Det skjebnesvangre slagsmålet i Grensen

Tidlig om morgenen, torsdag 23. juli 1846 kom flere reisende med vogner og hester oppover Grensen. Ved vannposten i krysset Grensen og Akersgata oppsto et slagsmål mellom to ulike følger. De ble brakt til Rådstuearresten i Rådhusgata 7. Saken ble omtalt i mange av landets aviser.

Paret Christian Fredriksen og Johanne Lovise Glad, kalt Loa, fortalte at de reiste i Norge, i det nordlige Sverige, Finland og Russland. Han var hesteskjærer, en som kastrerte hester, og hun spådde og sydde blomster av farget ullgarn på lommer og brystduker. Retten mente også at hun drev med kvakksalveri, og at de hadde tigget og begått tyveri, men ingen ble dømt for det. Likevel ble de sammen med flere satt på Tukthuset, Christian Fredriksen og to andre menn for å bli konfirmerte. Loa og to andre for konkubinat og løsgjengeri. Konfirmasjonen var ikke noen frivillig sak, men en betingelse for å kunne gifte seg.

Teologen Eilert Sundt arbeidet som søndagsskolelærer på Christiania tukthus. Vinteren 1847 ble han fascinert av de nyankomne fangene, særlig Christian Fredriksen. Sundt iscenesatte seg som en modig oppdager i et ukjent landskap i tråd med kolonitidens syn på de ville, særlig med tanke på at beskrivelsen av Fredriksen ikke stemmer overens med rettsmaterialets beskrivelse av samme mann: