– Det er enkelt. Vi trenger ikke Russland her

Det er en varm, solrik dag i gamlebyen i Georgias hovedstad, Tbilisi. Både georgiske – og EU–flagg vaier fra leiligheter og kafeer langs de snirklete brosteingatene. Gatebildet levner liten tvil om hva som nå er det viktigste for folket – fremtiden til landet, og EU–medlemskap.

– Tiden vi er i nå representerer et vindu av mulighet mellom innføringen av loven og valget i oktober, sier den 26 år gamle turistguiden Davit, til Dagsavisen.

– Jeg stoler ikke på myndighetene, fortsetter han.

Selv om den omstridte «utenlandsk agent»–loven nå er signert og vedtatt, fortsetter demonstrasjonene i Georgias hovedstad Tbilisi. Nå handler det om å uttrykke sinne, slite ut politiet, og fjerne det regjerende partiet i valget i oktober.

– De har gitt mange lovnader, men de har løyet. Før trodde vi at de spilte pro–russiske for å holde en balansegang med Russland – men nå ser vi deres sanne ansikt, sier Davit.

Kommentar: Skal virkelig Russland få kontroll over Georgia?

Den «russiske» loven

Han refererer til den omstridte «utenlandsk agent»-loven, som ble vedtatt og signert forrige uke. Lovforslaget skapte massive og langvarige protester i ukene fram til den ble vedtatt, og på det meste antas det at nesten 200.000 samlet seg i Tbilisis gater for å demonstrere mot forslaget og det regjerende partiet, Georgias Drøm. EUs lovgivende organ har kalt loven udemokratisk, og opposisjonen i Georgia mener den er identisk med en tilsvarende, russisk lov.

Loven innebærer at organisasjoner og virksomheter som får mer enn 20 prosent av finansieringen fra utlandet, må registrere seg som utenlandske agenter.

– På overflaten er det ingenting som er åpenbart galt med loven, men det ligger i detaljene. Vi forstår hvordan de vil bruke den til å tvinge kontroll på alt mulig, og innskrenke personvern.

Davit mener loven fører Georgia vekk fra EU, og nærmere Russland, og at dette strider mot Georgias grunnlov.

– Grunnloven sier at vi skal jobbe mot å bli med i EU, og mot NATO. Det myndighetene gjør nå er imot grunnloven! mener han.

Georgia ble gitt EU-kandidatstatus i desember 2023, men EU har uttalt at den nye loven kan skape konsekvenser for innmeldelsen.

– Partiet kom til makten med en lovnad om å være pro-EU, men med tiden har vi sett at dette ikke stemmer.

Husker bombene

Rundt hjørnet fra der Davit sitter, er det et lappeteppe av graffiti på en murvegg – flaggene til NATO, EU, Ukraina og Georgia står side om side, samt setningene «Bloody Ruzzia Kills», «20 % of Georgia is occupied by Ruzzia», og «Slava Ukraini».

– Da invasjonen av Ukraina startet, var myndighetene våre helt tause om støtte til Ukraina, og ingen uttalelser mot Russland. Jeg skjønner at vi er for små til å bidra med sanksjoner – men vi kunne hvert fall uttalt en støtte.

Davit har selv følt russisk aggresjon på kroppen. Han var kun 10 år under femdagers–krigen i 2008, da Russland angrep Georgia.

– Jeg husker fortsatt lyden av bombene som falt 20 kilometer utenfor Tbilisi, og hvor redd familien min var. Vi trodde de skulle komme hit til hovedstaden, forteller Davit.

– Det var svært traumatisk.

Krigen endte med at Russland i praksis okkuperer 20 prosent av Georgias areal, gjennom de russisk–støttede utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør–Ossetia.

– Men Russland har «fucket» med oss i flere hundre år - 2008 var bare siste gangen. Vi vil ikke ha noe med Russland å gjøre.

Gen Z skal endre Georgia

Men i år er året folket kommer til å endre myndighetene, påstår Davit.

– Fra 2003 til 2006 fikk vi en voldsom befolkningsvekst, og disse er nå gamle nok til å stemme. Det er Gen Z–folket som kommer til å endre Georgia.

Davit hevder han ikke kjenner en eneste Georgier som støtter myndighetene, eller er imot EU.

– Det er kun eldre folk, ofte de som bor utenfor Tbilisi, og som hører på propagandaen til myndighetene, sier Davit.

I dag er det annonsert nok en demonstrasjon foran parlamentet i sentrum av Tbilisi.

– Skal du dit?

– Selvfølgelig, jeg drar hver gang jeg har mulighet.

Stor samleside: Alt om Georgia

Og Davit er langt fra den eneste. Omtrent hver eneste unge innbygger Dagsavisen møter i Tbilisi denne ettermiddagen sier de har tenkt seg på protesten - og at de har vært på mange tidligere.

I klesbutikken rett over gaten prater vi med økonomistudenten Eka. Også hun skal forsøke å delta på kveldens protest.

Hun sier hun har vært på omtrent hver eneste organiserte demonstrasjon, siden protestene startet for nå to måneder siden.

– Jeg husker dagen da folk reiste inn til Tbilisi fra hele Georgia, og vi var 200.000 mennesker foran parlamentet. Det var en så vakker dag.

Også hun er overbevist om at Russland nå påvirker myndighetene i landet. Hun sammenligner situasjonen med Ukraina før krigen startet i 2014.

– Men sammen kan vi klare det. Vi vil ikke være del av deres land, eller deres tradisjoner.

Regjeringspartiet Georgisk drøm nekter på sin side for å være prorussisk eller at «utenlandsk agent»-loven er inspirert av Russland. Representanter for partiet har flere ganger trukket fram USAs Foreign Agents Registration Act (FARA) som inspirasjonskilde.

Både USA og EU er sterkt uenige i denne sammenligningen, har pekt på flere forskjeller mellom de to lovene og mener «utenlandsk agent»-loven undergraver demokratiet i Georgia.

60 dager foran parlamentet

Solen er i ferd med å gå ned når Dagsavisen ankommer parlamentet. Flere og flere kommer vandrende – mange med et georgisk– eller EU–flagg hengende over skuldrene.

27 år gamle Eka Tabatadze har begge to rundt kroppen, mens hun sitter på parlamentstrappa og venter på at flere skal samle seg.

– Jeg har sittet her nesten hver dag i 60 dager, sier hun.

Selv om kampen om loven nå er over, handler det nå om fjerne myndighetene.

– I dag har vi ikke georgiske myndigheter, vi har russiske. Vi vil være frie. Det er enkelt – vi trenger ikke Russland her, det er det.

Hun håper mange kommer i kveld.

– Nå handler det om å slite ut politiet. Politiet er den eneste makten myndighetene har, men det handler om folket. Vi har en grunn til å stå her i 60 dager – vi har noe vi tror på. For politiet er dette bare en jobb.

En rekke politibiler står parkert omkring i gatene med blålysene på. Både uniformerte og sivilkledde tjenestemenn vandrer rundt og observerer menneskene som strømmer til.

Tidligere har det vært flere voldelige sammenstøt mellom sikkerhetsstyrkene og demonstrantene, og politiet har brukt både tåregass og vannkanoner mot folkemengdene.

– Det er svært farlig, sier 17 år gamle Lizi Qatamadze, som sitter på trappa med et georgisk flagg rundt koppen.

Flere av vennene hennes har blitt slått og skadet under tidligere samlinger, hevder hun. Likevel møter hun opp hver gang.

Les også: Kaos, fiender og hevn. Slik kan en ny Trump-periode se ut (+)

Eka skyter inn:

– De kan slå og skade oss, men vi står her fortsatt. Skader er enkle å overkomme, men det er mer smertefullt at Russland okkuperer 20 prosent av landet vårt.

Flere og flere strømmer til plassen foran parlamentet. En mann veiver på en flaggstang med det georgiske-, ukrainske-, og EU-flagget. Organisatorene av kveldens samling sier oppmuntrende ord gjennom roperter og høyttalere.

– Nå har de begynt å trakassere oss med telefonoppringninger igjen, men vi må være sterke – vi må ikke bli trøtte, sier en mennene på trappa i en ropert.

Plutselig hører vi sinte rop fra fortauet. En kvinne slår etter en dresskledd TV–reporter. «Propagandist!», roper hun mens flere sivile demonstranter løper til for å jage ham bort.

Politiet strømmer til for å trekke de fra hverandre, og beskytte reporteren fra folkemengden.– Han jobber for en hviterussisk TV–kanal, sier en av tilskuerne.

– Han nektet å anerkjenne at Russland okkuperer Georgia, og da ble hun sint, forklarer han videre.

Frykter valgfusk

Mørket har falt på, og det har nå samlet seg et par tusen demonstranter foran parlamentet. Kveldens samling er mindre enn tidligere, men ordene og budskapene runger likevel høylytt gjennom gatene.

«Europa!»

«Europa!»

«Sakartvelo!»

«Sakartvelo!»

Sakartvelo er det georgiske navnet på Georgia.

Blant de som står nærmest vaktene foran parlamentet finner vi fire maskerte, unge menn, mellom 17 og 22 år. De kaller seg «F3», for «Fight For Freedom».

Også de erkjenner at det tidvis har vært farlig å demonstrere.

– Men vi er for raske, de klarer ikke å ta oss, sier en i gruppen, som har på seg en maske med dødninghode.

– Vi er her hver gang, og vi håper det fortsetter. Derfor kaller vi oss «kjemp for frihet».

– Om de vinner valget blir det katastrofe for landet. Da gjør de Georgia russisk.

Den maskerte mannen sier han håper de unge georgiernes stemmer vil vinne valget i oktober – men at han likevel tror Georgias Drøm vil vinne med valgfusk.

– De kjøper stemmer, de jukser alltid.

Les også: I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)

Sterkere motivasjon

Etter hvert formaner organisatoren at folkemengden skal marsjere nedover gatene. Slagordene ropes i takt mens flere tusen folk stimler nedover kvartalet rundt parlamentet. De fløyter og veiver flagg. Folk vinker og roper fra balkonger og vinduer.

Folkemengden går så til regjeringsbygningen, hvor et hundretalls politibetjenter står i klynger og rekker for å holde folkemengden unna.

Også her fortsetter slagordene, og til slutt står folkemengden og politiet ansikt til ansikt. Et lite håndgemeng starter da politiet ber demonstrantene flytte seg tilbake, men det roer seg raskt.

Det er tydelig at verken sivile eller politi ønsker å eskalere situasjonen.

Det er straks midnatt, og kveldens demonstrasjon er i ferd med å roe seg. På en benk et stykke bortenfor folkemengden sitter den 27 år gamle hiphop-artisten Soltne.

– Det er de unges tid. Vi må fortsette å kjempe, sier han med blikket rettet mot samlingen av folk og politi.

– Selv om loven ble vedtatt, har vi ikke mistet motivasjonen. Den er sterkere nå. Vi må vise at vi er sinte.

Kommentar: Utviklingen i øst er dypt urovekkende. Det går galt i både Georgia og Ukraina. (+)

Les også: I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)

Les også:Advarer: – Vi må unngå en nordisk «viking-klubb» i Nato (+)