Nyheter

Eksplosiv medlemsvekst etter skrekkrapporten: – Det vil gå bra med kloden

Etter at FNs klimarappoert ble lagt frem mandag, har nye medlemmer strømmet til Miljøpartiet de grønne (MDG). Partileder Une Bastholm gleder seg over tallene, men mener dette viser at folk er skremt, og at politikerne må ta klimakrisen på alvor.

Leder i MDG og stortingsrepresentant Une Bastholm
Leder i MDG og stortingsrepresentant Une Bastholm.
Publisert Sist oppdatert

Hvem: Une Bastholm (35)

Hva: Stortingsrepresentant og leder av MDG.

Hvorfor: Gleder seg over enorm medlemsvekst etter at FNs klimarapport ble lagt frem mandag.

Dere er skikkelig i vinden om dagen, med over 1.600 nye medlemmer rett etter at klimarapporten ble lagt frem. Hvordan tolker du de tallene?

– Det er helt utrolige tall. Det forteller at mange er skremt av Klimarapporten. Og mange har gått fra frykt til å ville gjøre noe med klimakrisen. Rapporten er også en klar beskjed til norske politikere, at de må ta dette innover seg, og bruke frykten til å gjøre noe. Grunnen til at jeg selv ikke ligger våken om natten er at jeg prøver å gjøre noe med klimakrisen.

Rapporten er også en klar beskjed til norske politikere, at de må ta dette innover seg, og bruke frykten til å gjøre noe

Une Bastholm, MDG

Dere tar i bruk kraftig lut. På grensen til skremselspropaganda, mener mange om en skal tro de mange kommentarer som kommer dere til del etter en tweet eller en Facebook post. Er dere fanatiske, eller tør dere der de andre partiene nøler?

– Jeg tror at det å være så tydelig på at vi har en krise, er noe vi ikke har vært vant med i Norge. Ikke siden 2. verdenskrig har vi hatt noe så alvorlig hengende over oss. Koronakrisen er peanøtter i forhold til hva klimakrisen betyr for dagens unge. Klimakrisen vil gi varige endringer i det europeiske samfunnet, med økt spenning i demokratiene. For Norges del er konsekvensene mer flom, ras og skogbranner. Vi prøver ikke å skremme noen, men forteller hva som er sant, og hva vi kan gjøre. Og det er politikernes ansvar. Elefanten i rommet er oljeproduksjonen. Norge luller seg inn i at olje er bra for verden. Det var det i forrige århundre, men ikke nå. Nå er det et problem. Når vi snakker om røykeloven nå, så tenker vi at hvordan var det mulig å tillate røyking innendørs så lenge som vi gjorde. På samme måte vil vi se på oljeproduksjonen om noen år.

– Ikke skal vi spise kjøtt, ikke skal vi kjøre diesel eller bensinbil. Dere vil ha kjøttkaker bort fra middagsmenyene på sykehjemmene, trær og planter må vike for røde sykkelfelt, fritidsbåter skal bli elektriske, vi skal fly mindre, og vi skal ha dårlig samvittighet om vi nyter et par dager med over 30 varmegrader i et ellers kaldt land. Hva slags parti er dere egentlig?

– Mye er satt på spissen, som forbud mot kjøttkaker på Oslos sykehjem. Det er slik det blir gjenfortalt av våre motstandere.. De vil gjøre oss stygge og slemme for å slippe å snakke om hva vi kan og må gjøre. Klimaendringen skjer raskt, men politikerne er trege til å gjøre noe med det.

Dere mener at årets valg blir et klimavalg, og du skriver på twitter at Klimarapporten gjør deg livredd. Er det håp om å redde kloden, eller er løpet kjørt?

– Det vil gå bra med kloden. Men klimaendringene har store konsekvenser for millioner av mennesker. Men det er viktig å lytte til forskerne. Noen vippepunkter har vi allerede overskredet, som fører til at vi får mere ekstremvær. Det er håp hvis alle prøver å være ledestjerner og feie for egen dør.

– Norge er en liten brikke i verden oljeproduksjon. Hvorfor skal vi kutte ned på forbruket, når resten av verden ikke gjør det. Våre kutt monner vel egentlig minimalt? Eller?

– Det er utvinning som er debatten. Klimakrisen er globalt, hvor alle tonn med utslipp teller like mye, enten det er i Kina eller i Norge. Norge er verdens 7. største eksportør av utslipp, og vi har tjent oss rike på olje og gass. Norge har høye utslipp per hode, og vi reiser og forbruker mye. Men det er viktig at alle land bidrar. Alle kan gjøre mye, men politikerne må legge til rette, og gjøre det lett å leve miljøvennlig og dyrere å forurense.

– Dere ligger an til å få flere representanter på Stortinget i neste periode. Hvordan vil folk merke at dere er der?

– Det vil merkes veldig fort at Norge får en ny klimapolitikk. Får vi innflytelse vil det bety at Norge vil slutte å lete etter olje og gass, og at vi vil få et oppsving i grønn industri.

– Nok snakk om politikk og klima. Vi må ta noe «alvorlige og seriøse spørsmål» også. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Åsne Seierstads «To Søstre». Det ble en veldig personlig bok for meg. Jeg leste den i samme periode som vi hadde debatten om IS-kvinnene her hjemme. Da var jeg forbannet på norsk politikk, som ikke ville sikre barnas beste.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Ligge uthvilt på gulvet og leke med ungene mine, og tulle så de ler høyt.

– Hvem var din barndomshelt?

– Skuespilleren Will Smith. Han var veldig morsomt. Hadde plakater av ham på rommet.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det er det samme som fort er en styrke også. Jeg lever meg veldig inn i ting, noe som betyr at jeg også lett blir distrahert, men også veldig til stede.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drikker jeg rødvin med gode venner, men det skjer sjelden for tiden med små barn i huset.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?

– For klima, dyrevern, en human flyktningpolitikk, naturen, og mot rasisme.

– Er det noe du angrer på?

– Jeg er av og til for direkte mot folk. Det som kan sies på en fin måte, kan bli sagt litt brått. Men jeg liker å snakke sant og direkte.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Dattera mi på tre måneder.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!







Powered by Labrador CMS