Derfor har Sverige hevet trusselnivået for terror

For å svare på disse spørsmålene må vi først spole tilbake til påsken 2022. Da oppsøkte den danske høyreekstremisten Rasmus Paludan flere offentlige plasser i Sverige for å brenne Koranen. Paludan er partileder for det danske partiet Stram Kurs, som blant annet ønsker å forby islam i Danmark og utvise menneskegrupper med ikke-vestlig bakgrunn.

Siden da har det vært koranbrenninger i Stockholm flere ganger, og de pågår fortsatt. Svensk politi la i februar ned forbud mot koranbrenning, men dette ble opphevet i juni etter å ha blitt prøvd i flere domstoler. Også i Danmark har det blitt gjennomført lignende koranbrenninger.

Dette har ført til sterke reaksjoner i muslimske miljøer. Blant annet har svenske toppdiplomater blitt kastet ut av muslimske land, mens Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) har fordømt handlingene og varslet kollektive tiltak mot Sverige og Danmark. OIC er en interstatlig organisasjon med 57 medlemsland som jobber for å ivareta og beskytte den muslimske verdens interesser.

Koranbrenningene har også ført til voldelige opptøyer. Det militante islamske nettverket al-Qaida skal dessuten ha oppfordret til angrep som hevn for koranbrenningene.

– Vi har en eskalert trusselsituasjon i Sverige. Sverige har gått fra å være et legitimt til et prioritert mål for terror etter koranbrenningene, sa den svenske justisministeren Gunnar Strömmer på en pressekonferanse om koranbrenningene og sikkerhetssituasjonen i landet den 1. august, da grensekontrollen ble skjerpet, ifølge TV2.

Avverget terrorangrep

Torsdag forrige uke ble trusselnivået i Sverige hevet til 4, det nest høyeste nivået. Det skjedde etter at svenske myndigheter sa de hadde avverget planlagte terrorangrep i landet.

Ifølge den svenske avisen Expressen det dette første gang siden 2016 at trusselnivået heves til nivå 4 i Sverige. Trusselnivå 4 innebærer at myndighetene mener det finnes aktører med hensikt og evne til å utføre terrorhandlinger.

De svenske beredskapsmyndighetene MSB (Myndigheten för samhällsskydd och beredskap) har bedt innbyggerne om være ekstra oppmerksomme og kontakte politiet dersom de ser noe unormalt. Samtidig har statsminister Ulf Kristersson oppfordret folk til å fortsette å leve som før.

– Jeg forstår at mange svensker er urolige over det nye og høyere trusselnivået. Til alle dere vil jeg si at vi skal leve livet som vanlig, sier han til det svenske nyhetsbyrået TT.

Også Danmark har skjerpet grensekontrollen som følge av koranbrenninger, men har ikke hevet trusselnivået da det allerede har ligget på det nest høyeste nivået.

– En provokasjon av høyreekstreme aktører

Cathrine Thorleifsson ved Universitetet i Oslo er en av landets fremste forskere på ekstremisme. Hun forklarer at koranbrenningen i Sverige er en form for provokasjonspolitikk.

– Koranbrenning er en metode som ofte blir brukt som provokasjon av høyreekstreme aktører i ytringsfrihetens navn. De vet at det vekker sterke følelsen i den muslimske minoritetsbefolkningen og at krenkelser av islam kan provosere fram vold, inkludert terrorangrep, sier hun til Dagsavisen.

Dette er intet nytt fenomen, og Thorleifsson har førstehåndserfaring med denne typen provokasjoner. I 2006 ble hun evakuert fra Damaskus da demonstranter satte fyr på den norske og danske ambassaden i Syria, som følge av trykkingen av Mohammed-karikaturene. Det spiller nemlig liten rolle at handlingene som provoserer muslimer blir gjennomført i andre land.

– Bildene av koranbrenningen får viral spredning. De blir sendt globalt og forsterker bildet om at muslimer i Norden er under en eksistensiell trussel, forteller forskeren.

Derfor har det ikke skjedd lignende reaksjoner mot Norge

Thorleifsson, som for tiden leder den regjeringsoppnevnte Ekstremismekommisjonen, forklarer at det er flere grunner til at det som nå skjer i Sverige, og til dels Danmark, ikke skaper like mange reaksjoner rettet mot Norge – og like sterk polarisering. For ja, det brennes også koraner her av muslimfiendtlige som søker oppmerksomhet om sin agenda. Men her i landet gjøres det flere forebyggende grep for å dempe effekten av denne typen hatefull provokasjonspolitikk, forklarer Thorleifsson.

– Det er en økt bevissthet i Norge, både i media og lokalsamfunn, om at koranbrenning er en metode for å mobilisere motstand blant muslimer og skaffe medias oppmerksomhet for å spre dehumaniserende propaganda. I Norge er den muslimfiendtlige bevegelsen ganske synlig, men de er få aktivister og det siste året har mange vendt dem ryggen når de demonstrerer, sier hun.

Samtidig kan koranbrenningene i Sverige føre til endret trusselbilde i Norge også, påpeker Thorleifsson, som sier de norske sikkerhetsmyndighetene følger situasjonen tett. For øyeblikket er terrornivået i Norge på 3 («moderat»).

Mener media spiller en sentral rolle

Etter at trusselnivået ble hevet i Sverige, endret det norske Utenriksdepartementet reiseinformasjonen til landet. De skriver at Sverige generelt sett fortsatt er et trygt land for nordmenn å besøke, men i lys av det forhøyede trusselnivået bør reisende følge med på svenske myndigheters oppdaterte råd om sikkerhetssituasjonen.

Flere andre land gjorde også lignende endringer i sin reiseinformasjon for Sverige.

Tore Bjørgo, leder ved C-REX – Senter for ekstremismeforskning, mener nordmenn ikke har grunn til å være bekymret på grunn av det som nå skjer i nabolandet vårt. Her håndteres nemlig koranbrenninger bedre, forklarer han.

– Det muslimske miljøet har skjønt at koranbrennerne bare er ute etter å provosere, og unngår konfrontasjoner. Og nyhetsredaksjonene begynner å skjønne at de skal unngå å gi provokatørene den mediedekningen de er ute etter. Det er i praksis nyhetsmediene som avgjør om dette skal bli en terrortrussel mot Norge. Koranbrenning er en mediestrategi. Det er redaksjonene som avgjør om de vil spille ball med disse ekstremistene, sier Bjørgo til Dagsavisen.

Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen, er blant dem som har opplevd effekten av provokasjon rettet mot den muslimske verden. I 2006, som daværende redaktør i Magazinet, trykket han de mye omtalte Muhammed-karikaturene fra Jyllands-Posten. Det førte blant annet til drapstrusler og opptøyer.

Selbekk mener Bjørgo har rett i at mediedekningen i Norge har hatt stor betydning for hvorfor situasjonen her er så annerledes fra Sverige.

– Koranbrenninger har også foregått i Norge, men her har det ikke vært like store motdemonstrasjoner. Det er klart at pressedekningen har hatt betydning for det, sier redaktøren.

Samtidig gir han honnør til det muslimske miljøet i Norge for måten de har håndtert saken.

– Det at man oppfordrer til å ta dette med ro, tror jeg er klokt. Det er voldelige motdemonstrasjoner som skaper nyhetsinteresse. Ikke at noen brenner koranen for femte gang, sier Selbekk.

Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, medgir at medienes dekning av korabrenninger kan påvirke reaksjoner eller trusselnivå, men at frykt for dette ikke bør være avgjørende for hva mediene velger å dekke.

– En av medienes hovedoppgave er å dokumentere og vise fram hva som skjer i samfunnet. Samfunnet må ha tillit til at dette skjer ut ifra alminnelige redaksjonelle vurderinger og nyhetskriterier, ikke ut ifra frykt for konsekvensene av pressedekningen, sier hun.

– Å slå fast at det er mediene som avgjør terrortrusselen er dessuten å snu debatten på hodet og ta ansvaret vekk fra der det alltid må plasserer i slike saker: Hos ekstremister som bruker vold og trusler om terror for å stoppe handlinger og ytringer, legger hun til.

Skapte hodebry for Sveriges Nato-medlemskap

Koranbrenningene har også blitt brukt politisk av Tyrkia som et argument for å nekte Sverige inn i Nato. For å bli medlem må nemlig samtlige nåværende medlemsland si ja.

Det ville ikke Tyrkia. De blokkerte døra inn til Nato for Sverige, men 10. juli, under et toppmøte i Vilnius, kom de to landene til en enighet som gjorde at Tyrkia sa ja til å ratifisere et svensk Nato-medlemskap. I en avtale forpliktet Sverige seg til å blant annet eliminere samtlige restriksjoner, barrierer og sanksjoner mot forsvarshandel eller investeringer med Tyrkia, samt å jobbe tett med landet for å forhindre terrorisme.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan uttalte senere at det tyrkiske parlamentet ikke formelt kan ratifisere et svensk Nato-medlemskap før tidligst i oktober, fordi parlamentet holder stengt fram til da.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson har tillit til at Tyrkia vil holde sitt løfte når de skal behandle saken.

– Jeg er overbevist om at håndtrykket fra Vilnius-møtet står ved lag, og det samme er våre venner i USA og NATO, sa han under det svenske debattprogrammet Agenda på SVT forrige uke.

Kenneth Stensrud

Journalist