Dette skal til for lavere strømpriser

Vi lever i et land hvor vi har hatt godt med vannkraft, og strømpriser er noe vi aldri har bekymret oss noe særlig for. Vi har brukt den strømmen vi ønsker, til tider som har passet hver enkelt av oss.

Men den tiden er tydeligvis over. Selv om kraftsituasjonen er god, forventer NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) perioder med høyere kraftpriser enn vi har vært vant med historisk.

– Så hva skal til for at vi igjen får lavere priser?

– Mildt vær og mye nedbør som regn vil være positivt for kraftprisen på vinterstid. Ser vi litt lengre fram vil en sterk kraftbalanse bidra til at norske kraftpriser legger seg på et lavere nivå enn i landene rundt oss, sier Inga Nordberg til Dagsavisen.

– Både magasinfyllingen og kraftprisen i utlandet påvirker norske kraftpriser, sier direktøren.

Påvirker prisene

– Vi har lenge hørt at fyllingsgraden i vannmagasinene påvirker prisene. Er det fortsatt slik?

– Ja, det stemmer, men kanskje ikke like mye som tidligere. Nå har Norge og Sverige mer vindkraft som produserer på vinterstid. Det gjør at man ikke trenger å spare like mye vann til vinteren som før. At vi også kan importere mer kraft gjennom kablene på vinterstid trekker i samme retning.

Betydningen av været har vi sett i den kalde perioden de siste ukene, hvor prisene har vært høyere enn tidligere i høst. Det har vært kaldere enn normalt, og siden mye av oppvarmingen i Norge er basert på strøm har forbruket økt. Samtidig har det vært mindre nedbør enn gjennomsnittet de siste ukene, og mye av det som har kommet har lagt seg som snø. I en slik kuldeperiode er det normalt at fyllingsgraden gradvis minker.

– Hvorfor påvirkes kraftprisene så mye av våre naboland?

– Norge har utviklingskapasitet mot Sverige, Danmark, Storbritannia, Nederland og Tyskland. I perioder blir deler av norsk forbruk dekket av import. Da må vi betale det det koster å produsere kraft i landene vi importerer fra. Siden gasskraftproduksjon er viktig i flere av landene vi har forbindelser til, må norske kraftpriser minst dekke kostnadene til gasskraft for at vi skal få import. Derfor påvirker gassprisen de norske kraftprisene, sier Inga Nordberg.

– Vi har generelt sett hatt billig strøm i Norge. Er de tidene forbi?

– Det er vanskelig å spå. Det vi vet er at landene rundt oss faser ut fossil kraft og erstatter dette med fornybar teknologier som sol- og vindkraft. De kan produsere kraft til en svært lav kostnad og kan bidra til lave kraftpriser i perioder. Utfordringen er knyttet til produksjonskostnadene til de teknologiene som skal produserer kraft når vinden ikke blåser og sola ikke skinner.

– I dag får vi strømstøtte for priser over 70 øre. Er det en ordning som er kommet for å bli?

– Dette er et politisk grep for å dempe konsekvensene av høye kraftpriser for husholdninger og noen utsatte næringer. Hvor lenge en slik ordning vil vare er opp til politikerne, sier Inga Nordberg.

På grunn av strømstøtten vil husholdningene i stor grad bli skjermet for de svært høye kraftprisene. Fra 1. september 2023 er strømstøtten beregnet time for time istedenfor per måned som tidligere.

Vær og vind

Kraftanalytiker og analysesjef hos Volue Insight, Tor Reier Lilleholt mener vi må forvente noe høyere priser enn hva vi har vær vant med.

– I gjennomsnitt må vi forvente noe høyere enn det vi har hatt de siste 30 årene. Jeg tror vi kan oppleve lave priser igjen, men det vil bli flere år hvor prisene kan bli i snitt noe høyere, skriver han i en e-post til Dagsavisen.

– Vi i Norden er fortsatt avhengig av vær og vind og om det blir en våt trend over tid som jo kommer med jevne mellomrom vil vi kunne komme ganske så dypt i pris fortsatt. Det er bare å se på hvor lav prisene var i Nord-Norge selv med en europeisk krise med skyhøye priser nedover i Europa. Ellers er prisene i Europa vesentlig for de nordiske prisene. Om gassprisene fortsetter å falle og Europa flommer over av gass, vil også kraftprisene falle her i Norden, sier han.

– Hva er det som påvirker strømprisene mest?

– Vi har fortsatt all vår produksjon som er avhengig av været i Norge. Om vinteren vil det på kort sikt være temperaturen og vinden som skaper svingninger. På litt lengre sikt er det vannkraftsituasjonen og om vi har mer eller mindre vann enn normalt som påvirker prisene. På toppen av dette er kostnadene for gass og CO₂-kvoter viktig for prisene i Europa.

– Hvorfor påvirkes kraftprisene så mye av våre naboland?

– Med våre naboland tenker jeg først og fremst på land utenfor Norden slik som Storbritannia, Nederland og Tyskland som vi er koblet til direkte med kabler. Disse landene har mye vind- og solproduksjon, og vil i perioder ha mye overskuddsproduksjon de kan sende til Norge. Da kan norske magasiner i stor grad redusere sin produksjon og importere fra naboland. Det gjør at prisene i Norden er noe mer stabile enn i Europa.

– Det som er unikt med den vannkraften som også har magasiner, er at de kan lagre vannet til når produsenten kan få høyest mulig pris. Uten en sånn fleksibilitet, ville prisene på vannkraft også ha vært ganske lave.

Han mener at en mild vinter med med masse snø eller regn vil være gunstig for strømprisene.

– Det vil kunne fylle magasinene helt fulle til høsten. Det vil gi lave priser til sommeren og trygghet mot lavere priser neste vinter. Det vil helt klart også hjelpe om det er hyppige perioder med masse vind, sier strømeksperten.

I dag får norske husholdninger strømstøtte av staten. En ordning han ikke mener er den beste. Han tror heller ikke ordningen er kommet for å bli.

– Det tror jeg ikke, det er heller ikke den beste ordningen for at vi som forbrukere skal senke forbruket og gjennomføre energieffektivisering slik som varmepumper og etter isolering. Når prisene for neste år i markedet er forventet å bli i underkant av denne grensen på 70 øre/kWh forventer jeg at denne ordningen vil forsvinne.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tom Vestreng

Tom Vestreng er journalist i nyhetsavdelingen i Dagsavisen. Han skriver mye om sosial ulikhet. Tips han gjerne om en sterk historie.