Direktoratet for likestilling bryter likestillingsloven

Likestillings- og diskrimineringsloven § 28 setter krav om at begge kjønn skal være representert når «et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder, delegasjoner mv.». Dersom utvalget har flere enn ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.

I 2021 ble Likestillingsrådet opprettet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som også er Norges likestillingsdirektorat. Likestillingsrådet består av 14 medlemmer som representerer hver sin forening (se oversikt over foreningene nederst i saken).

Kjønnsfordelingen i rådet er ti kvinner og fire menn. Andelen menn er med andre ord 29 prosent – og altså ikke i tråd med likestillingslovens krav om kjønnsbalanse.

– Her har vi vært for dårlige, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør for likestilling og universell utforming i Bufdir, til Dagsavisen.

Beklager

– Er det litt flaut at Likestillingsdirektoratet – av alle – ikke oppfyller likestillingslovens krav om kjønnsbalanse?

– Det er bare å beklage, og dette vil vi rette opp i. Jeg vil gjerne føye til, og dette er ingen unnskyldning, at intensjonen var å oppnå reelt mangfold på mange dimensjoner, ikke bare kjønn: Det gjelder etnisitet, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet, alder, nedsatt funksjonsevne og så videre.

– Vi synes altså at vi har et relativt godt representert råd, men ikke nok menn. Og det vil vi gjøre noe med.

Bufdir har håndplukket de 14 foreningene som sitter i rådet. Foreningene har selv bestemt hvem som skal representere dem, forteller Bjørshol.

– Men det er vårt ansvar at sammensetningen følger loven om kjønnsrepresentasjon.

Likestillingsrådet har hatt tre møter siden oppstarten i fjor. Rådets oppgaver – ifølge Bufdir – er:

• Å bidra inn i arbeidet med Bufdirs satsingsområder og strategiarbeid på likestillingsfeltet
• Å bidra inn i arbeidet med Bufdirs oppdrag og prosesser
• Å bidra med synspunkter og vurderinger på vegne av organisasjonene og nettverkene som deltar
• Å belyse sentrale spørsmål på området

– Tenkte dere ikke på kravet om kjønnsbalanse?

– Vi har vært opptatt av mangfold, og er selvfølgelig også opptatt av menns likestillingsutfordringer og mannsperspektivet i likestillingspolitikken. Så her har vi rett og slett glippet på kjønnsrepresentasjonen i rådet, men det reflekterer ikke vårt arbeid med likestilling generelt.

Bredt representert

– Kjente dere til kravet om kjønnsbalanse?

– Ja, det kjente vi til. Men vi var, som sagt, opptatt av å få et råd som er bredt representert på hele likestillingsområdet.

Ifølge likestillings- og diskrimineringsloven kan departementet gi dispensasjon fra kravet om kjønnsbalanse «dersom det ikke har latt seg gjøre å finne et tilstrekkelig antall kvalifiserte medlemmer av begge kjønn».

– For ordens skyld. Da har dere verken bedt om eller fått dispensasjon, av Barne- og familiedepartementet, fra kravet om kjønnsbalanse?

– Nei.

– Hvordan vil dere endre kjønnsbalansen? Vil dere fjerne foreninger, legge til nye foreninger eller sørge for bedre kjønnsrepresentasjon blant foreningene som allerede er i Likestillingsrådet?

– Vi vil i hvert fall sørge for at vi får en bedre kjønnsbalanse, men på hvilken måte kan jeg ikke si her og nå.

Opprettet for to år

Bjørshol forteller at likestillingsrådet er opprettet for en toårsperiode, og at Bufdir skal vurdere – når prøveperioden er over – om man skal fortsette å ha et likestillingsråd eller ikke.

– Men vi er veldig glade for å ha dette rådet. Vi har gode diskusjoner, og det kommer gode innspill. Sivilt samfunn og kompetansemiljøer er veldig viktige samarbeidspartnere for Bufdir, sier Bjørshol.

– Formålet med Likestillingsrådet er at det skal bidra til å ivareta et helhetsperspektiv i Bufdirs arbeid med å fremme et samfunn med like muligheter for alle, uavhengig av etnisitet, livssyn, religion, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og alder, legger hun til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen