Desinformasjon i USA: nye kriser, gamle metoder

Etterrettelige nyhetssaker om massedrap er mye lest, men sosiale mediers algoritmer har også bidratt til å spre grunnløse konspirasjonsteorier fra troll og ryktespredere. Tusenvis har delt dem på Facebook, Twitter og andre sider, ofte uten å vite om innholdet stemmer.

Den kultaktige QAnon-bevegelsens tilhengere skriver på Telegram at skoleskytingen i Uvalde i Texas 24. mai var et «false flag»-angrep, med mål om å presse fram nye, mer begrensende våpenlover. Blant de som spredde lignende påstander på Facebook var Carl Paladino, som stiller til valg til Representantenes hus i New York. Han slettet senere innlegget.

19 barn og to lærere ble drept i skytingen.

Saken fortsetter under videoen

Samlebåndsarbeid

Andre innlegg påsto at et av drapsofrene var «Bernie Gores» – et fullstendig oppfunnet navn som ble koblet med bildet av en Youtube-bruker som også har vært koblet til andre store nyhetssaker i det siste – deriblant Russlands invasjon av Ukraina.

Eksperter mener dette føyer seg inn i et mønster av at skruppelløse troll tar i bruk gamle fortellinger på ny.

– Mye av dette settes sammen nesten på samlebånd. Når man har en masseskyting, finnes det ulike troper man kan ta i bruk, sier Mike Caulfield, som forsker på desinformasjon ved University of Washington.

Falskt flagg

Påstander om såkalte «false flag»-angrep, altså politiske eller militære handlinger som gjøres slik at man kan legge skylda på en motstander, kan spores tilbake til massedrapene på Sandy Hook-skolen i Connecticut i 2012.

20 barn og seks ansatte ble drept, men InfoWars-grunnleggeren Alex Jones påsto helt grunnløst at de var «kriseskuespillere» – altså folk som fikk betalt eller meldte seg frivillig til å spille katastrofeofre.

Jones ble dømt for ærekrenkelser i november 2021, etter et søksmål fra de etterlatte etter skoleskytingen. Det har ikke hindret slike påstander om iscenesatte massedrap fra å spre seg gang på gang – fra ytterfløynettsteder som 4chan til mer ordinære plattformer.

Lettere å fordøye

Blant dem som har delt er politikere som den republikanske kongresskvinnen Marjorie Taylor Greene. Innlegg som hevder at skyttere eller ofre er internettpersonligheter har også blitt svært vanlige.

I kappløpet om å få lesernes og seernes oppmerksomhet når det skjer en stor nyhet kan slike resirkulerte fortellinger bli produsert i en fart og samtidig være lettere for folk å fordøye, ifølge Caulfield. Han sier desinformasjonssprederne gjetter på hva som kan spre seg raskt basert på hva som har fungert tidligere, slik at de kan tjene penger på det.

– Når du sprer denne typen saker vil du bli ansett som en person med innsikt, selv om informasjonen bevisst er falsk eller villedende, sier han.

Noen ganger spres det desinformasjon om hendelser som ikke har funnet sted i det hele tatt. Torsdag gikk påstander om at det skulle være en masseskyting i Los Angeles, der flere titalls statsledere er samlet på Amerika-toppmøtet. Politiet i Los Angeles måtte rykke ut og avvise at dette hadde funnet sted.

Apekopper

Et annet eksempel handler om utbruddet av apekopper i Vesten de siste ukene. Her låner desinformasjonsskaperne fra koronapandemien. Påstander har florert i sosiale medier om at viruset er et biologisk våpen, at utbruddet var planlagt, og at forretningsmannen Bill Gates sto bak. Andre har påstått at viruset kan sammenlignes med helvetesild eller andre milde virus.

Påstandene minner unektelig sterkt om det som ble spredt på internett i begynnelsen av koronapandemien. Firmaet Memetica har gransket desinformasjonen som ble resirkulert fra covid-19-pandemien til apekopper. En vanlig teori som spres peker på en beredskapsøvelse som ble gjennomført i 2021 av Nuclear Threat Initiative (NTI). Dette skal være bevis for at utbruddet er planlagt.

Konspirasjonsteorien er svært lik påstandene om Event 201, en pandemiøvelse som ble holdt av Bill Gates' organisasjon og Verdens økonomiske forum (WEF) sammen med andre i oktober 2019. I begynnelsen av 2020 ble denne brukt som direkte bevis for at pandemien var planlagt.

Saken fortsetter under videoen

Lett å skaffe seg engasjement

– Det overrasker meg hvor like fortellingene som ble spredt om covid-19 og de som spres om apekopper er. Det er nøyaktig samme historie – dette er planlagt, det er en «plandemi», her er bevis, sier Adi Cohen, driftsdirektør i Memetica.

Blant dem som har delt denne typen teorier om apekopper er radioprateren Glenn Beck og vaksinemotstanderen Robert F. Kennedy Jr. Begge spredte lignende påstander om covid-19. Ifølge Cohen kan det være en svært effektiv måte å skaffe seg engasjement i sosiale medier, selv om påstanden er falsk.

– Det er en gjentakelse av det som fungerte før. Hvorfor jobbe hardt for det når man ikke trenger det, spør han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen