EU-landene enige om asylpakt

En enighet om den omstridte krisemekanismen ble nådd på et møte mellom EU-ambassadørene onsdag, opplyser det spanske EU-formannskapet.

– EU-ambassadørene er blitt enige om en regulering som gjelder krisesituasjoner og force majeure når det gjelder migrasjon og asyl, skriver formannskapet på X, tidligere Twitter.

Siste biten

Krisemekanismen var den siste biten i en omfattende reform av regelverket rundt asyl og migrasjon som EU har forhandlet om i tre år. Men striden om mekanismen har fått arbeidet til å stoppe opp.

Først da Tyskland snudde i forrige uke, var det håp om å oppnå flertall for asylpakten i Ministerrådet.

Med enighet om krisemekanismen på plass øyner EU-landene en mulighet til å få vedtatt hele reformpakken innen EU-valget neste år.

– Dette er en skikkelig «game changer», skriver EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen på X.

Nå venter forhandlinger om de ulike delene av pakten med EU-parlamentet før den kan endelig vedtas.

Strengere regler

Med de nye reglene får EU en både strengere og mer standardisert flyktning- og migrasjonspolitikk.

Kontrollen på yttergrensene skal skjerpes, migranter skal sendes raskere tilbake, og med bedre screening- og datasystemer skal det ikke lenger bli mulig å søke asyl i mer enn ett EU-land.

Dette skal bidra til å hindre såkalt sekundærmigrasjon, det vil si at migranter og flyktninger drar videre inn i EU fra landene på yttergrensen.

I siste liten skal Italia og Tyskland også ha kommet overens i en krangel om hjelpeorganisasjoner som redder opp migranter fra Middelhavet.

Bedre byrdefordeling

Asylpakten skal også sikre en bedre byrdefordeling EU-landene imellom.

Gjennom en såkalt obligatorisk solidaritetsordning er alle landene forpliktet til å ta imot en viss andel asylsøkere. De kan imidlertid velge å betale i stedet.

Land som Polen og Ungarn er fortsatt imot hele reformen, især punktet om at de kan måtte komme til å ta imot asylsøkere fra Midtøsten og Afrika, men de to landene kan ikke blokkere et flertall.