Ekspert om helsetoppenes bokutgivelser: – Omdømme og prestisje står på spill

Pandemien er i ferd med å bli en del av fortida etter at samfunnet åpnet igjen. Men evalueringen av hvordan Norge har håndtert pandemien er så vidt i gang. Koronakommisjonens andre rapport om myndighetenes håndtering av pandemien er underveis, men i mellomtiden har både assisterende helsedirektør Espen Nakstad og direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, gitt ut hver sin bok om koronaåret.

«Camilla Stoltenberg – året som aldri tok slutt» er skrevet av NRK-journalist Lilla Sølhusvik. Espen Nakstads bok «Kode Rød» har han skrevet selv. Begge bøkene byr på personlige fortellinger om oppvekst og hverdagsliv, men ulike syn på den samme pandemien, kommer også fram i de to bøkene.

– Det er ikke vanlig at toppbyråkrater og etatsledere gjør dette, sier Cathrine Holst, professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Holst har skrevet bok om eksperter i det offentlige. At toppbyråkrater og etatsledere skriver memoarer og gir ut bøker, har skjedd før, men hun er overrasket over at bøkene til Nakstad og Stoltenberg kom så tidlig i evalueringsprosessen av pandemien og før koronakommisjonen er ferdig med sin evaluering.

– Det er jo et pussig valg av tidspunkt, sier hun.

Samtidig understreker Holst at ut ifra hvor aktive eksperter, byråkrater og etatsledere har vært i offentligheten under hele pandemien, er det ikke fullt så overraskende at de fortsetter å være det nå selv om smitteverntiltakene er over.

– Men hvis noen hadde sagt til meg for et par år siden at to av de fremste helsetoppene i landet skulle gi ut bok før pandemien er over, hadde jeg nesten ikke trodd det, sier hun.

Handler om omdømme for toppbyråkratene

Helsedirektoratet og FHI har vært uenige om mye underveis i pandemien. Mediene har avslørt at de to helsetoppene tilsynelatende har hatt spisse albuer mot hverandre i bekjempelsen av viruset, det ble også bekreftet av Koronakommisjonen, og det blir igjen bekreftet nå gjennom disse to bøkene.

Nakstad hevder overfor NTB at det har vært ulik situasjonsforståelse mellom FHI og helsedirektoratet «om hvor sykdomsfremkallende koronaviruset er» under hele pandemien. I boka skriver han blant annet at FHI ikke ville stille seg bak anbefalinger om for eksempel maksimalt fem personer i sosiale sammenhenger, i oktober i fjor.

«Dermed så det ut til at løpet igjen var kjørt med tanke på å snu den andre smittebølgen i Norge», skriver han.

I Stoltenbergs bok skildres det blant annet at Nakstad ble innkalt til oppvaskmøte med FHI etter et utspill i Dagbladet før skolestart i august 2020 om smittespredning blant barn. Nakstad viste til studier som antydet at barn hadde en større rolle i smittespredningen, det motsatte av hva FHI gjentatte ganger hadde sagt.

I og med at mye av det som står i bøkene til Nakstad og Stoltenberg allerede har blitt fortalt til Koronakommisjonen eller blitt diskutert i offentligheten, tror professor Holst at bokutgivelsene også handler om at omdømme betyr noe, også for toppbyråkrater og ledere i offentlig sektor.

– De har lov til å gi ut bøker, og Nakstad har presisert at dette er hans personlige synspunkter. Om dette er klokt, kan diskuteres, særlig hvis det som kommer kan tolkes som partsinnlegg mot politiske organer, sier Holst.

Kan ha nådd et vippepunkt

Espen Nakstad ble på mange måter en stjerne over natta. Før pandemien var det få som kjente til Nakstad, men brått var han en av landets mest intervjuede og kjente fjes. Ved nyttår ble han kåret til årets navn av både Dagbladet og VG. På kort tid fikk Nakstad høy tillit i befolkningen.

