En måned etter skytingen: – Mange av oss vil være påvirket livet ut

Natt til 25. juni ble to personer drept og 21 personer skadet i skytingen mot utestedene Per på hjørnet og London Pub i Oslo. Hendelsen skjedde rett før den årlige Pride-markeringen.

Mandag er det en måned siden hendelsen som har satt sterke spor hos mange.

– Støttegruppa etter 22. juli forteller at mange sliter fortsatt, 11 år etter, og mange av oss vil nok fortsette å være påvirket etter 25. juni i en eller annen grad livet ut.

Det sier Inge Alexander Gjestvang, leder i Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI).

– Folk i det skeive miljøet ble ikke redde over natta den 25. juni – mange av oss har opplevd og opplever mobbing, hat, trusler, vold og trakassering og andre ting som begrenser våre liv. Selv om det er synd at det må terror til før storsamfunnet anerkjenner minoritetsstress som et aspekt ved skeiv psykisk helse, er det definitivt på tide, sier han.

Skulle være proaktive

21 personer ble fysisk skadet under masseskytingen, men det er enda flere som er berørt av hendelsen. Nylig ble det kjent at 33 av disse har fått avslag på søknad om bistandsadvokat. På en pressekonferanse fredag fortalte politiet at flere har anket og noen avslag er omgjort.

Politiet har hatt flere møter med tingretten og bistandsadvokater, skriver NTB.

– Det gjøres fortløpende vurderinger og behandlinger av anker på avslag, sa politiadvokat Børge Enoksen under pressekonferansen.

Sosial og ambulant akuttjeneste (SAA) har vært i kontakt med 200 personer som har vært berørt av hendelsen, ifølge NRK. SAA fungerer som sentralt psykososialt akutt kriseteam i Oslo.

– Helse- og omsorgsdepartementet var tidlig på banen og ba kommunene ruste seg for ivaretakelse av berørte, og da regjeringen møtte skeive organisasjoner en uke etter terroren sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol at kommunene skulle være proaktive og at de av oss som var berørt skulle be om hjelp og kontakte fastlege, sier Gjestvang til Dagsavisen.

Bekymring

Selv om myndighetene har bedt kommunene være proaktive og oppsøke de skeive organisasjonene for å informere om sine tilbud, erfarer FRI at mange selv har måttet ta kontakt for å melde fra at de er berørt.

Gjestvang har tidligere uttrykt bekymring for oppfølgingen til de berørte i etterkant av hendelsen. Da ba han myndighetene sette av tilstrekkelig med midler til kommunenes helsetjenester og sørge for at ingen pårørende og berørte faller utenfor.

Det har regjeringen ingen planer om i dag.

– Basert på de dyrekjøpte erfaringene ofrene, pårørende og berørte etter 22. juli sitter med når det gjelder psykososial oppfølging og ettervern burde regjeringen sikre at kommunene har det de trenger av ressurser og kompetanse for å følge opp de av oss som trenger det. Et av de klare funnene fra 22. juli-kommisjonen var at det var variert kvalitet på oppfølgingen som ble gitt i etterkant, og vi bør ikke gjøre samme feil flere ganger, sier Gjestvang.

Kan slite over lengre tid

Spesialist i klinisk psykologi Atle Dyregrov forteller at reaksjonene etter en terrorhendelse vil kunne fortsette over lengre tid jo sterkere den berørte oppleve det. Han jobber ved både Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen og Klinikk for krisepsykologi.

– Noen sliter over lang tid, fordi slike hendelser kan reaktivere tidligere traumer eller tap, eller fordi de har en personlighetstype som gjør at de isolerer seg og ikke mottar mye støtte fra andre. Andre legger fortere slike hendelser bak seg og engasjerer seg raskt i jobb eller fritidsaktiviteter som hjelper dem å skape distanse. Reaksjonene avhenger også av hvor nært de var dem som døde, hvor sterkt de opplevde seg i fare og hvor sterke sanseinntrykk de tok inn, sier han.

Blant de vanligste reaksjonene etter en traumatisk hendelse er:

• Søvnproblemer
• Følelser av utrygghet
• Depresjon
• Minner og bilder fra tidligere traumatiske hendelser

Ifølge Dyregrov vil mange berørte oppleve at tankene kretser omkring det som har skjedd i minst en uke i etterkant, uten at de kan kontrollere det. For mange kan livet normalisere seg raskt igjen etterpå, mens noen andre vil trenge mer hjelp til å håndtere dette.

– Hvis reaksjonen gjør at de ikke er i stand til å fungere i hverdagen, som når det går utover jobb, skole og sosial kontakt og når personen isolerer seg og blir annerledes, bør de oppsøke helsetilbudet som finnes der de bor, sier han og fortsetter:

– Når vi snakker om traumatiske opplevelser, pleier vi å si at hvis man fortsatt sliter mye etter den første måneden, bør man oppsøke hjelp. Det finnes gode hjelpemetoder, inkludert det som en kan lære for å selv bidra til å dempe reaksjoner. Spesielt kan dette hjelpe når gjenopplevelser og bekymring preger hverdagen.

– Vær en støtte

I tillegg til profesjonell oppfølging er det ting en selv kan gjøre for å bearbeide traumene. Dyregrov sier at det er god støtte å være med og prate med de som har vært i samme eller tilsvarende situasjon. Man kan også velge vende tidlig tilbake til jobb og hverdag, møtt med forståelse hos kolleger.

– Selv om det ikke er lett, så kan en også bestemme seg for at hendelsen ikke skal prege en framover, og ta en avgjørelse: «Identiteten min skal ikke være bare det som har skjedd med meg. Han som gjorde dette skal ikke få ødelegge mer enn han har gjort». Da legges grunnlag for en best mulig framtid, sier han.

På spørsmålet om hva de som står nær de berørte kan gjøre for å hjelpe, svarer psykologen:

– Vær en god venn, vær der og vær en støtte over tid hvis de har behov for å snakke om det. Det er spesielt viktig å passe på at de ikke isolerer seg og invitere til å være sammen. Spør hvordan du kan være til støtte.

Glemt

– Saken dominerer ikke nyhetsbildet på samme måte som i den første tiden. Kan dette gjøre at skeive og berørte føle seg litt glemt?

– Det er en del som kjenner seg litt sviktet fordi vi glemmer så fort hva som har skjedd. Livet går videre for oss, mens de fremdeles tenker på det. Vi som har sett hendelsen på avstand i media forstår ikke godt nok de som har vært midt i situasjonen. Det er derfor man trenger sosial støtte fra venner og familie som varer over tid, og som ikke blir borte etter kort tid.

FRI-leder Inge Alexander Gjestvang håper at alle berørte uansett grad får tilbud om hjelp, det være seg juridisk eller psykologisk hjelp.

– Manglende oppfølging og behandling av traumer kan føre til at folk ikke makter å stå i utdanning, arbeidsliv eller hverdag for øvrig – og selv om det koster litt å berge liv er det ingenting mot prislappen på når et menneske går til grunne, både for den det gjelder og ikke minst for resten av samfunnet, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen