- Dyr og dårlig spesialundervisning

Myndighetene har et uttalt ønske om å redusere andelen spesialundervisning i grunnskolen, men tall fra Utdanningsdirektoratet viser at utviklingen går i stikk motsatt retning:

I dag får 50.629 elever i grunnskolen spesialundervisning. Dette tilsvarer åtte prosent av alle norske elever. I 2007 benyttet seks prosent seg av tilbudet.

Reform gir spesialelever

Dette er årsakene til at flere får spesialundervisning, ifølge fersk rapport fra Kommunesektorens organisasjon (KS):

* * Presset økonomi i skolesektoren.

* * Foreldre som krever mer av opplæringen enn tidligere.

* * Kunnskapsløftet.

* * Mer vekt på internasjonale og nasjonale tester og kartlegginger.

* * En økende bruk av diagnoser og flere tilfeller av angst, skolevegring og psykososiale problemer.

«Ond spiral»

Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, mener økningen i spesialundervisning er uheldig.

- Jo flere elever som trenger spesialundervisning, desto mindre ressurser blir igjen til de øvrige elevene. Vi risikerer at kvaliteten på den vanlige undervisningen blir dårligere. Dette er en ond spiral, for når den vanlige undervisningen blir dårligere, trenger flere spesialundervisning, sier Nordahl til Dagsavisen.

For sent

Dagsavisen skrev i går at hver femte skoleavhopper i videregående skole slutter på grunn av psykiske problemer. Axel Fjeldavli, påtroppende leder i Elevorganisasjonen, tok til orde for at elever som sliter burde få hjelp tidlig i skoleløpet.

Men i dag gis de fleste av spesialtimene på ungdomstrinnet. Nordahl ved Høgskolen i Hedmark mener dette er altfor sent.

- Vi bør møte elevene tidlig, uten nødvendigvis å kalle det spesialundervisning. Vi vet hvem elevene som henger etter er allerede i andre- og tredjeklasse, og kunne gitt dem oppfølging tidlig.

For dårlig kvalitet

Om lag 40 prosent av dagens spesialundervisning gis av assistenter uten pedagogisk utdannelse. Internasjonal forskning viser at en lærer med høy kompetanse er et kriterium for at spesialundervisning skal virke godt.

Nordahl synes det er synd assistenter ender opp med ansvaret for disse timene.

- Det er stor variasjon i kvaliteten på undervisningen. Effekten av en-til-en-undervisning er liten, sier han.

For dyrt

Spesialundervisning koster Norge 8-10 milliarder kroner årlig, det vil si 17 prosent av skolebudsjettet. Jan Sivert Jøsendal, avdelingsdirektør i KS, tror ikke det stopper med dette.

- Spesialundervisningen vil fortsette å øke framover. Gjør ikke politikerne noe for å stoppe dette, må rammebevilgningene til kommunene økes. Hvis ikke mister barna et godt skoletilbud, sier Jøsendal.

I likhet med Nordahl er han bekymret for den jevne elevs skoletilbud.

- Ressursene dreier fra fellesskap til enkeltindivid, og det blir vanskeligere å opprettholde tilbudet til alle de barna som ikke mottar spesialundervisning.

Jøsendal ønsker seg en skole der alle barn får mestringsfølelse.

- Dagens system for spesialundervisning gjør det vanskelig å fange opp elever som trenger noe mer eller annet enn det som tilbys innenfor den ordinære undervisningens ramme. Det må være mulig for skolene å organisere elevene på ulike måter uten at dette blir definert som spesialundervisning.

ingeborg.huse.amundsen@dagsavisen.no