Drapsforsøk skaper frykt for mer vold i Irak

Tidlig søndag morgen, idet al-Kadhimi var ved å gå inn i hjemmet sitt i Iraks godt bevoktede såkalte grønne sone, slo den første dronen til. Seks av hans livvakter skal ha blitt skadet. Kort tid senere skal to andre droner ha blitt skutt ned, ifølge irakiske myndigheter.

Bare minutter senere var statsminister al-Kadhimi klar på Twitter.

– Takk Gud, jeg har det bra, og er blant mine folk, skrev han.

Så manet han til «ro og selvbeherskelse». Bilder som deretter ble offentliggjort viste blant annet en bil som var dekket i et grått lag av sementstøv.

Et direkte forsøk på å drepe Iraks statsminister blir sett på som en dramatisk opptrapping, og skaper bekymring.

– Vi går en mørk framtid i møte, forteller Kareem Botane, en politisk analytiker som holder til i Bagdad.

Frykten er at attentatforsøket vil utløse en ny voldsrunde i et land som knapt har sett ro siden Saddam Hussein, den mangeårige diktatoren, ble veltet i 2003.

Ingen har foreløpig påtatt seg ansvaret for angrepet. Irak har nylig avholdt valg, som endte med en svekkelse av proiranske grupper. Mange mistenker at angrepet ble gjennomført for å gjøre det klart at gruppene ikke vil akseptere en svekket innflytelse.

Tror proiransk milits står bak

Dagen etter angrepet sa imidlertid al-Kadhimi at han vet hvem det er som sto bak angrepet.

– Vi vil jakte på dem som gjennomførte gårsdagens kriminelle handling. Vi kjenner dem godt, og vi vil avsløre dem, sa al-Kadhimi i en pressemelding etter å ha møtt landets sikkerhetstopper.

Også blant mange andre irakere er det en utbredt oppfatning om hvem det er som gjennomførte angrepet.

– Det er helt åpenbart at proiranske militser står bak dette, sier Khawla Khanekah, en analytiker som holder til i Irbil.

– Disse militsene forsøker å skape kaos. Og det de nå vil er å bli en trussel mot alle de som tror de kan styre Irak kun fordi de vant et valg, sier hun til Dagsavisen.

Hun tror imidlertid at det var tenkt at angrepet skulle tjene et helt annet formål – at det også var knyttet til den ventede gjenopptakelsen av atomforhandlingene mellom Iran og USA mot slutten av måneden i Wien.

– Iranere vet alltid å berede grunnen på forhånd. Mest sannsynlig var angrepet også et signal til USA, sier Khanekah.

Hun mener målet da skal ha vært å styrke Teherans posisjon ved forhandlingsbordet, ved å signalisere til USA at Iran alltid vil kunne slå til mot amerikanske interesser i Midtøsten. Allerede i forrige uke sa president Joe Biden at USA ville slå tilbake etter det Washington sa hadde vært et iransk droneangrep mot en amerikansk base i Syria, men foreløpig har USA forholdt seg rolig.

Rahman Aljebouri, en irakisk menneskerettighetsaktivist, frykter at attentatet vil få regionale ringvirkninger.

– Hvis det som skjedde her blir normen, vil sikkerheten i hele regionen være i fare, sier Aljebouri til Dagsavisen.

Både USA og Saudi-Arabia har fordømt angrepet i harde ordelag. Men også Iran fordømte operasjonen, mens de iranskstøttede irakiske militsene har gått ut og krevd en full etterforskning.

Nær en måned har passert siden valget, og ennå sitter statsminister al-Khadimi ved makten. Noen ny regjering er ikke blitt dannet. Iran støttet riktignok utnevnelsen av irakisk-britiske al-Khadimi som statsminister i fjor, men den irakiske lederen har til tider vært sterkt kritisk til nabolandet.

Splittet ledelse

Den irakiske politiske ledelsen er imidlertid dypt splittet. Som et tegn på hvor vanskelig det kan bli å styre Irak nå, forteller en sjiamuslimsk irakisk toppolitiker, en rival til al-Khadimi, at han ikke engang tror at statsministeren ble utsatt for noe attentatforsøk, men at det hele heller ble iscenesatt for å sikre ham fortsatt makt.

– Valgresultatet viste at al-Khadimi mistet alle sjanser til å forbli ved makten, og jeg kjøper rett og slett ikke at proiranske grupper sto bak dette, for de hadde ingen interesse av å gjøre ham til en slags helt. Det som nå har skjedd er at al-Khadimi plutselig står fram som en Messias, som redderen av Irak, sier toppolitikeren, som krever å være anonymisert.

– Jeg vet hvor al-Khadimi bor, han bor i hjemmet til Kanaan Makiya, sier han. Makiya er en amerikansk-irakisk akademiker.

– Al-Khadimi har flere palasser til rådighet, og jeg tror ikke at han engang var til stede da det eksploderte. Men det er en annen grunn til at jeg ikke tror at dette var et iranskstøttet droneangrep, og det er at hjemmet til Makiya ligger vegg i vegg med hjemmet til Nouri al-Maliki, som jo er støttet av de proiranske gruppene. Jeg har vært der mange ganger, og jeg tror rett og slett ikke at militsene vil risikere å drepe sin egen allierte, sier den irakiske toppkilden til Dagsavisen.

Al-Maliki var Iraks statsminister fra 2006 til 2014.

– Jeg kan ikke med sikkerhet si hvem som sto bak angrepet, men jeg kan med sikkerhet si at proiranske grupper ikke hadde noen interesse i det, sier han.

Ingen andre som Dagsavisen har snakket med kan bekrefte en slik teori, selv om et kurdisk-irakisk nettsted også bestred deler av den offisielle versjonen, og sa, basert på «irakiske sikkerhetskilder», at statsministeren ikke hadde vært nær hjemmet da angrepet fant sted. Likevel blir toppolitikerens uttalelse viktig ettersom den sier noe om mistilliten som eksisterer i ledersjiktet i Irak.

Kun iranskstøttede militser og USA har den militære kapasiteten og har gjort bruk av droner i sin krigføring i Bagdad-området. Al-Kadhimi har et nært forhold til Biden, og de to møttes i juli i Washington. I fjor ble Qassem Souleimani, en av Irans mektigste menn, drept i et amerikansk droneangrep ved flyplassen i Bagdad.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Roger Hercz

Utenriksjournalist med base i Israel