Eldre er «yngre»

INTERVJUET

Hvem: Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet

Hva: Norges forskningsråd avholder et møte på Litteraturhuset i dag om eldrebølgen

Du er en av innlederne på Forskningsrådets konferanse om eldre, sammen med blant andre Kristin Clemet fra Civita og Erling Holmøy fra Statistisk sentralbyrå. Prognosene er at vi vil få færre yrkesaktive for hver pensjonist i årene som kommer. Velferdsstaten er under press. Forskning tyder på at mye kan gjøres hvis flere står lenger i arbeid og de eldre holder seg friskere i lengre tid. Hvorfor har du valgt å ikke bare komme med elendighetsbeskrivelsene, Camilla Stoltenberg?

- Utgangspunktet mitt er en kronikk i Dagens Næringsliv der Vegard Skirbekk beskrev at de eldre i Norge og Nord-Europa er «yngre» enn før. De husker bedre og fungerer bedre. Hvor godt vi eldes betyr mer enn hvor gamle vi er.

- Hva er årsaken til det?

- Det viktigste er et godt samfunn. At folk har god helse og god utdanning. Her kommer forebygging inn gjennom alt fra vaksinasjonsprogrammer til et godt helsesystem for alle. Det viktigste er at vi har et velferdssamfunn som fungerer. At vi har samfunnsmessige forhold som gjør det mulig å gjøre gode individuelle valg. At folk ikke sliter seg ut i yrkene sine, og at de ikke får alvorlige sykdommer som kan unngås. Forebygging er viktig. Fortsatt dør folk av hjerte- og karsykdommer og kreft. Men de gjør de gjør det senere enn før.

- Hvordan ligger Norge an når det
 gjelder antall eldre?

- Alderen sier ikke så mye om hvor god fysisk eller mental helse vi har, eller hvor lenge vi kan være aktive i jobb. I mange land i verden med en yngre aldersfordeling, er befolkningen funksjonelt eldre. Fordi den voksne befolkningen ofte har lav utdanning og dårlig helse. I India har de den kronologisk yngste befolkningen i verden. Men de er på tredje plass når det gjelder funksjonell alder. Det vil si at de har flest barn og unge i verden i forhold til folketallet, men at sykeligheten likevel er stor. USAs befolkning er fjerde yngste i verden, men funksjonelt på førsteplass. Sør-Europa ligger dårlig an på begge skalaene. Med en ung befolkning har man et fortrinn, men det er ikke nok.

- Så Norge har en ulempe, fordi vi blir så mange gamle?

- Ja, men den ulempen er ikke så stor hvis den gamle befolkningen holder seg ung i kroppen og mentalt ung.

- Hvorfor er utdanning så viktig for helsen?

- For det første er det felles bakenforliggende faktorer. De land som er i stand til å gi befolkningen en god utdanning, er også i stand til å gi den et godt helsetilbud. I disse samfunnene er arbeidslivet mer regulert og jobbene mer skånsomme. I tillegg gir utdanning større frihet og større kontroll over eget liv. Da er man både tankemessig og kunnskapsmessig bedre utrustet til å ta gode valg.

- Og da kan vi bli de positive, spreke gamlingene vi håper å bli alle sammen. Eller kanskje allerede er?

- Fysisk aktivitet har man nytte av uansett når man begynner med det i livet. Gjennom hele livet kan man bli sterkere, få bedre kondisjon og bedre balanse. Det har mye å si for funksjon og overlevelse.

- Så man behøver ikke å være som de som gjør Birkebeineren på beina, ski eller sykkel. Eller helst alle tre?

- Nei da. Det hjelper å gå i trapper i stedet for å ta heisen, gå til postkassa selv - i stedet for å la andre gjøre det. Eller prøve å reise seg opp ved egen hjelp i stedet for å bruke armlenet.

- Jo sterkere vi er, jo mindre er sjansen for at vi en gang må rulles framover?

- Det gjelder å tenke på det før man blir gammel. Det spiller en stor rolle hvordan man lever nå.

- Tenker du selv på at du skal holde deg i fysisk form?

- Ja, jeg er glad i gå på ski og løpe. Jeg prøver også å utnytte de små anledningene for eksempel ved å ta trappene til møter.

ester.nordland@dagsavisen.no