Verden

En milliard tonn mat gikk i søpla i 2022:– Altfor, altfor mye!

Verden kaster på samlet basis mat verdt tusen milliarder dollar i året, mens hundrevis av millioner sulter.

En søppeldynge.
Nesten en femtedel av all mat kastes på verdensbasis.
Publisert Sist oppdatert

783 millioner mennesker rammes av sult hvert år, og 150 millioner barn under fem år lider av veksthemning på grunn av feilernæring.

Dette kommer fram i en ny rapport lagt fram i slutten av mars, utarbeidet av den ideelle organisasjonen Waste and Resources Action Programme (WRAP) i samarbeid med FNs miljøprogram.

I tillegg påpeker rapporten at matsvinnet alene står for mellom 8–10 prosent av klimagassutslippene, og at områdene brukt for produksjon av mat som går i søpla, utgjør nesten 30 prosent av verdens dyrkbare jord.

Til sammen betyr dette at 19 prosent av all mat ender opp som søppel.

Millioner går sultne

I en video lagt ut sammen med rapporten, påpeker FNs miljøprogram at det er i verdens storbyer det største potensialet for forbedring ligger.

I rapporten forklares det med at det i byer kreves en mer komplisert infrastruktur for å få til blant annet matgjenvinning.

– I dag går millioner sultne, samtidig som mat kastes verden over. Ikke bare er dette en utviklingskrise, men det går også unødvendig ut over, og gjør betydelig skade på klimaet og naturen, sa lederen i FNs miljøprogram, Inger Andersen, ifølge The Guardian.

For å nå målet om en halvering av matsvinnet innen 2030 er man nødt til å fokusere på samarbeid og internasjonale lovverk, heter det i rapporten. Det står videre at G20-landene har en særlig mulighet til å bane vei for dette, og at de med sin økonomiske og politiske innflytelsesmakt har et ansvar for å gjøre noe med problemet.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

På hjemmebane

Ifølge matsvinnutvalget, som kom med en rapport om matsvinn her til lands tidligere i år, kaster vi så mye som 450.000 tonn mat i året i Norge. Forbrukere og husholdninger står for omtrent halvparten av dette.

Den norske rapporten kom med en rekke anbefalinger for å få bukt med matsvinn i Norge. En av anbefalingene innebærer blant annet å innføre et aktsomhetskrav for både offentlige og private aktører. Dette betyr at virksomheter vil bli lovpålagt å identifisere i hvilket ledd matsvinnet i deres virksomhet oppstår, legge konkrete handlingsplaner, for å så rapportere resultatene.

Det foreslås også et formelt krav til butikkene å prise ned varer som nærmer seg holdbarhetsdato.

En annen anbefaling er krav om donasjon av mat fra mat- og sjømatindustri og grossister. Donasjonene vil gå til tjenester som Matsentralen, som videre distribuerer mat til utlevering for de som trenger det, hos for eksempel Frelsesarmeen.

Ingrid Kleiva Møller, fagansvarlig for mat i Framtiden i våre hender, satt i matsvinnutvalget som står bak den norske rapporten. Hun synes de internasjonale tallene over hvor mye mat som kastes er trist å høre om.

– Det er altfor, altfor mye! Det er trist nok å tenke på all arbeidsinnsatsen og ressursene som går med på å produsere mat som bare blir kastet. Når så mange sulter, og matkøene også her i Norge blir lengre, er det en fullstendig katastrofe at så mye spiselig mat bare går i søpla, sier Møller.

Ingrid Kleiva Møller smiler med et vann i bakgrunnen.
I rapporten til Matsvinnutvalget står det at Norge har et mål om å halvere matsvinnet fra 2015 til 2030. Vi har et godt stykke igjen, mener Ingrid Kleiva Møller.

Må bruke opp restene

Hun har tidligere sagt til Dagsavisen at det ikke er riktig å legge alt ansvaret på enkeltindivider i husholdninger, men at vi må se nærmere på både matkulturen, og hvordan matbransjen setter premissene for hvordan vi handler mat.

– Vi må bli flinkere til å ikke kjøpe for mye mat, og til å bruke opp restene. Men det er helt klart at dette også er et systemproblem som må løses med politikk: Det må koste matbransjen mer å kaste mat, sier hun.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sa ved overrekkelsen av rapporten at de nå skulle se på hvordan anbefalingene kan gjennomføres.

– Nå har utvalget kommet med forslag til matkastelovgivning, et forslag vi skal se nøye på og vurdere videre. Vi skal nå sette oss godt inn i rapporten og legge opp en prosess for å best mulig følge opp utvalgets anbefalinger. Vi ser fram til å ta fatt på dette arbeidet, sa Bjelland Eriksen om rapporten.

Les også: Fattighuset mangler mat – må stenge i påsken

Les også: – Aldri vært mer umusikalsk å kaste mat

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS