Einar fryktet for livet: – Jeg tør ikke bo her hvis akuttberedskapen blir lagt ned

GRAVDAL/SVOLVÆR (Dagsavisen): I januar varslet Helse Nord at den økonomiske situasjonen gjør at de nå vil se på større omstruktureringer av helseforetaket.

Ordlyden er nok til at de i Lofoten nå gjør seg klare til kamp for sykehuset.

Igjen.

– Jeg synes det er forferdelig trist for samfunnet her ute. For at vi ikke klarer å skape en forutsigbar ro rundt at vi skal ha en helsetjeneste som folk føler seg trygge for, sier Jonny Finstad, tidligere ordfører, stortingsrepresentant – og nå ordførerkandidat for Vestvågøy Høyre.

Han har vært med i to runder tidligere der sykehuset sto i fare for å miste tjenester. Nå er han bekymret for akuttberedskapen til sykehuset på Gravdal, etter å ha lest styrevedtaket til Helse Nord.

– Når vi er isolert så ofte, og så mange ganger, så kan ikke folk ha en beredskap som er uten akuttkirurgi. Det nytter ikke, sier han, og viser til flere eksempler denne vinteren.

En av hendelsene i vinter, er historien til Einar Eriksen (22).

Mistet to liter blod

I starten av februar blåste det opp til storm og dårlig vær i Lofoten. Veier og bruer var stengt, båter og fly innstilt og ras hadde gått på veiene. Lofoten var avskåret fra omverdenen.

Samtidig var Einar Eriksen alene hjemme, for første gang etter en komplisert mandeloperasjon, som hadde gjort at han måtte bli sendt med ambulansefly fra akuttmottaket på Gravdal til Bodø tidligere i vinter. Et opphold som endte med fem dager i respirator.

Nå var han hjemme, og alene mens foreldrene var ute. Han var på badet, da han plutselig hørte en lyd han ikke gjenkjente. Et knepp.

Så så han blodet renne ned fra halsen.

Han har tidligere fortalt sin historie til Lofotposten.

– Jeg ble stor i øynene da jeg hørte den lyden, og hørte det begynte å sildre. Det var en spesiell opplevelse, sier han.

Han rakk å ringe moren sin, som ikke svarte på telefonen, før han ringte alarmsentralen. Han stotret fram adressen sin mens han fossblødde fra munnen, og fikk fram informasjon nok til de i andre enden forsto at det var alvorlig.

– All ære til henne. Hun slo full alarm hos legevakta og ambulanse. Jeg tror hun hørte at blodet landet i vasken, for det kom mye og lagde mye lyd, samtidig som jeg hadde vasken gående for å skylle ned blodet. Til slutt tettet sluket seg, sier han.

Men været gjorde at verken ambulansefly- eller helikopter kunne lande i Lofoten. Løsningen ble å kjøre med blålys til sykehuset på Gravdal.

– De kontaktet brannvesenet for å få en brannbil til å skjerme ambulansen for vind over Gimsøybrua, sier han.

Eriksen hadde mistet to av de litt over fire literne blod han hadde i kroppen da han ble lagt inn på akuttmottaket. Legene ordnet med blodtilførsel og la han i respirator, og holdt han stabil fram til været lettet og ambulansen kunne fly han til Bodø for å få riktig behandling.

– Det akutt-teamet som ventet på meg på Gravdal hadde mest sannsynlig ikke vært der om man hadde kuttet ned på beredskapen, sier Eriksen.

Han mener det kunne endt på verst mulig måte hvis ikke sykehuset hadde akuttberedskap da han kom inn.

– Det kan jeg ikke legge skjul på. Det hadde mye å si for mitt liv at det var akuttberedskap på Gravdal.

– Jeg sa det til mamma etter at jeg kom hjem, at jeg tør ikke bo her hvis det blir lagt ned, sier han.

– Det bor en del folk i Lofoten, og det er ekstreme mengder turister her. Nå begynner vinterturismen å ta seg opp også, etter korona. Det er jo ekstremt viktig, folk må ha et tilbud.

Finstad: – Handler om enkeltmennesker

Mellom 2010 og 2012 var det også kamp om sykehustilbudet på Gravdal, spesielt rettet mot fødetilbudet. I 2016 var det også kamp om akuttberedskapen på sykehuset i Lofoten, da Finstad var stortingsrepresentant for Høyre i regjering. Det endte med et stortingsvedtak på at beredskapen skulle være slik den var. Etter den runden tenkte han at de skulle få ro.

