– Det virket som om det var kvinnenes ansvar

Du, jeg starter med et litt vanskelig spørsmål. Hvordan vil du definere et likestilt samfunn?

– Det er veldig vanskelig. Jeg tror jeg vil definere det som et samfunn der alle, uavhengig av kjønn og hudfarge, får samme muligheter. Også er det hvordan man skal oppnå det, man er uenige om. De fleste vil jo ha det.

Er det en del av deg som ser poenget til Adam Njå?

– Jeg ser at gutter har problemer i samfunnet som vi må løse. Det som Adam og jeg har gjort er at vi har spilt inn en video og podkast, som ligger på YouTube, der vi snakker om dette. Jeg tror egentlig vi er enige om ganske mye, men det var en del vi måtte løsne opp i for å se hva vi egentlig mente. Vi har begge takket nei til TV-debatt fordi vi ikke tror det vil komme en løsning på så kort tid, og vi var redd det skulle bli mer polariserende.

Dere nevner skolesystemet i hver deres kronikk. Hvordan mener du man kan lage et skolesystem som gagner alle?

– Det er et gøy spørsmål å stille en 23-åring som studerer miljø, kultur og kommunikasjon, haha. Vi må ha både kvinner og menn i systemet som har forståelse for de forskjellene som kommer med spesielt feminine og maskuline egenskaper. Også må ingen skylde på hverandre. Vi må ha noen som ikke skylder på den andre.

Du sier i kronikken din at det er viktige ting som må diskuteres, men at hvor «feminisert» samfunnet har blitt ikke er en av de. Hvilke viktige ting da?

– Jeg tror vi må diskutere menns psykiske helse og problemene rundt omsorgsrett til barn ved skilsmisse. Jeg har hørt fra kompiser at menn må gjennom større prosesser i omsorgsyrker. De blir nesten mistenkeliggjort for at de er til stede med barna, når ingen har en dårlig intensjon. Dette er problemer som hovedsakelig gjelder menn som vi må snakke om. Jeg skrev ikke kronikken for at dette ikke er problemer som vi bør snakke om, men fordi det virket som om det var kvinnenes ansvar. Jeg føler det er to måter man snakker om menns problemer i samfunnet på. Enten når vi snakker om kvinnenes problem i samfunnet eller om det er kvinnenes feil. Og det vil jeg ta et oppgjør med i min tekst.

Så over til de litt morsommere, og kanskje enklere spørsmålene våre. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Åå, det er et godt spørsmål! Kan jeg svare både tegneserie òg roman? Jeg må svare «When Stars Are Scattered». Det er en helt fantastisk tegneseriebok om to gutter som lever hele barndommen og ungdomsårene i flyktningleir. Det er en sann historie som er illustrert, og den ga meg større forståelse for hva som skjer i verden. Og roman, vel eh, da er det vel kanskje en bok som heter «Big Magic» av Elizabeth Gilbert.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg elsker tegneserier! Jeg vil påstå at tegneserier gjør meg lykkelig. Det er så mye forskjellig, og man rekker å lese så mange historier.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg tror ikke på å skeie ut. Jeg gjør generelt i livet det kroppen trenger, og da er det ikke å skeie ut.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Hm det meste egentlig, haha. Jeg er villig til å gå i demonstrasjonstog for det jeg syns er urettferdig. Jeg er villig til å gå i demonstrasjonstog minoriteter som får rettighetene sine utfordret og fratatt. Generelt alt som er urettferdig.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det umiddelbare svaret er Taylor Swift. For da skulle den stått i ro i flere timen. Det hadde vært det beste i hele verden. Sikkert ikke for henne, men for meg. Hun har jo ting å gjøre.