En stolt kvakksalver og giktlege

Kvakksalverforordningen fra 1794 forbød «Kloge Mænd eller Qvinder» å behandle sykdom. Kvakksalver kommer fra nedertysk kwakkeln, å svindle, og zalver, salve. Men bruken av kvakksalverbegrepet var på norsk ikke bare negativt. All uautorisert behandling av syke var heller ikke til skade, mente Indredepartementets Medicinalkontor i 1865. De mente forbudet krenket «den naturlige Frihed» og at den hvilte på en feilaktig antakelse at alle ikke-leger var uvitende og satte syke i fare. I 1871 ble det åpnet opp for at flere kunne drive medisinsk behandling uten formell legeutdanning.

Johan Bodin hadde yrke kvakksalver og lege i Arendal i folketellingene i 1865 og 1875. I 1869 ble han dømt til å betale barnebidrag til sin fraskilte kone Elisabeth. Da Fredrikshalds Fattigkommisjon etterlyste ham i 1874 for å innkreve pengene, så skrev de at han «reiser omkring og helbreder for Gigt». Krangelen mellom ektefellene nådde avisene, og handlet ikke bare om tapt kjærlighet, men også kamp om den uautoriserte legebedriften. I 1867 satte Johan Bodin inn en notis i Christiania Intelligentssedler, der han mente ekskonas krav om barnebidrag skyldtes at mistet sine kunder, og at hun annonserte i hans navn.

Gjennom 1870- og 1880-tallet annonserte Bodin i landets aviser for sitt «Sikkert og ufeilbarlig Middel mod Gigt». Han skrev at han selv hadde vært lidende av gikt i åtte år, men solgt middelet i tolv og befridd «mange Hundrede af mine Medmennesker fra bemeldte smertelig Sygdom». Men middelet skulle ikke bare kurere leddsmerter, men også hjelpe mot kramper, kolikk, koldfeber og alle beslektede sykdommer som hodepine, tannpine og susing i ørene. Giktstivheten skulle forsvinne på noen uker, «og naar man en Gang er kurerte, saa varer det Gode i flere Aar». Med reklamen fulgte anbefalinger fra flere helbredede.

I februar 1885 holdt Bodin til i skredder Hagens gård på Hammersborg torg 13. Her reklamerte han nå for at han ikke bare kurerte gikt, men også astma og tæring. Interesserte kunne møte i andre etasje mellom klokka 10 og 12 og mellom 14 og 16. Virksomheten gikk lenge godt. Hva slags remedier og medisiner han brukte kommer ikke fram av annonsene, men i 1889 ble han anmeldt av Apotekerforeningen for ulovlig handel med legemidler. Saken kom opp i Kristiania byrett i begynnelsen av februar 1890, hvor det ble avsagt en Politirettsdom.

Bodin ble dømt til tjue kroner bøter til Kristiania bykasse. Han erkjente i saken at han som levevei solgte flasker med «Mixtur som Middel angivelig mod Gigt» for tre kroner flaska, og liktorplastere som han kjøpte inn fra apotekene og igjen solgte med en betydelig fortjeneste. Miksturen var under betegnelsen Arcana, eller hemmelige legemidler, som apotekene hadde enerett på å selge.

Men Bodin ga seg ikke. 28. februar annonserte «Privatlæge J.J. Bodin» for sitt middel mot gikt og astma, som han kunne sende over hele landet for 25 kroner. Han holdt nå til i Gunnerusgate 10, hvor interesserte kunne møte ham i kontortiden. 1. mars ble Bodin ført i Byrettens mulkteprotokoll. Han vedtok å betale åtte kroner til statskassen for overtredelse av Kvakksalverloven fra 1871. Samme dag annonserte han på nytt med «Nogen personlig Konsultation er ikke nødvendig» for å få medisin.

Året etter dommen for kvakksalveri hadde han forbedret yrkestittelen. I folketellingen fra 1891 bodde han som enslig losjerende frilege og homøopat i Mølleveien. Bodin fortsatte å annonsere. I 1894 bodde han i Revierstredet 5 i Kristiania, men nå innhentet også sykdommen ham. I 1898 døde han av alderdomssvakhet på fattighus i Halden.