– For første gang følte vi oss ganske trygge, fordi det var et dokument som var vedtatt i Stortinget, ikke bare i helseforetakene eller regjeringen. Så derfor var overraskelsen kjempestor da Helse Nord fikk oppdrag fra helseministeren, sier han, og referer til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols (Ap) ordre om at Helse Nord må vurdere å endre funksjons- og oppgavedelingen innad i helseforetaket.

Det fikk Finstad til å igjen frykte for sykehuset i Lofoten.

Han mener sykehuset i Lofoten, som krever masse personell på døgnberedskap, men har få hendelser, er et typisk sykehus som kan ende med å få kutt i akuttberedskapen. Men med mange fiskere og turister hvert år, i tillegg til fastboende, mener han at det er et behov for tjenesten.

– Noe man ikke tar fullt ut innover seg, er konsekvensen av slike avgjørelser har for samfunnet. Spesialisthelsetjenesten er en grunnmur for bosetting og utvikling, og begynner du å røre ved de, kan det være at andre ting faller sammen, mener Finstad.

– Det handler i ytterste konsekvens, ikke bare om usikkerhet for ansatte, men også om mer i samfunnet. Det handler om folk tør å bosette seg her, og rekruttering av ung arbeidskraft, sier han.

At Helse Nord peker på rekruttering av personell som den store utfordringen, kjøper han ikke.

– Det er ikke et isolert problem for Nord-Norge. Det er et nasjonalt problem. Det er jo ikke noe selvfølge at de flytter til Tromsø eller Bodø. Tvert imot, hvis man ser på flyttestrømmene, spesielt blant folk med høy kompetanse, så går de rett sørover, sier han, og mener det ikke vil være noe automatikk i at akuttleger flytter til andre steder i Nord-Norge.

– Da kan det i sum føre til at Helse Nord mister personell. Og de små sykehusene avlaster jo Bodø og Tromsø, så hvis folkene som ligger her må til Bodø eller Tromsø, så må de jo oppskalere, sier han.

– Man kan godt snakke om tall og sannsynlighet, men til syvende og sist handler det om enkeltmennesker og deres opplevelse av trygghet.

Helse Nord: – For tidlig å si hvordan det blir

Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, sier helseforetaket nå går i gang med et omfattende utredningsarbeid av funksjons- og oppgavedelingen, og at akuttfunksjoner er et av områdene som skal utredes.

– Er det aktuelt at styrevedtaket fra Helse Nords møte i februar kan føre til at akuttberedskapen ved «Nordlandssykehuset Lofoten» i Gravdal forsvinner?

– Det er for tidlig å si noe om hva som blir de konkrete konsekvensene av endringsarbeidet vi skal i gang med. Det skal utredes nærmere. Det videre arbeidet skal baseres på gode prosesser med risiko og sårbarhetsanalyser, og god medvirkning og involvering av de berørte, blant annet kommunene. Målet er å levere en samlet plan til Helse- og omsorgsdepartementet i begynnelsen av 2024, sier hun.

Lind sier at alle innbyggerne i Nord-Norge skal være trygge på at de får hjelp når de trenger det.

– Men fremover må vi gjøre det på annen måte enn i dag. Vi har rett og slett ikke nok fagfolk til å bemanne dagens struktur. Det er også bakgrunnen for at Helse- og omsorgsdepartementet har gitt oss i oppdrag å vurdere funksjons- og oppgavedelingen i regionen vår.

Til Finstads bekymring om at fagfolk heller kan finn på å flytte sørover, sier hun at Helse Nord har ingen å miste.

– Forhåpentligvis vil endring i funksjons- og oppgavedeling først og fremst føre til mindre innleie av helsepersonell fra private vikarbyrå.

Dagsavisen viser til Eriksens historie, samt det høye antallet turister i regionen, og spør om det er aktuelt å legge ned akuttberedskapen med slike faktorer på bordet.

– Det for tidlig å si noe om hvordan den fremtidige akuttberedskapen i Helse Nord blir. Men jeg vil nok en gang understreke at de nordnorske innbyggerne fremdeles skal få tilgang til god helsehjelp når de trenger det. Det er vårt viktigste oppdrag.

Einar Lohne Bjøru

Journalist