Verden
Ekspert: – Da Putin invaderte Ukraina, angrep han også Sovjet
Statsviter Ivan Krastev mener Russlands president Vladimir Putin ødela all «postsovjetisk identitet» da han gikk til fullskala invasjon av Ukraina. Synet deles av den norske forfatteren Sylo Taraku.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Det er over to år siden Russlands invasjon begynte, og russerne er nå på offensiven i det som er beskrevet som et skjebneår i krigen i Ukraina.
Da Russlands president Vladimir Putin ga ordren om å angripe ukrainerne i februar 2022, angrep han også Sovjetunionen, sier Ivan Krastev.
– Før invasjonen eksisterte det fortsatt en slags postsovjetisk identitet, spesielt i Øst-Ukraina. Den tillot menneskene som bodde der å ikke stille seg spørsmålet «er jeg russisk eller ukrainsk?», forklarer den anerkjente bulgarske statsviteren til Dagsavisen.

Krastev er styreleder for tankesmia Centre for Liberal Strategies i Sofia. Han er i tillegg en av grunnleggerne av tankesmia European Council on Foreign Relations (ECFR), og følger europeisk politikk og krigen i Ukraina tett.
– Før invasjonen var det ikke en kløft mellom folk i Ukraina rundt dette spørsmålet. Men da de russiske invasjonsstyrkene kom, sluttet «post-Sovjet» å eksistere. Da var du enten russisk eller ukrainsk, sier han.
Skarpe skiller i Ukraina etter Putins krig
Statsviter, forfatter og samfunnsdebattant Sylo Taraku deler bulgarerens syn.
– Det er riktig som Krastev sier, at invasjonen av Ukraina har ødelagt den felles postsovjetiske identiteten og skapt skarpe skiller mellom etniske ukrainere og etniske russere i Ukraina, innleder Taraku til Dagsavisen.
Han jobber i Tankesmien Agenda, og kom i høst med boken «Krigens kontinent – Europa etter den kalde krigen». I boken viser han hvordan kriger i Europa siden 1990 – deriblant krigen i Ukraina – kan sees som en følge av oppløsningen av Jugoslavia og Sovjetunionen og de store omveltningene som fulgte i kjølvannet av dette. 50-åringen trekker de store linjene fra tiden etter den kalde krigen og fram til i dag.

I forbindelse med oppløsningen av Sovjetunionen på 1990-tallet, har man sett en nasjonalistisk mobilisering i flere av de tidligere sovjetiske republikkene – men ikke i Ukraina, beretter Taraku.
– De interetniske forholdene var gode gjennom 1990-årene og helt fram til 2014. En faktor som må̊ ha hatt en dempende effekt på nasjonalistisk mobilisering, var at Ukrainas grenser ble anerkjent og respektert av Russland – inkludert Krim.
Russlands annektering av Krim
Med Krim-poenget viser Taraku videre til at Putin og Russland annekterte den ukrainske Krim-halvøya i 2014.
– Dessuten var det mange blandede ekteskap, i tillegg til historiske, religiøse og kulturelle bånd mellom gruppene. Språkforskjellene spilte ikke så stor rolle heller. Det var en glidende overgang mellom det ukrainske og det russiske. Alt dette var årsaker til manglende etniske konflikter.
Men ukrainere var delte i synet på landets utenrikspolitiske orientering, sier forfatteren.

Han viser så til perioden 2013-2014, da den politiske og militære krisen mellom Russland og Ukraina tente til.
– Den største splittelsen skjedde etter Majdan-revolusjonen i 2014. Befolkningen i Øst-Ukraina var i større grad russiskspråklige og «sovjetiserte». De var mer industrialiserte og hadde tettere økonomiske bånd med Russland. Eliten i Øst var også en del av den sovjetiske eliten, sier Taraku.
Les også: Fico tordner mot tsjekkerne: – Dere støtter krigen
Smittsom nasjonalisme
Majdan-opprøret utløste et separatistopprør blant russiskspråklige ukrainere i Donbas. Men dette var i utgangspunktet en politisk, ikke en etnisk, konflikt. De kalte ukrainere vest i landet for «zapadentsy», det vil si de som ville dra landet vestover. Men etter hvert fikk nasjonalismen større plass i konflikten, sier Taraku.
Og problemet med nasjonalisme, fortsetter han, er at den er smittsom.
– En nasjonalistisk mobilisering hos én gruppe vil som regel trigge et nasjonalistisk motsvar fra den andre gruppen.

Vladimir Putins nasjonalistiske retorikk, der han viser «omsorg» for etniske russere i Ukraina og kaller den ukrainske nasjonen falsk, har fått en motreaksjon i form av nasjonalistisk mobilisering blant ukrainere, poengterer Taraku.
– De ønsker å løsrive seg fra alt som har med Sovjetunionen og Russland å gjøre. Dette har manifestert seg blant annet i rivingen av sovjetiske statuer fra andre verdenskrig, og i tiltakene mot det russiske språket.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Ukrainere ser til Vesten
Etniske ukrainere ønsker nå heller å identifisere seg med Vesten, sier forfatteren.
– Mange russiskspråklige ukrainere har begynt å lære ukrainsk for å distansere seg fra det russiske. Midt under en konflikt søker ikke partene mot det som er felles, men dyrker heller det som skiller dem fra hverandre.
Når krigen i Ukraina en gang er over, tror Taraku derfor at en eventuell forsoning mellom russere og ukrainere vil bli svært krevende.
– Det er blitt spilt mye blod de siste ti årene. Det kommer dessverre til å ta lang tid å lege sårene etter krigen, sier forfatteren.
Les også: Medvedev angriper Biden: – Du er en skam for USA
Les også: Putin-alliert kaller utspill om Ukraina «ekstremt farlig»
Les også: Tror på konflikt mellom Russland og Nato hvis Ukraina taper krigen

Les også: Ber Vesten skru til mot Putin og Russland: – Seieren avhenger av det
Les også: Ekspert om Putins frykt: – Det kan utfordre regimet hans