– Han havnet raskt i en unik posisjon med høy tillit. Dette har gitt ham stort armslag, også til å gi ut bok, sier Holst.

Hun er spent på publikums reaksjon på dette. Flere av anmeldelsene av boka er ikke veldig begeistrede, både Dagbladet og VG har gitt terningkast tre.

– Noen anmeldere har gitt uttrykk for at de nå synes det har blitt for mye. Mange har hyllet åpenheten som har vært, at uenigheter mellom eksperter har blitt eksponert i offentligheten, men kanskje er vi nå ved et vippepunkt hvor en del begynner å bli lei av helsetopper som breier seg, tror Holst.

Hun mener det er både fordeler og ulemper med at helsetoppene kommer med bøker så tett på pandemien. Hun regner med at Nakstad og Stoltenberg har gjort nøye vurderinger selv, men forstår om publikum kan ha endra mening fra å være tidvis ukritiske og til å ha hyllet helsebyråkratene, til å nå ha en mer blandet reaksjon.

– Det er bare fint at de driver med folkeopplysning. Det kan også være verdifullt at ekspertvurderinger og konflikter blir eksponert. Men dette viser også at folk med stor makt er opptatt av at deres versjon må fram i alle kanaler. Kanskje burde nå evalueringsprosessen få gå sin gang uten for mye støy fra aktørene selv? Også er det klart det også er omdømme og prestisje som står på spill her.

Forskjellene på FHI og helsedirektoratet

– Det som har foregått mellom helsedirektoratet og FHI kan på mange måter kalles en polarisering av tilnærminger.

Det sier Jörn Klein, professor i mikrobiologi ved fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sør-Øst Norge. Han har ekspertise innen epidemiologi, hygiene og smittevern og har gjennom pandemien vært opptatt av hvordan ulike instanser gir ulike råd.

For Klein har uenighetene mellom Helsedirektoratet og FHI vært tydelige gjennom hele pandemien. Han har hatt innsikt hos begge parter, men opplever at det er mye av diskusjonene og uenighetene som ikke har kommet fram i offentligheten.

At Nakstad og Stoltenberg nå har gitt ut hver sin bok, synes han er merkelig, først og fremst fordi han ikke kan forstå når de har fått tid til dette.

– Det beviser bare at dette har blitt en personlig sak for dem. Det er synd, for vitenskap skal ikke være personlig, sier han.

– Men hva er det egentlig som skiller FHI og Helsedirektoratet?

– FHI har veldig få virusforskere, men er veldig gode innenfor statistikk. Helsedirektoratet derimot, har ikke så mange ansatte, men er trent og utdannet på beredskap og krisehåndtering. Helsedirektoratet har hatt en føre-var-innstilling, som jeg mener er fornuftig, mens FHI har vært mest opptatt av å ikke skape uro i befolkningen, som jeg mener er helt feil. Det er den store forskjellen, svarer Klein.

Da det ble klart at viruset hovedsakelig smittet gjennom lufta, var helsedirektoratet raske med å innføre en føre-var-strategi. Det ventet FHI lenger med å akseptere, mener Klein. Det har ført til at de to instansene har hatt ulike vurderinger på for eksempel om treningssentre skal holde åpent.

– FHI har i mine øyne ignorert at luftsmitte er et faktum, mens helsedirektoratet har tatt i bruk en føre-var-strategi for å unngå situasjoner hvor man puster mye og tett på hverandre.

Savnet eksterne forskere

Klein synes at samarbeidet om krisehåndteringen har manglet én part: uavhengige, kvalifiserte forskere.

– Neste pandemi ønsker jeg å se både FHI, Helsedirektoratet og en gjeng uavhengige forskere sitte rundt et stort rundt bord og diskutere. Vi er flere som har innspill og kommentarer, sier han.

Han mener de ulike instansene ikke har møtt hverandre med respekt i denne pandemien.

– Vitenskap lever av respekt for diskusjon, sier Klein.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Thale Heidel Engelsen

Journalist