Erdoğan vil inn i EU - men slipper han inn?

– Jeg vil gjerne understreke en realitet, Tyrkia har ventet ved EUs inngangsdør i 50 år, sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan til pressen mandag.

– Nesten alle Nato-medlemmene er EU-medlemmer. Jeg henvender meg nå til disse landene, som har fått Tyrkia til å vente i over 50 år, og jeg vil henvende meg til dem igjen i Vilnius, fortsatte han.

Erdoğan har sittet med makten i landet som ligger i både Europa og Asia i 20 år, og ble nylig gjenvalgt for fem nye. Dette året har han stått i veien for Sveriges Nato-søknad, før han til slutt ga grønt lys denne uka. Selve godkjenningen fra det tyrkiske parlamentet vil etter planen skje i oktober.

Men like før trakk han fram et gammelt kort fra erme. Nå krever han igjen at Tyrkia skal bli EU-medlem, og ber Sverige hjelpe til. Tyrkia har ønsket seg inn i unionen i over 50 år, og søkte formelt for første gang i 1987.

– Ingen voldsom effekt

På pressekonferansen etter Nato-toppmøtet i Vilnius denne uka, forsikret Erdoğan at Sverige aktivt kommer til å støtte Tyrkias EU-søknad.

Det er ikke klart om Sverige kommer til å støtte Tyrkia i spørsmålet om EU medlemskap, men om de gjør det, har det liten reell effekt, tror EU-ekspert Pernille Rieker.

– Tyrkias EU-medlemskap ligger langt fram i tid. Hvis Sverige støtter Tyrkia vil det ikke ha noe voldsom effekt på kort sikt. EU-medlemskap handler om helt klare kriterier som Tyrkia må oppfylle, knyttet til blant annet respekt for menneskerettigheter og et uavhengig rettsvesen. Disse kriteriene oppfyller ikke Tyrkia i dag, de ligger langt unna, sier Rieker til Dagsavisen.

Hun er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), og har blant annet EU og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk som sine kjerneområder.

Ukraina kommer først

Rieker peker i tillegg på kapasitetsutfordringer i EU. De har allerede satt i gang arbeidet med å få fart på søknadsprosessen til Ukraina, som vil kreve mye tid og ressurser.

– Ukraina er et stort land, og EU har ikke kapasitet til å få fortgang på prosessen med Ukraina og Tyrkia samtidig, sier hun.

– Ville ikke tape ansikt

Erdoğan ble gjenvalgt til president 28. mai i år. Under valgkampen brukte han mye tid på å snakke om sin motstand mot Sveriges Nato-medlemskap, og stilte samtidig en rekke strenge krav til Sverige, som han delvis har fått innfridd.

Etter mange runder, og nå til slutt forhandlinger med NATO-sjef Jens Stoltenberg og Sveriges statsminister Ulf Kristersson, ga Erdoğan seg.

Han tok seg imidlertid en pause i forhandlingene for å snakke med EU-president Charles Michel. I etterkant av møtet tvitret Michel at de hadde «utforsket muligheter framover for å bringe tyrkisk-EU-samarbeid tilbake, og gi ny giv til vår relasjon».

– I utgangspunktet så handler dette om at Erdoğan måtte komme ut av forhandlingene uten å tape ansikt. Derfor har han krev noe tilbake. Under valgkampen brukte han motstanden mot Sverige aktivt. Nå er han gjenvalgt, og har mindre grunn til å gjøre det vanskelig for Sverige og Nato, sier Rieker.

– Det kommer ikke til å skje noe radikalt med Tyrkias EU-søknad. Dette har ingen praktisk betydning, det er politisk symbolikk.

Har Tyrkia en sjanse?

EU har lenge vært kritisk til sin samarbeidspartner Tyrkia.

I 2018 konkluderte EU med at forhandlingene framover skulle fryses. I EUs rapport om Tyrkia fra oktober 2022 gjentar de at de står fast ved kritikken fra 2018.

For å bli EU-medlem må Tyrkia oppfylle 35 kapitler. Hittil har de bare oppfylt ett av dem. Pernille Rieker tror Sveriges potensielle støtte i beste fall kan bety at EU setter i gang arbeidet med å forhandle om nye kapitler.

Hun peker imidlertid på at Erdoğan ser ut til å rette seg mer mot EU og vesten etter årets valg.

– At han tar opp EU-spørsmålet kan bety at han ønsker å rette seg mer mot vesten. Den nye regjeringen han har satt sammen består også av mer EU-vennlige politikere enn den forrige gjorde. Kanskje kan de få forhandlingene over på et nytt spor, men selve medlemskapet er langt fram i tid, sier hun.

Vil ha visumfrihet

Da EU og Tyrkia inngikk flyktningavtalen i 2016, løftet Erdoğan opp spørsmålet om visumfrihet i EU for tyrkiske borgere.

Ifølge den tyrkiske finansavisen Ekonomim, er det bare russere som slår tyrkere i antall visumsøknader til EU. Etter pandemien har tyrkere slitt med å få turistvisum til Schengen-området, skriver Aftenposten.

Også i Nato-forhandlingene har Erdoğan gjentatt at han ønsker visumfrihet for tyrkere.

– Jeg tror ikke visumfrihet for alle tyrkere er realistisk, men kanskje de kan forhandle om noen avtaler som gjør det lettere for enkelte grupper tyrkere å reise inn til EU, sier Pernille Rieker fra Nupi.

Autoritære EU-land

Samtidig som Tyrkia har fått kritikk for å bevege seg vekk fra EU, og i en mer autoritær retning, har også enkelte EU-land som Ungarn og Polen blitt kritisert for det samme.

– Kan situasjonen i Ungarn og Polen påvirke Tyrkias muligheter for medlemskap positivt?

– Det kan heller påvirke Tyrkias medlemssjanser negativt. På grunn av situasjonen i Ungarn og Polen er EU mer skeptiske til å ta inn land som ikke respekter de grunnleggende kriteriene for medlemskap. I dag prøver de å finne sanksjonsmuligheter for disse landene, men det er vanskelig, sier Rieker.

Hun viser til at EU nylig avviste Ungarns søknad om økonomisk støtte etter koronakrisen.

– De har fått søknaden sin avvist fordi de ikke respekterer EUs grunnleggende verdier. At det er land i EU som beveger seg i en mer autoritær retning virker heller negativt enn positivt på Tyrkias sjanser for å bli EU-medlem. De er redde for at hvis de tar inn flere slike land, fordi de frykter at det kan undergrave hele EU.

Hennika Lillo-Stenberg

Journalist