Nyheter
- En stor overraskelse
Røyken-ordfører Rune Kjølstad (H) trodde de bare utredet en plan B. Men traseen som i går ble foreslått for ny fjordkryssing, går gjennom marka i hans kommune.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Selv om kommunens egen planavdeling har bistått veivesenet med besiktigelser i marka, var han like overrasket som sin ordførerkollega i Hurum da konseptvalgutredningen (KVU) for kryssing av Oslofjorden ble overrakt samferdselsministeren i går.
I stedet for å krysse fra Filtvet sør på Hurum og over til Vestby i Akershus, går utvalget inn for en trasé til Håøya via Krokodden, noen kilometer på Røykensiden av kommunegrensa. Selv om denne løsningen er langt dyrere enn et nytt tunnelløp under fjorden, er den Statens vegvesens foretrukne løsning, i tillegg til enten bru eller tunnel mellom Horten og Moss.
Overrasket
Mens ordfører Monica Vee Bratlie (H) i Hurum er skuffet over valget, er hun overfor Dagsavisen Fremtiden klar på at det likevel er verdt å glede seg over at bruforbindelse anbefales over ny tunnel.
- Mange her har vært svært skeptiske til tunnel etter alle ulykkene som har vært, sier hun.
Partifellen i Røyken, ordfører Rune Kjølstad, fikk enda større julegave enn han hadde trodd.
- Jeg er nok mer fornøyd enn Monika Bratlie, selv om Filtvet-alternativet ville gitt bedre muligheter til å utvikle hele Hurumhalvøya. Ser man inn i glasskula, kan jo kommunegrensene endre seg etter hvert, og det ville gitt oss et bedre internt veisystem her, sier Kjølstad.
Selv lånte han med glede ut kommunens planavdeling underveis i kartleggingen, men trodde ikke det var Krokodden som skulle trekke det lengste strået.
- Vi har ikke fått noen signaler om at dette kunne skje, og jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke så det som realistisk førstevalg, sier Kjølstad.
Miljøfordel
Nå lovpriser han muligheten for to nye bruforbindelser over fjorden - med hans først i køen.
Mens et nytt tunnelløp vil kunne stå klart i 2022, er en bruforbindelse fra Buskerud til Akershus foreslått ferdig i 2026.
Kjølstad er opptatt av flere fordeler ved bru, blant dem miljøfordelene ved at syklister og kollektivreisende også kan benytte veien, samt mindre utslipp ved å slippe tunnelens bratte bakker.
I Moss har en egen aksjonsgruppe gått imot den andre nye bruforbindelsen, blant annet på grunn av frykt for rasering av tur- og naturområder.
- Dette er ingen god dag for Moss. Saken har tvert imot blitt mer alvorlig, sier beboer Gisle Haakonsen, en av frontfigurene i aksjonsgruppen «Nei til fjordkrysning via Jeløy».
Kjølstad erkjenner at det kan være delte meninger også i Røyken.
- De som bor i områdene som blir direkte berørt, er nok mer kritiske. Men en mulighet vi har sett, er overgang fra bru og direkte inn i tunnel, da vil det jo ikke være noen biler oppe i dagen i det hele tatt, sier ordføreren.
I så fall er de negative konsekvensene få, mener han. En kobling mellom riksvei 23 og E6 vil gjøre veien over halvøya seks kilometer kortere, noe som også er positivt i hans øyne.
Anders Jordbakke, Statens vegvesens prosjektleder, sier de har tatt hensyn til miljøet i sin vurdering.
- Et av kravene vi har satt, er at vi ikke skal ha varige inngrep i store vernede områder, som for eksempel på søndre Jeløy.
- Hva med små vernede områder?
- Der har vi mer fleksibilitet.
Vegvesenets utredning konkluderer med at en fast bruforbindelse mellom Moss og Horten må gå via en tunnel før man når fastlandet. Inngangen til denne tunnelen vil være på kunstige øyer på hver side av fjorden.
- Det er en kostnadskrevende løsning, men det er det som må til hvis vi skal unngå inngrep i landskapsvernområdet, sier prosjektlederen.
Vil velge det nyttigste
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sier han har stor forståelse for at folk er skeptiske, men understreker at det viktigste er å finne en best mulig løsning for fellesskapet.
- Ingen enkeltpersoner vil ha vetorett dersom dette kommer samfunnet til stor nytte. Jeg tror ikke alle vil være fornøyde, men det er viktig at vi ender opp med en løsning som gagner flest mulig. Det er jeg overbevist om at vi vil klare, sier han.
I sin tale røpet han at det allerede før den politiske prosessen har vært et enormt engasjement for prosjektet.
- Den mengden henvendelser vi har fått av ideer og tilbakemeldinger viser at dette er noe som betyr mye for mange, sa han.
En bru vil koste betydelig mer enn en tunnel. Det er beregnet at regningen havner på et sted mellom 35 og 60 milliarder kroner, mens en tunnelforbindelse anslås til mellom 15 og 25 milliarder kroner. Ny bru fra Hurum til Drøbak vil koste rundt 13 milliarder kroner, mens et ekstra tunnelløp vil koste 3,4 milliarder kroner.
Likevel foreslår utvalget altså at en bruløsning er gunstigst på sikt her.
- Selv om det koster mye, er alle alternativene samfunnsøkonomisk positive, selv om de koster mye å gjennomføre, sier Ketil Solvik-Olsen.