EU-glorien forsvant i øst

Da de ble EU-medlemmer for ti år siden, var de blant unionens aller mest entusiastiske heiagjeng. Nå har heiaropene stilnet og EU-skepsisen øker også hos EUs nyeste medlemsland i Øst-Europa. I Ungarn, Tsjekkia og Slovakia ligger EU-kritiske partier an til å gjøre det stort i EU-valget neste uke.

- Da vi ble med i EU for ti år siden, håpet vi at livet vårt ville bli bedre og at levestandarden vår ville nærme seg den i Vest-Europa, men unionens mål om å lage en superstat truer vår selvstendighet, sier lederen for det slovakiske nasjonalistiske høyrepartiet SNS, Andrej Danko til nettstedet EUObserver.

Tydelige EU-kritiske partier er nytt i slovakisk valgkamp. I nabolandet Tsjekkia er EU-skepsisen mer velkjent. Landets tidligere president Václav Klaus var kjent for sin uttalte EU-kritikk og EU har lav tillit i befolkningen. I valgkampen er motstanden mot EU hovedtemaet blant de store partiene og selv de som har vært for Europa i tidligere valg, profilerer seg nå på å beskytte «tsjekkiske interesser». Partier på ytre høyre går enda lengre og vil begrense innvandringen med slagord som «Vi vil ikke ha tilpasningsudyktige utlendinger og religiøse fanatikere».

Krever respekt

I Ungarn er det ventet at resultatet fra parlamentsvalget i april gjentar seg. Der gikk statsminister Viktor Orbán fra sentrum-høyrepartiet Fidesz av med seieren for andre gang. Orbán har profilert seg på å stå opp mot Brussel de siste fire årene, og partiets slagord i EU-valgkampen tyder på at Orbán fortsetter i samme stil: «Vår beskjed til Brussel: Respekt ungarere!».

Det høyreekstreme partiet Jobbik er også ventet å gjøre det godt og ligger an til å bli nest største parti i EU-valget. Jobbik har tidligere gått til valg på å melde Ungarn ut av EU, men har nå moderert seg noe.

EU-skepsisen i Øst-Europa har ulike forklaringer, sier professor Nick Sitter ved Central European University i Budapest og Handelshøyskolen BI. I Ungarn er den særlig basert på nasjonalisme og at EUs ses på som en trussel mot nasjonal selvstendighet.

- I Ungarn har nasjonalisme blitt den viktigste skillelinjen i forholdet mellom høyre- og venstresiden i politikken. Høyresiden bruker EU-skepsis som noe som definerer deres identitet. Retorikken sier at høyresiden beskytter Ungarn, mens sosialistene underkaster seg Brussel, sier Sitter.

I Tsjekkia og særlig Polen finnes det derimot EU-kritikere i både høyre- og venstrepartier og kritikken handler oftere om at partiene ønsker en politikk som ligger til høyre for bestemmelsene som kommer fra Brussel - EUs politikk oppfattes å være for sosialdemokratisk for blant annet høyrepartiene i Tsjekkia, forklarer Sitter.

Har fått det bedre

Da de østeuropeiske landene ble medlem for ti år siden ble EU sett på som en vei inn i vesten og NATO, for mange av landene fantes det ikke i noe alternativ til å bli medlem.

- Selv de mest EU-skeptiske partiene var tilhengere av å gå inn i EU. Det dempet den nasjonale EU-debatten og bidro til at forventningene til EU var så høye at de ikke kunne bli tilfredsstilt, sier Sitter.

De siste seks årene med økonomisk krise i EU har påvirket stemningen også i Øst-Europa, konkluderer analytikere. I eurolandet Slovakia har redningspakkene til Hellas vært svært upopulære. Til tross for kutt i lønninger og pensjoner i Hellas, har den jevne greker fortsatt bedre økonomi enn en arbeider i Slovakia. De østeuropeiske EU-landene har dessuten kunnet vise til langt mindre overforbruk og statsgjeld enn de fleste eldre EU-medlemmene i vest.

EU-kritikken er fortsatt svakere i øst enn i vest og sør, understreker Eva Sarfi, lektor i Sentral-Europa og Balkan-studier ved Universitetet i Oslo.

- Meningsmålinger viser at østeuropeere ofte har større tillit til EU-institusjoner enn egne nasjonalforsamlinger. EU-skeptikerne har styrket seg mindre i øst enn i vest, sier Sarfi.

En forklaring kan være at landene har fått det bedre etter at de kom med i EU. Store overføringer til blant annet landbruket og fra EUs regionalfond har styrket bøndene og infrastrukturen.

- Landene ønsker nasjonal selvråderett, men ser samtidig de økonomiske fordelene, sier Sarfi.

iselin.moller@dagsavisen.no

Iselin Stalheim Møller

Nyhetsredaktør i Dagsavisen