Etter Brasil-stormingen: – Det er mange sinte folk med mye våpen

Latinamerikakjenner Benedicte Bull tror det kan komme nye opptøyer.

– Brasil er et stort land. Det skjer sannsynligvis ikke i Brasília, der er det så tett sikkerhetsoppbud nå. Sikkerhetssjefen der er sparket, men for eksempel nektet sikkerhetssjefen i São Paulo å bistå med styrker til Brasília, sier hun til Dagsavisen.

Søndag 8. januar tok flere tusen av ekspresident Jair Bolsonaros tilhengere seg inn i presidentpalasset, kongressbygningen og høyesterett i hovedstaden Brasília. Demonstrantene ønsket at militæret skulle gripe inn for å hindre at venstreorienterte Lula da Silva ble innsatt som president. Militæret etterkom ikke ønsket til demonstrantene om et kupp.

Bull trekker fram at flere av guvernørene har støttet Brasils høyreradikale ekspresident.

– Det er ikke sånn at de fleste bifaller angrepet, men jeg tror massene som hele tida har sagt at de vil bestride utfallet av valget og gjennomføre aksjoner, kan ha blitt oppildnet av det som skjedde på søndag. Selv om folk blir straffet og det slås hardt ned på.

Bolsonaro myknet opp våpenlovene mens han var president, og antall skyteklubber i landet er nesten doblet etter 2019.

– Det er mange sinte folk med mye våpen, og det er masse organisering som foregår på sosiale medier. Så det er absolutt en fare for nye opptøyer, sier Bull.

Tre av fire mot

I lengre tid har Bolsonaro og støttespillerne forsøkt å så tvil om valgsystemet. Tusenvis av Bolsonaros tilhengere som har nektet å akseptere Lulas valgseier, har i flere uker slått leir utenfor militærbasene med oppfordring om militær intervensjon. Etter søndagens angrep ga høyesterett beskjed om at leirene skulle fjernes.

Kort tid etter angrepet søndag startet, så det ut til at det som skjedde hadde lav støtte i befolkningen. Meningsmålingsinstituttet Quaest tok utgangspunkt i 2,2 millioner innlegg på sosiale medier mellom klokka 14 og 18 søndag 8. januar, og fant at 90 prosent var negative og gikk ut mot det som skjedde.

I en måling publisert tirsdag kveld svarer tre av fire brasilianere at de ikke støtter demonstrantene som angrep presidentpalasset, kongressen og høyesterett i Brasília søndag, ifølge Atlas Pesquisa. De kommer også med andre tall:

• Blant dem som stemte på Bolsonaro i første valgomgang i presidentvalget i fjor, er 48,6 prosent av de spurte uenige i angrepet på kongressen.
• 38,1 prosent støtter det, mens rundt 13 prosent svarer at de ikke vet.
• Blant dem som stemte på Lula, svarer 96,6 prosent at de ikke støtter de voldelige handlingene.
• Blant evangelikalske kristne, så rett over 31 prosent av de spurte positivt på angrepet
• Bare 53 prosent av de spurte mener at «invasjonen av kongressen» var fullstendig uberettiget. 27,5 prosent mener den var delvis berettiget, 10,5 prosent mener den var fullstendig berettiget.

– Velorganiserte ekstremister

Einar Braathen, forsker på internasjonal politikk ved OsloMet og Brasil-kjenner, sier det er en frykt for nye opptøyer.

– Men kanskje ikke på kort sikt. Ser vi fire år fram har Bolsonaro tre sønner som har viktige politiske verv, og som ønsker å komme tilbake og vinne de neste valgene. Forbildet deres er kuppet som ble gjennomført i 1964, sier han til Dagsavisen.

Kuppet i 1964, som hadde støtte fra USA, avsatte den demokratisk valgte presidenten João Goulart og innsatte en militærjunta. 21 år med militært regime fulgte, og ifølge en rapport ble minst 434 mennesker drept eller forsvant under diktaturet.

Braathen sier at det den gang ikke var snakk om et reint militærkupp, men at ytre høyre også sto bak store protester mot den sittende presidenten og krevde at militæret skulle gripe inn. I Brasils grunnlov er det en bestemmelse om at militæret kan gripe inn for å forsvare grunnloven, landets stabilitet og grenser, blant annet.

– Vi vet at det kan tøyes veldig. For eksempel har offentlig trygghet alltid vært et stort problem i Brasil, og noe høyrefløyen til dels bruker populistisk. De har krevd mer politi i gatene og mer våpen ut til vanlige borgere.

Lula ønsker å stramme inn våpenlovene etter Bolsonaros oppmykning, men møter motstand, sier Braathen.

– Du har velorganiserte ekstremister, både i militæret og blant sivile. Så terroraksjoner, aksjoner som destabiliserer og kanskje har som målsetting å provosere eller si at «Lula-regjeringen ikke klarer å holde folk trygge, her må militæret gripe inn», kan skje.

Styrket ut

I tillegg til trusselen fra «bolsonarismen», kan Brasils økonomi også skape trøbbel for den sittende regjeringen framover, sier Braathen. År med økonomisk nedtur er møtt med hestekurer fra ulike regjeringer, og et stort spørsmål er om Lulas regjering vil klare å snu trenden.

Samtidig mener Braathen at både Lula og den nye sentrum-venstre regjeringen på kort sikt har styrket sin posisjon etter søndagens angrep i Brasília. Det er fordi de effektivt klarte å slå ned kuppforsøket, i tillegg til at alle partiene i Kongressen står sammen med regjeringen, forklarer han.

Men på lang sikt er det andre utfordringer, blant annet fordi Bolsonaro er tvetydig i beskjedene sine.

– Han sier at han støtter demonstrasjoner mot Lula, så lenge de er lovlige. Det høres fint ut, men i praksis betyr det at han kan støtte aksjoner som tøyer grensene for hva som er akseptabelt i et demokrati. Vi vet heller ikke hva han sier på krypterte meldinger, så det blir nok en del opprulling på hva slags kommunikasjon det har vært internt med støttespillere i politiet, sikkerhetsstyrkene og militæret, sier Braathen, som legger til:

– Bolsonaros presidentperiode har bidratt til å organisere ytre høyre-nettverk, både i militæret, politistyrkene, sivilsamfunnet og i partisystemet. Det gjelder ikke bare disse gærningene som opptrådte på søndag.

Hva nå?

Nå handler det om å få til et rettsoppgjør etter opptøyene, forhindre nye angrep og skape ro til å styre landet og gjennomføre de reformene Lula har planlagt, sier Benedicte Bull. Unntakstilstand er innført i Brasília og sikkerhetsoppbudet er oppskalert. En kongresshøring med politisk gjennomgang venter også.

– Det vil ha en del å si hvordan de håndterer selve Bolsonaro, for det ser ut til at han skal dra tilbake til Brasil. Rettsvesenet kommer inn og begrenser hvor mye Lula kan balansere, men han skal være leder for alle i Brasil, også Bolsonaro-tilhengere som ikke har støttet angrepet.

Bolsonaro har siden slutten av desember oppholdt seg i Florida, og Bull sier det er litt usikkert hva som venter ham tilbake i Brasil. Det vil komme an på hva myndighetene finner ut om eventuelle koblinger til opptøyene søndag. Bolsonaro har avvist Lulas anklager om at det var han som oppfordret til opptøyene.

Et spørsmål har vært hvem som organiserte og betalte for bussene som fraktet mange av demonstrantene til Brasília.

– De sier de vet hvem som har finansiert bussene, men hva de finner ut om hvem som har trukket i trådene, vil være avgjørende.

Opptøyene har svekket Bolsonaros sjanser hvis han igjen skulle prøve å stille som presidentkandidat, sier Bull. Hun trekker også fram Bolsonaros reaksjon etter valget, der han først var helt stille i to dager, og at den ene etter den andre av støttespillerne hans har forlatt ham.

– Han var allerede svekket før søndag, men jeg tror også det svekket ham. Jeg ser ikke for meg at han som person kommer til å bli en viktig figur i brasiliansk politikk framover. «Bolsonarisme», og bevegelsen rundt ham, kan likevel få stor betydning.

Hatet mot Lula

Bull sier det er flere ting å følge med på framover. Den ene er hva som skjer i sosiale medier.

– Jeg vil tro det sikkert kommer en del demonstrasjoner og kanskje nye angrep, men det er kanskje viktigst å overvåke hva slags følelser og holdninger som blir uttrykt i sosiale medier.

Med en rekke korrupsjonsskandaler på alle kanter i løpet av årene, sier at Bull det ikke skal så mye mer til enn anklager mot en eller annen i regjeringen for å oppildne forskjellige grupper enda mer. Noe som likevel taler imot, er at den øverste ledelsen i militæret har sagt tydelig at de ikke planlegger noe kupp.

– Det er veldig viktig. Det var usannsynlig at det skulle skje, men mange Bolsonaro-tilhengere trodde det.

Hun mener det også er viktig å ta tak i narrativet om at Lula er en banditt og at det er et skurkevelde som har kommet til makta. Det er med på å bygge opp under raseri, og anti-Lula diskursen er ganske utbredt, sier Bull.

– Det var uten tvil stor korrupsjon under Lula sist, men det var også hans parti som startet opprullingen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander er reportasjesjef og journalist i Dagsavisen. Hun har jobbet i avisa siden 2019. Ines ble først ansatt som utenriksjournalist. Hun har tidligere jobbet i NRK, NTB og VG.