– Det bor en forakt inni meg for veltrente superkropper

Hvem: Jakob Skøyen Andersen (32)

Hva: Skuespiller

Hvorfor: Aktuell med humorserien «Flex», hvor han spiller ulike karakterer på et fiktivt treningssenter. Serien er skrevet og utviklet i samarbeid med regissør Anders Bergh.

Hei, Jakob! Gratulerer med serie. Hvorfor ville du at den skulle foregå på et treningssenter?

– Jeg og med-serieskaper Anders Bergh syns det er et fascinerende miljø, fordi det er så mye privat som skjer i samme rom – folks ambisjoner, skuffelser og drømmer kommer så tett på hverandre. Så det blir automatisk et underbevisst «people watcher»-sted, hvor du lurer på hvilke liv de andre lever. «Han var sterk, han kan umulig drive med mye annet».

Så du har henta inspirasjon fra ekte folk, da?

– Det meste kommer fra eget idiot-sted, siden jeg vet hvordan det er å bruke et apparat feil, og ikke skjønne det før noen kommer og bruker det helt annerledes. Eller se noen med hudfarga treningstights og trodd at de var naken. Alt er på en måte en blanding av selvfølt og selvopplevd, men det er ikke et mål å henge ut noen. Men ja, jeg har sett noen gå baklengs inn på en ellipsemaskin, jeg har det.

Det virker som du er litt redd for å «oute» noen?

– Spørsmålet er om jeg kan dra på treningssenter igjen, uten at folk tror at jeg skal sitte å gjøre research. For sånn er det ikke, altså.

Hva er ditt eget forhold til trening, da?

– Ambivalent. Det har jo endret seg veldig, det der. Før var trening for spesielt interesserte, nå føles det som om alle er medlem på treningssenter.

På hvilken måte er det ambivalent, da?

– Det bor en forakt inni meg for veltrente superkropper. Og det mantraet om at «Det er bare å komme seg på treningssenter, det er løsningen på alt!». Men så gjør jeg det, får en god rutine, og tenker: Faen da, det funker. Men da føler jeg meg veldig fanget.

Fanget?

– Jeg må opprettholde det, som gjør det til et hamsterhjul. Det er eksistensielt, både på en gøy og trist måte. Jeg får en sånn tanketornado. «Hvorfor er jeg her inne, tror jeg at jeg skal bli bedre likt, er det for andre eller meg selv?».

Jeg er spesielt glad i hun som spiller sånn aggressivt blid resepsjonist. Hun har man på en måte møtt før?

– Ja, man har kanskje opplevd at de som står bak der har en veldig innarbeidet vennlighet. Salget ligger jo veldig bak, de skal holde deg der. De sier: «Det kan vi dessverre ikke hjelpe deg med», med verdens største smil. Men hun er jo en veldig karikert utgave da!

Jeg legger merke til at det er filmet på en veldig grå, trist måte?

– Ja, det gjorde vi med vilje. Det er jo noe «feel bad» over treningssenter. Man skal bli diggere, raskere, sterkere, penere, i en ofte ganske grell belysning. Også har vi filma det så det skal føles som at kamera er seerens øyne, at du selv er der inne, og sniktitter bort på situasjoner.

Hvilken karakter likte du best å spille?

– Det var gøy å løpe på mølla med nybarberte legger. Også var det jævla gøy å gå med en stor rumpe. Men jeg er nok veldig stressa og konsentrert når jeg spiller karakterene. Jeg glemmer nok litt å kose meg.

Noen faste spørsmål! Hvem var din barndomshelt?

Mormor, muttern og fattern, Backstreet boys. Lista er lang!

Hva gjør du når du skeier ut?

Jeg går sulten og tørst ned på Meny og gir etter for alle impulser.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Selma Moren

Journalist og debattansvarlig i Dagsavisen