markeringer fra naboland som Polen, som er mye mer prega av krigen enn vi er. Det kommer kanskje noen T-skjorter med budskap eller plakater fra den kanten. Vi har jo allerede sett en av de tyske deltakerne snu gitaren for å vise budskapet «Stand By Ukraine». Jeg ser ikke bort ifra at det kan komme noe sånt, og det mener jeg er helt innafor, sier Tangen og understreker:

– Krig er det motsatte av hva Eurovision står for. Eurovision står for frihet, frihet til å elske den man vil, oppmuntringen til å dyrke kulturen man kommer fra og multinasjonalitet.

Foreslår spleiselag

Tangen mener det er riktig av Ukraina å delta i Eurovision på tross av at krigen herjer i landet de representerer.

– Hvis man spoler tilbake til 1993 kunne man sikkert stilt spørsmål ved om det var riktig av Bosnia å delta i en musikkonkurranse midt i krigen de sto i. Det var det absolutt. Det var samlende for Europa, og det var med på å vise et fellesskap som rørte mange.

– Utover de politiske budskapene, så mener jeg det er viktig at Europa får denne festen og dette pusterommet. Så lenge Ukraina er med og har lyst til å være med, så synes ikke jeg vi skal dempe festen. Jeg synes vi skal feire sammen med dem!

– Hvis Ukraina vinner skal de etter planen arrangere Eurovision neste år. Kan ikke det bli litt problematisk for et land i krig?

– Det kan bli litt problematisk. I verste fall kommer EBU inn og arrangerer det i av de andre store landene. Det må Ukraina ta stilling til etter hvert, antakeligvis i august, sier Tangen.

Ifølge han har det aldri skjedd før at et land i krig vinner konkurransen, men land har droppet å arrangere av andre grunner.

– Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har nevnt Eurovision i en av sine brev der han takket Norge for at de sa at Russland ikke burde være med i år. Zelenskyj har bakgrunn fra TV-bransjen og Ukraina har brukt Eurovision som en arena for å sette lys på krigen før. Man skal ikke se bort ifra at Ukraina ønsker å benytte denne anledningen til å profilere sin posisjon for et stort publikum. Det ville vært flott for dem å arrangere neste år – kanskje andre EBU-land kunne gått inn med et spleiselag?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hennika Lillo-Stenberg

Journalist