Byhistorie
Et evig minnesmerke
Byens første jødiske gravlund nordøst for Sofienbergparken ble etablert i 1869 da det bare bodde 11 jøder i Kristiania. I tråd med jødisk skikk er gravene fredet og skal stå som evige minnesmerker.
Den jødiske gravlunden på Sofienberg november 1986 med smijernsporten med davidstjerne i forkant.
Knut B. Eng/Oslo Museum
Da jødeparagrafen i den norske Grunnloven, som nektet jøder innreise til landet, ble fjernet i 1851, begynte så smått noen jøder å komme til Norge. Forretningsmannen Abraham Vollmann kom allerede året etter. Sammen med den danske bankmannen Isak Moses Hartvig Glückstad tok han i 1869 initiativ til å kjøpe jord til en jødisk gravlund. Til nå hadde de døde blitt fraktet til Gøteborg. Kirkevergen foreslo den ubrukte nordøstlige delen av Sofienberg kirkegård og kommunestyret innvilget tomtesalget i september 1869 under forutsetning at det ble satt opp en innhegning og at det jødiske samfunnet selv sørget for vedlikehold. I skjøtet som først ble utstedt i 1892 heter det at gravlunden skal eies evig av det jødiske samfunnet.
Bøtelagt for kisteflytting
De første ble gravlagt her i januar 1885. Det var den ett år gamle Elsa Sarah, datteren til Herman Prager som talte ved avdukinga av Wergelandsmonumentet i 1881, og David, sønnen til handelsborger Adolph de Lemos fra Hamburg. Med dissenterlovens nye rettigheter for trossamfunn utenfor statskirken ble Det Mosaiske Trossamfund i Christiania etablert i 1893. Forstander Nathan Nachman Nathan døde på forsoningsdagen yom kippur i 1897 og ble begravet sammen med kona Emilie under en flott, svart obelisk som trossamfunnets medlemmer samlet inn penger til. Selv etterlot han seg et fond med en del til en ny gravlund.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
