Etter nobelprisen: – Eritrea er fortsatt et brutalt diktatur

MASAWA, ERITREA (Dagsavisen): Lufta er tung av fuktighet og salt her i Eritreas eldste by, Masawa ved kysten av Rødehavet. Nesten alle de en gang så flotte gamle bygningene i arabisk og italiensk kolonistil ligger i ruiner. Forfalne og forlatt. Byen virker nærmest død. Selv kranene ved havna står stille i formiddagsvarmen. En enkelt havnearbeider slentrer dovent nedover kaia.

På en fortauskafé i nærheten finner jeg skygge og selskap. En ung mann sitter alene med sigaretter og svart kaffe. Jeg setter meg ved siden av ham. Han heter Asaph og er 26 år gammel. Han kommer fra hovedstaden Asmara i høylandet, men bor nå i en kaserne nede ved havet. Han har et vennlig, men tungt uttrykk i øynene og forteller at han har vært soldat i åtte år, uten å vite hvor lenge han må gjøre tjeneste. Slik er forholdene i Eritrea. Den fryktede verneplikten ble gjort permanent da grensekrigen med Etiopia raste mellom 1998 og 2000, en krig som kostet nesten 100.000 mennesker livet.

– Jeg håper at jeg snart får slippe, nå som det er fred. Men jeg vet ikke. Jeg har ikke hørt noe enda, sier han og tar seg et dypt trekk av sigaretten.