Reportasje
Fra land som USA, Storbritannia og Tyskland vet vi at også folk med jobb kan leve et liv i fattigdom. Nå har trenden truffet Norge.
Terje Pedersen
Dette er de norske «arbeidende fattige»
Slavica og Maria må ha flere jobber for å forsørge familien. Juned fra Bangladesh jobber 7 dager i uka, men må få penger fra familien for å overleve. Tillitsvalgte Naemy ser hvordan kollegaer sliter seg ut for luselønn. Nå har fenomenet «working poor» kommet til Norge.
– Min eneste drøm var å gi datteren min et trygt sted å bo. Den eneste måten å få det til var å jobbe mye. Og å jobbe hardt. Men lønna var veldig lav. Jeg måtte ha tre arbeidsgivere, og jeg jobbet 18 timer i døgnet i en lang periode for å kunne bevise for banken at jeg hadde nok inntekt til å komme meg inn på boligmarkedet, forteller Slavica Massimo.
For 15 år siden kom hun til Norge fra Serbia. Etter noen private utfordringer sto hun plutselig på bar bakke i et fremmed land. Hun snakket ikke norsk eller engelsk, hadde ingen høyere utdannelse og sto uten inntekt. Bortsett fra datteren, som hun hadde eneansvar for, hadde hun ikke familie, venner eller et nettverk i Norge.
Massimo var likevel fast bestemt på å gi datteren en trygg og god oppvekst og et godt liv her. Men uten kompetanse, mangelfulle språkferdigheter og med lite arbeidserfaring stiller man ofte bakerst i køen når man søker jobb. Massimo begynte først som servitør. Men hun forsto raskt at for å ha en inntekt å leve av, og å kunne gi datteren livet hun fortjente, måtte hun ha flere jobber. Flere vakter. Flere arbeidstimer.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
