Ekspertgruppe: Økt barnetrygd kan halvere barnefattigdom

Etter anbefalinger fra ekspertgruppen som ble satt ned i 2022 av regjeringen for å bekjempe familiefattigdom, har leder av Nordland Arbeiderparti, og stortingsrepresentant for familie- og kulturkomité, Mona Nilsen, fremmet et forslag om å doble barnetrygden og legge til skatt, samtidig ønsker hun å kvitte seg med foreldrefradraget.

Forslaget lover å redusere antall fattige barn i Norge med over 50 prosent.

– Vi ser jo også at det kan være en sosial arv her, barn som lever i fattigdom får større problemer også i voksenlivet og tar det med seg videre til sine barn igjen. Så det er ikke i tvil om at det er en rød tråd som kan prege dem resten av livet, også når de skal bli foreldre. Å gi foreldrene en mulighet til å faktisk få bedre økonomi er det aller viktigste vi gjør for å utjevne de store forskjellene og fattigdom, mener hun.

Nilsen har nå fremmet forslaget til Nordland Ap for å programfeste forslaget, og i tillegg til det har hun fremmet forslaget til Stortinget.

I dag ligger barnetrygd på 21.182 kroner per barn som er under seks år. De med barn over seks år til atten år mottar 15.720 kroner per barn årlig.

De som har minst sitter igjen med mer

Nilsen stiller seg bak rapporten til ekspertgruppen som ble satt i gang for å bekjempe barnefattigdom i 2022. Et år senere la de fram en rapport om barn i fattige familier, samtidig som de foreslo dobling av barnetrygd med skattlegging.

Om Nilsen får inn dette forslaget i sitt partiprogram og gjennom Stortinget vil det bety at hver familie får 31.535 kroner per barn årlig, uavhengig av alder.

Dette beløpet er da før skatt, som betyr at man må da skatte av det beløpet slik som vanlig arbeidsgodtgjørelse. I tillegg til dette vil de også fjerne foreldrefradraget.

– Da vil fortsatt barnetrygden være lik for alle barnefamilier før skatt. Den vil likevel være omfordelende fordi familiene som har lavest inntekt vil sitte igjen med mer etter skatt.

Når det gjelder bortfall av foreldrefradraget så er det viktig at familiene sitter igjen med mer penger til slutt, mener Nilsen. Derfor må man sikre at man ikke blir straffet i andre enden.

– Nå kan vi ikke bare sitte og snakke om problemet, det er på tide å vise handlekraft, sier Nilsen.

Ifølge ekspertgruppen vil et slikt grep alene kunne løfte over halvparten av barna ut av fattigdom, og beregningen fra ekspertgruppen viser at denne endringen vil koste 2,4 milliarder kroner.

– Det koster å øke barnetrygden, men med den omleggingen gjennom skattesystemet, så kan du faktisk doble barnetrygden, og kostnaden blir lik om du skulle ha økt barnetrygden med noen hundre til.

– Denne omdelingen vil bety at de som betaler mindre i skatt fordi man tjener mindre vil sitte igjen mer til ungene sine, og det å øke barnetrygden litt og litt vil ikke forandre situasjonen for de familiene som sliter mest, forklarer Nilsen.

Sender ut brev

– Det kan være en femtilapp, en hundrelapp som velter lasset. Det er utrolig viktig at vi setter inn tiltak nå for å øke inntektene til barnefamiliene som sliter, mener Stina Eiet Hamberg, som er spesialrådgiver for barns levekår i Redd Barna.

I 2001 var andelen barn i fattige familier i Norge 3,3 prosent. I dag ligger tallet på over 11 prosent.

Først i 2021, etter at barnetrygden for barn under seks år økte, så man at antallet barn i fattige familier gikk noe ned. Dette fortsatte med en liten nedgang også i 2022. Dette er gledelig, men tallet er fremdeles bekymringsverdig høyt, mener Redd Barna.

– Dette er jo tall fra 2022, og vi har jo hatt en dyrtid hvor levekostnader har økt ytterligere, så vi er jo redd for hvordan situasjonen egentlig er nå, sier hun.

Nå har Redd Barna, sammen med Aleneforeldreforeningen, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Norske Kvinners Sanitetsforening, UNICEF Norge og Voksne for barn, dannet «Nettverk mot familiefattigdom». De har skrevet brev til ulike partiledere, i håp om at de kan gjøre noe med familiefattigdom i Norge.

I brevet skriver de at mer enn 100.000 barn lever i vedvarende lavinntektsfamilier. Denne statistikken fanger ikke opp barnefamiliene som har slitt økonomisk som følge av økte priser, renter og dyrtid i løpet av fjoråret. Ukrainske barnefamilier som har flyktet til Norge siden 2022 er heller ikke tatt med i statistikken.

For enkeltåret 2022 gikk tallene i tillegg opp. I brevet ber organisasjonene om at partiene jobber mot et bredt politisk samarbeid mot familiefattigdom.

– Stor effekt på barnet

Hun forteller at familiene som lever i fattigdom har fått en enorm press på seg nå.

– Det er vanskelig for familiene, rett og slett, å være gode omsorgspersoner når de har så mye press og stress på seg økonomisk. Barna forteller selv til oss at det er skamfullt, det er flaut, det går ut over alt og over alle oppvekstarenaer de befinner seg i, enten det er på skolen eller på fritiden, sier Hamberg.

Hun legger til at forskning viser at barn som lever i fattigdom presterer dårligere på skolen og får dårligere skoleresultater.

– Totalt har det en kjempestor effekt på barnet her og nå, men også muligheten de har som voksne for å komme inn på blant annet arbeidsmarkedet. Derfor er det kjempeviktig at det settes inn tiltak. Vi i Redd Barna mener at vi både skal tenke på konsekvenser her og nå for barna, men vi må også sikrer at familiene får et større økonomisk handlingsrom. Da er barnetrygden det ene tiltaket som vi vet har størst effekt på nettopp å redusere familiefattigdom, sier hun videre.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

– Kan nå FNs bærekraftsmål

Redd Barna er positiv til forslaget som Nilsen nå fremmer.

– Det vil jo bety at familiene vil få et større økonomisk handlingsrom, de vil få en litt bedre økonomi i hverdagen. Det vil kanskje bety at de klarer å fylle kjøleskapet i slutten av måneden, eller betale for et bursdagspresang. Det vil kanskje bety at de kan spare opp sånn at de slipper å ta opp dyre forbrukslån, forteller Hamberg.

Hun legger til at ved å halvere familiefattigdom vil man oppnå FNs bærekraftsmål nummer én som regjeringen er forpliktet til og som sier at Norge må halvere fattigdom innen 2030. Norge er også en av de landene som går i feil retning når det gjelder fattigdom.

– Regjeringen har igangsatt arbeidet med en Stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning; dette er et viktig arbeid som vi støtter, men det går for sakte. Vi er utålmodig på barnas vegne. Deres barndom er her og nå. De politiske partiene klarte å komme sammen under koronapandemien, under Ukraina-krigen, i barnehageforliket og pensjonsforliket. Nå må vi klare å komme sammen i kampen mot familiefattigdommen. Tiltak mot fattigdom vil helt klart koste penger, men samfunnet vil måtte betale en langt høyere pris dersom vi ikke klarer å bekjempe familiefattigdommen, sier hun.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Ordskiftet om fattigdom kan være vanvittig krevende å stå i

Les også: Barnefamilier som leier bolig kommer dårlig ut

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen