Er solceller den nye utsikten? − Tror det er en lønnsom investering

− Jeg snakket med noen naboer som fikk solceller på taket, og de sa at dette var så enkelt og greit, så jeg bestemte meg for å gjøre det samme på huset mitt. Jeg har jo en solrik tomt, sier Silje Landa til Rogalands Avis.

Hun bor i en eldre enebolig på Mariero i Stavanger. I desember skrev hun kontrakt om å få solcellepanel fra Otovo montert på hustaket, og nå er Kvaleberg Elektro i full gang med å montere solcellene.

Landa skal få solceller på halve taket, uten batteripakke. I Tibber-appen kan hun følge med på hvor mye strøm panelene produserer, og overskuddsstrømmen kan hun selge tilbake i nettet og slik få penger til gode hos strømselskapet.

− Jeg har to tenåringer i et stort hus, og vi har ofte besøk, så det går en del strøm. Jeg har blitt fortalt at solcellene vil dekke ca. 25 prosent av strømforbruket vårt. I tillegg har jeg to varmepumper, sier Landa.

− Kanskje en attributt på linje med utsikt og solforhold?

Dette har kostet henne om lag 180.000 kroner, som hun har betalt med oppsparte midler. Foreløpig håper hun å unngå å måtte finansiere solcellepanelene med lån, men hun vet det finnes miljølån hun kan få. Videre kan hun søke Enova om støtte etter at solcelleanlegget er ferdig montert.

− Jeg tror dette er en lønnsom investering, både med tanke på strømregningen, men også for økt verdi på huset, sier Landa.

Guro Elgheim Sivertsen, direktør for bærekraft i Sparebank 1 SR-Bank, er på befaring hos Landa sammen med blant andre Otovo og Kvaleberg Elektro. Hun sier at SR-Bank ser tydelig at det er en økende interesse for energieffektiviserings- eller produseringsløsninger for bolig. Det mener hun er bra både fra et bærekraftsperspektiv og et forbruker-økonomisk perspektiv.

− Akkurat hvor stor verdiøkning du kan forvente ved montering av solceller, er det vanskelig å sette tall på, i og med at det er så mange ting som spiller inn på verdien på en bolig. Kanskje dette kan ses på som en attributt på linje med utsikt og solforhold, sier Elgheim Sivertsen til RA, og fortsetter:

− Jeg har selv nylig kjøpt nytt hus, som har vannbåren varme med bergvarmepumpe, og jeg tror egentlig ikke det ville vært aktuelt for oss å kjøpe et hus uten noen form for energispareløsning, eller i alle fall potensial for å enkelt sette inn noe.

Tredoblet etterspørsel: − Betales ned på 12 år

Andreas Thorsheim, administrerende direktør i Otovo, forteller at det en vanlig med en «smitteeffekt» i nabolag der ett hus har fått solceller. Da henger fort andre naboer seg på også. Og solcelle-produsenten ser en enorm etterspørsel etter produktene deres:

− Vi opplevde tredoblet etterspørsel fra 2021 til 2022. Under strømkrisen har vi fort gått fra å være nisje til «allemannseie». Stavanger-regionen vært et av områdene i Norge vi har sett størst vekst, sier Thorsheim til RA.

Han forklarer videre at solcellepanelene deres kan produsere strøm fra kun vanlig dagslys, selv om direkte solstråler er mest effektivt. Det kan sammenlignes med at du får brunfarge i ansiktet i overskyet vær, men det er lettere å bli solbrent i direkte sollys.

− Solforhold og strømpriser er avgjørende hvor fort solcelleanlegget er lønnsomt. Et typisk norsk anlegg betaler seg ned på rundt 12 år med gjennomsnittlige strømpriser, sier Thorsheim.

− Måtte hive oss på solcelle-toget

Otovo leverer kun solcellepanelene, så er det lokale bedrifter som monterer dem. De samarbeider med mellom 40 og 50 bedrifter i landet. Hos Landa på Mariero er det altså Kvaleberg Elektro som gjør monteringsjobben.

− Vi har samarbeidet med Otovo et halvt år og hatt rundt 15 oppdrag. Grunnet litt leveranseutfordringer, har vært litt rykk og napp nå i starten, men vi tror på flere oppdrag framover. Vi tenkte at vi bare måtte hive oss på solcelle-toget, sier elektroinstallatør Geir Lund til RA.

HMS er viktig ved motering av solceller, siden arbeidet foregår oppe på tak og med utstyr som skal produsere og føre elektrisitet. Det er installatørene som er ansvarlige for sikring av sine ansatte.

Miljølånene går til solceller og varmepumper

SR-Bank tilbyr kundene miljølån. Bærekraftsdirektør Elgheim Sivertsen kan fortelle RA at de har utbetalt 130 miljølån hittil, og at mer enn 95 prosent av disse går til solcelleanlegg.

− Gjennomsnittlig lånebeløp ligger rundt 200.000 kroner. Maksimal nedbetalingstid på miljølånet er 10 år, sier hun.

Også Den Gule Banken Sandnes Sparebank tilbyr det de kaller «grønt energilån». Med dette lånet kan kundene låne opp til 250.000 kroner til energieffektive tiltak til en rente på 0 prosent ut 2023. Gjennomsnittlig låner kundene 110.000 kroner, med nedbetalingstid på opptil fem år.

− I starten så vi en høy etterspørsel, og 30 prosent av våre miljølån ble utbetalt i oktober 2022, mens de resterende lånene har blitt betalt ut det siste halve året. Det er mindre fokus på strømprisene i media, og inflasjonen vi opplever påvirker nok investeringsmulighetene til folk, sier banksjef for personmarked Lene Nevland Sivertsen til RA.

− De fleste av våre miljølån går til å installere varmepumpe. Siden dette er en rimeligere investering enn solceller, har flere mulighet til å gjennomføre dette tiltaket. Vi ser likevel at flere og flere vurderer og snakker om solceller som et alternativ, men den store etterspørselen til banken har latt vente på seg, sier hun videre.

Nevland Sivertsen minner om at dersom du monterer solceller kan du få inntil 47.500 kroner i støtte fra Enova.