– Dette har Dagsavisen betydd for oss!

11. mai 1884 kom første utgave av avisa Vort Arbeide ut i Christiania. Siden da har avisa byttet navn en rekke ganger, hatt hundrevis av medarbeidere, en rekke redaktører og en lang og broket historie med opp- og nedturer.

Likevel står vi her i dag, 140 år seinere, og Dagsavisen lever fremdeles. Vi har spurt en lang rekke folk med en eller annen tilknytning til avisa, norsk samfunnsliv eller arbeiderbevegelsen: Hva har Dagsavisen betydd for deg?

Gro Harlem Brundtland, tidligere Ap-leder og statsminister

– Dagsavisen og Arbeiderbladet har betydd svært mye! Et særlig minne er valgnatten i 1957, da jeg var 18 år og svarte på telefon fra avisas lokaler om valgresultatet fra ulike kommuner. Ja, det var en annen tid!

Hege Ulstein, taleskriver ved byrådslederens kontor, tidligere journalist og kommentator i Dagsavisen

– Det har vært et stort privilegium å jobbe i Dagsavisen i over 25 år. Der lærte jeg politisk journalistikk fra bunnen av i en avis som den gangen virkelig satset på politikk, sammen med svært dyktige kolleger. Som politisk kommentator ble jeg vist tillit, og fikk mulighet til å utvikle meg og vokse både som skribent, debattant og meningsbærer. Å få tekstene publisert i tospann med Siri Dokkens fantastiske tegninger har vært en stor ære.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Kirsti Bergstø, SV-leder:

– Jeg er glad for å ha Dagsavisen til morgenkaffen, fordi dere tar folks hverdag og store utfordringer i vår tid på alvor. Vi trenger aviser med hjertet på rett side. Gratulerer med dagen, jeg ser fram til de neste 140!

Thorbjørn Jagland, tidligere Ap-leder, statsminister, utenriksminister og leder for Europarådet.

– Som sosialdemokrat har Arbeiderbladet, og seinere Dagsavisen alltid vært en nødvendighet. Avisa dekket mange ting som andre aviser ikke fulgte opp innen arbeiderbevegelsen, i fagbevegelsen og i arbeidslivet. Avisa sluttet å være partiavis en stund før jeg kom inn i sentrale posisjoner, og jeg fikk aldri oppleve avisa som en solid støttespiller, som var vanlig før etter hva jeg har hørt. Likevel har Dagsavisen vært et nødvendig organ som har hatt sin egen stemme.

Tone Bratteli, datter av Trygve og Randi Bratteli, tidligere Ap-politiker og journalist i Arbeiderbladet

– Mitt første møte med Arbeiderbladet var da jeg var på avisens juletrefest som treåring! Jeg vokste nærmest opp der, for min morfar Olav Larssen var redaktør i avisen i sin tid. Selv begynte jeg som journalist i Arbeiderbladet i 1970. Jeg var utdannet sosionom, men begynte heller i avisa fordi jeg så gjerne ville skrive om mennesker som hadde det vanskelig. I 20 år var jeg knyttet til avisa. Jeg hadde tre små pauser, fordi jeg jobbet som politiker i tre forskjellige departementer. Jeg hadde fantastiske år i avisa, og fikk veldig stort spillerom. Det husker jeg med glede, men det jeg husker med ikke så stor glede, var da hele redaksjonsklubben på 1980-tallet sto på Youngstorget og protesterte mot flytting til Hasle. Det var en tung dag og det var full strid med ledelsen. Når jeg i dag er på Youngstorget 1. mai, kan jeg fortsatt bli irritert på at man kunne finne på å flytte fra selve smørøyet midt i Oslo.

– Men jeg syns avisa har en stolt og fin historie, og dette vil alltid være avisa i mitt hjerte.

Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)

Turid Larsen, tidligere kulturjournalist og bokanmelder. Begynte i Arbeiderbladet i 1970, og anmelder fortsatt skjønnlitteratur for Dagsavisen!

