Erna Solberg om egen reform: – Flere av de elevene som sliter vil gjøre det bedre

Tirsdag la Høyre fram sin ungdomsskolereform for fornyelse av grunnskolens største «hodepine»: Ungdomsskolen.

Mindre trivsel, mer skulk, større kjedsomhet, lavere motivasjon og mer skolestress og press. Det har vært den klare utviklingstrenden på ungdomsskolen siden 2013. Samtidig står de faglige utfordringene i kø.

En av fire elever sliter med lesing på 8. trinn. En av tre elever mangler grunnleggende ferdigheter i matte. Samtidig eksisterer det store kjønnsforskjeller og store sprik fra skole til skole – også innenfor samme kommune. Forskjellene kan utgjøre hele 2,5 års læring, viser det seg.

– Sånn kan vi ikke ha det, fastslår Høyre-leder Erna Solberg, som sammen med utdanningspolitisk talsperson Jan Tore Sanner varsler kursendring.

Med til sammen 80 ulike tiltak i skolesekken, presentert under en pressekonferanse tirsdag, er Solberg proppfull av selvtillit i troen på at egne forslag skal øke mestring og læringsglede på ungdomsskolen og gjøre elevene bedre faglig forberedt for videregående opplæring:

– Den største oppturen for norsk skole hvis vi får gjennomført disse planene, er at det vil være flere av de elevene som sliter gjør det bedre. Og det er det viktigste, sier Erna Solberg til Dagsavisen.

Ikke mer pensum

Ifølge Solberg er det særlig tre tiltak i Høyres ungdomsskolereform som skal gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og variert:

• INTENSIV OPPLÆRING: Plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning ved oppstart på 8. trinn. Det bør lages en individuell plan som skal løfte eleven over kritisk grense.
• OBLIGATORISK YRKESFAG: Innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag basert på de yrkesfaglige linjene på videregående.
• FLERE ARENAER: Høyre vil ha flere alternative opplæringsarenaer utenfor klasserommet for elever som står i fare for å droppe ut av ungdomsskolen. Beslutningen om å ta i bruk alternative læringsarenaer skal tas av lærer i samarbeid med elev og foreldre.

– Vi mener dette er de tre tiltakene som i størst grad vil gjøre elevenes skolehverdag mer praktisk og variert, og mener det vil ha stor betydning for elevenes mestringsopplevelse og trivsel, sier Erna Solberg til Dagsavisen.

Men også andre tiltak står ifølge Høyre sentralt for å skape mestring og læringsglede:

En time mer naturfag i uka for alle elever på 8.–10. trinn skal ikke inneholde mer pensum, ifølge Erna Solberg. Derimot skal det gi rom for å gjøre undervisningen mer motiverende og variert. Finansdepartementets beregning viser at satsingen har en prislapp på rundt 810 millioner kroner.

Videre skal elevene på ungdomsskolen få større mulighet til å velge mellom teoretisk og praktisk matematikk i deler av undervisningen.

Det skal også åpnes for forsøk der barnetrinnet begrenses til seks år, mens ungdomstrinnet utvides til fire år.

Det skal videre legges til rette for flere såkalte «profilskoler», både i kommunal og privat regi. Hensikten er at ungdomsskoletilbudet blir mer mangfoldig, slik at elevene kan fordype seg i ulike områder. Eksempler på dette vil være yrkesfaglige ungdomsskoler eller realfagsungdomsskoler.

Høyre ønsker også å innføre en ny nasjonal prøve i engelsk på 9. trinn, en prosjekteksamen på 10. trinn, samt gjeninnføre Solberg-regjeringens kompetansekrav til lærerne.

– Vi vet at elever som strever med fag på ungdomsskolen sannsynligvis vil streve med å fullføre videregående. Vi må ta tak i små utfordringer før de får vokse seg store. Derfor vil vi sørge for at alle lærer seg å lese, skrive og regne skikkelig, samtidig som elevene får økt mestring og læringsglede, sier Høyres partileder Erna Solberg.

Mykere overgang

– I løpet av de åtte årene Høyre satt i regjering, fra 2013 til 2021, var det flere faktorer i skolen som samlet sett viste en klar negativ trend: Mindre trivsel, større kjedsomhet, lavere motivasjon og mer skolestress. Hvordan tenker du at det dere nå foreslår møter disse utfordringene?

– Det er mange gode resultater også, etter åtte år med Høyre-skole. Men for det første så tror jeg jo at samtidig som at vi har veldig mange flere elever som klarer seg, som gjennomfører videregående skole, så er det klart at vi lever i et samfunn der det er viktigere å gjennomføre videregående skole enn noen gang.

– Det samfunnet kommer vi til å måtte forberede barn og unge på. At de skal gjennomføre videregående skole, og at de skal klare deg. Så det stresset har jo å gjøre med at samfunnet vårt forventer mer kompetanse og kunnskap framover, sier Erna Solberg, som mener det er mange veier til å nå målet.

– En av dem er å sørge for at elevene mestrer. Hvis du ikke klarer å lære å lese og skrive på barnetrinnet, og begynner på ungdomsskolen, så kommer du til å henge veldig mye etter. Da er det faktisk et fokus på at du lærer og mestrer fra dag en som kommer til å være det viktigste tiltaket, fastslår Solberg, som også mener det er viktig å ha god hjelp rundt psykiske utfordringer og andre problemer.

– Dere vil ha fireårig ungdomsskole. Betyr det at barna blir introdusert for karakterer ett år før, altså som 12-åringer?

– Det kan være, men det er jo ikke sikkert. Det kan være gradvis at du får karakterer i noen fag, eller at du får karakter først til sommeren eller at du får en annen type vurdering. Men dette har vi ikke tatt stilling til i reformforslaget, fremholder Solberg.

Hun sier det er naturlig å se på ulike modeller for et utvidet ungdomstrinn:

– Det viktigste er at ungdomsskolen jobber på en annen måte, med tydeligere faglærere og en annen måte å undervise på. Som sagt, vi skal ha forsøk med dette, blant annet for å se om overgangen er for brå mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Kanskje er det behov for en mykere overgang i en del fag for å dempe det sjokket mange elever opplever at de får, sier Erna Solberg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Karin Lillian Fladberg

Journalist