– Dagsavisen har betydd alt! Jeg ble veldig godt tatt imot da jeg begynte under Reidar Hirsti. Når du støtte på han i gangen hadde han alltid en kommentar til det du hadde skrevet. Når man får tilbakemeldinger fra sjefredaktøren som ung journalist betyr det veldig mye! Det var de veldig flinke til i gamle Arbeiderbladet. Av de som har betydd veldig mye for meg vil jeg trekke fram de tidligere kulturredaktørene Haavard Haavardsholm og Arve Moen, Steinar Hansson, som først var kulturredaktør og seinere sjefredaktør, som tok avisa tilbake til Oslo sentrum og endret navnet til Dagsavisen, og nåværende kulturredaktør Mode Steinkjer. Og den gamle fotografen Timmie Skotaam! Han satt alltid i bilen og sang gamle arbeidersanger.

Martin Kolberg, tidligere partisekretær og stortingsrepresentant

– Jeg har fulgt avisa hele mitt voksne liv, og den har betydd mye. Avisa har alltid hatt et fritt, journalistisk grunnlag, men har likevel vært en representant for det norske sosialdemokratiet. Jeg har faktisk vært styreleder for avisa en kort, men fin periode, og det var jeg som ansatte Steinar Hansson.

– Men jeg har et ønske: Jeg ønsker at alle ansvarlige setter seg ned, tenker seg nøye om, og sørger for at Dagsavisen blir et enda mer tydelig talerør for den norske arbeiderbevegelsen. Jeg skulle ønske det var slik at alle som ville være orientert om arbeiderbevegelsen, fagbevegelsen og partiet er nødt til å lese Dagsavisen. Der har avisa fortsatt et stykke å gå. Slik er det ikke i dag, og der har Dagsavisen sin framtid.

Cathrine Sandnes, forlagsredaktør. Tidligere kulturjournalist og kulturredaktør i Dagsavisen

– Det var i Dagsavisen jeg fikk min første, faste jobb, i de formative årene mellom 20 og 30. Det kjentes som mitt første voksenhjem! Men jeg må være ærlig, å jobbe i Dagsavisen innebar ti år med nedskjæringer og kutt. Da jeg sluttet i Dagsavisen for 25 år siden var jeg helt sikker på at avisa ikke kom til å leve i mer enn maks fem år til. Men der tok jeg heldigvis feil, og jeg er veldig overrasket og imponert over hvor feil jeg tok. Jeg hadde noen morsomme år i avisa, der alt var helt ko-ko og på halv tolv og på skakka hele tiden. Jeg tror ingen jobber på den måten lenger, på godt og vondt. Gratulerer til Dagsavisen!

Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)

Harald Stanghelle, mangeårig redaktør, journalist og kommentator. Jobbet i Arbeiderbladet i 9 år

– For meg personlig har Arbeiderbladet vært helt avgjørende i mitt liv. Jeg var ung, arbeidsløs og uansettelig, da Arbeiderbladet og redaksjonssjef Kjell Flugsrud åpnet døra på gløtt for meg i 1982. Det ble helt avgjørende for det som har skjedd meg seinere. Jeg har fortsatt sterke og varme følelser for Arbeiderbladet, og begynner nesten fortsatt å grine når jeg tenker på telefonen fra Flugsrud. Fire måneder etter jeg ble ansatt ble jeg sendt til Libanon for å dekke Israels bombing av Beirut. Det førte til at jeg nå i over 40 år har både interessert meg for og dekket Midtøsten.

– Jeg var faktisk til stede på avisas 100-års jubileum på Grang!

Tonje Brenna, arbeids- og inkluderingsminister og nestleder i Ap

– Hva ville Norge vært uten Dagsavisen? Jeg tror gråere, blåere, kjedeligere og fattigere. Dagsavisen har vært med meg siden jeg var barn, og fatter'n snakka om da han jobba i Arbeiderbla’. For meg blir det en ekstra hyggelig feiring, fordi jeg tenker at Arbeiderpartiet kan anse Dagsavisen som sin barndomsvenn. Selv om vi med tiden har blitt mer distansert og kan være uenige i sak, er det som med barndomsvenner flest: Alltid hyggelig når man møtes igjen.

Sigrid Bonde Tusvik, komiker og spaltist i Dagsavisen

– Der andre abonnerte på Donald Duck insisterte mamma og pappa på at Arbeiderbladet var avisa de holdt for oss døtrene, så vi skulle lære å lese avis fra tidlig alder. Jeg var aldri i tvil om at det var lurt, Dagsavisen har lært meg alt jeg kan om samfunnet og verden, politikk og nyheter med snert!

Les også: Konfirmasjonstiden: – Barn kaller hverandre «First Price» og «Hennes & Mauritz»-unger

Christian Strand, journalist, programleder, skuespiller og sønn av Arne

– Dagsavisen og tidligere Arbeiderbladet har jo vært en stor del av livet mitt. Fra jeg var liten til i dag siden pappa jobbet der og var journalist, politisk kommentator og sjefredaktør. Samtidig har avisen alltid vært stedet å gå til for gode journalistiske saker, kommentarer og fordypning. Imponerende hvordan avisen alltid klarer å sette så godt fokus på Forskjells-Norge. Stå på!

Marta Breen, forfatter og feminist, tidligere spaltist i Dagsavisen

– Jeg hadde en fast spalte i Dagsavisen i noen år, der jeg skrev mye om kvinnepolitikk. Dette var i perioden da Solberg-regjeringen foreslo ulike inngrep i abortloven, noe som bidro til at kvinnebevegelsen virkelig fikk fart på seg. Og så kom #metoo. Det var spennende tider. For meg står Dagsavisen som den beste avisa på mine store interessefelt: musikk og feminisme.

Mari Skurdal, sjefredaktør i Klassekampen

– Dagsavisen er en avis med lang og stolt tradisjon, som har vært en hjørnestein på alle debatter og diskusjoner for sosialdemokratiet. En viktig institusjon i pressenorge. Så har det vært noen utfordringer de siste årene, men vi håper på at det finnes muligheter for ny vekst. Særlig fordi Dagsavisen har fulgt Oslo tett. Selv om Amedia og andre har startet sitt, så er de andre satsingene usikre. Et pluss er at Dagsavisen har sterk, nedpå og tilgjengelig kulturdekning som er veldig fin. Og åpenbart noe avisa fortsatt satser på i en tid hvor mange aviser slutter å dekke film, teater og annet. Som vi i Klassekampen følger med på. I mange perioder har Dagsavisen vært en av våre konkurrenter. Det trenger vi også. Noen vi kan se på og sammenlikne med oss med. En breddeholder der. Gratulerer med dagen, stå på, og gi oss god konkurranse i tida som kommer!

Anders Giæver, VG-profil og tidligere musikkjournalist i Nye takter og kulturredaktør i Dagsavisen

– Hundre og førti, jøye meg! Jeg begynte vel så smått i Nye Takter-bilaget på den tiden man rundet hundre. Jeg jobbet ti år til sammen i Arbeiderbladet/Dagsavisen, og det er det nærmeste jeg har kommet en høyere utdannelse her i livet. Jeg er evig takknemlig for tålmodige redaktører og gode kolleger og venner som jeg lærte så mye av i disse viktige årene.

Jostein Pedersen, journalist og tidligere MGP-general. Jobbet tidligere i Nye Takter

– I nabobyen min på syttitallet ga de ut Helgeland Arbeiderblad, og der kom det ut mye fra arbeiderbladene fra andre steder i landet. Så kom jeg til Oslo selv og begynte i Nye Takter, før det ble en del av Dagsavisen. Der ble jeg kollega og kamerat med Geir Rakvaag. Det skulle være veldig rart å ikke lese han, han har noe helt eget. Jeg verdsetter kunnskap og viten, særlig innen musikk. Sissel Hoffenghs saker er alltid artige å lese. Hun skriver godt, og hun bryr seg ikke: hun skriver om hva hun vil og hva hun kan. Det er det som kjennetegner Dagsavisen. Jeg hadde en liten finger med i spillet da en av de første faste spaltistene i Dagsavisen ble signert, og det var Are Kalvø. Jeg må bare gratulere med dagen. Håper på fremdeles god innsats!

Christopher Nielsen, tegneseriekunstner, forfatter og dramatiker. Har skrevet for Nye Takter.

– Avis på døra (stort sett) og Nye Takter og musikkstoff til Geir Rakvaag i 20 år. Og bra kommentatorer (stort sett) selv om de var bedre før.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Les også: Venter du på feriepengene? Her er fellene du må unngå

Hanne Mauno

Journalist i Dagsavisen

Ylva Lie Bjerke

Journalist

Stian Fyen

Stian Fyen er journalist i nyhetsavdelingen til Dagsavisen

Kari Kristensen

Journalist i Dagsavisen