Derfor er loven om lønnstyveri viktig for deg

Kampen mot arbeidslivskriminalitet fikk et nytt verktøy da den nye loven om lønnstyveri trådte i kraft 1. januar. Begrepet er kanskje ikke så godt kjent ennå, men nå er det lovfestet at arbeidsgivere kan straffes hvis de stjeler lønn fra en ansatt.

Det kan være snakk om lønn, feriepenger eller annen betaling eller belønning som arbeidstaker har rett på, enten etter avtale eller etter loven.

Den mest utbredte formen for lønnstyveri, er manglende overtidsbetaling, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til Dagsavisen.

Særlig utsatte yrker er innenfor bygg- og anlegg, renhold, transport og generelt innenfor det som kalles tjenesteytende sektor, sier Tinnlund. Men det kan også oppstå andre steder.

– Å kalle en spade for en spade

Arbeidsmiljøloven har inntil nå dekket to tilfeller der lønnstyveri har vært aktuelt, skrev FriFagbevegelse i starten av januar: Det ene er at lønnstrekk uten avtale med den ansatte, er ulovlig. Det andre er at arbeidsgiveren har plikt til å betale overtidslønn.

Også brudd på arbeidsmiljøloven kan bety bøter og fengselsstraff, men det er sjelden at noen straffes etter loven. Nå som lønnstyveri har kommet inn i straffeloven, tror LO-sekretær Tinnlund at det vil ha en skjerpende betydning.

– Noe har vært straffbart etter arbeidsmiljøloven fra før, men det trengtes å løftes, sier Tinnlund til Dagsavisen.

Tinnlund har arbeidslivskriminalitet som et av sine ansvarsområder, og de siste åra har hun og LO jobbet sammen med LO-forbundet Fagforbundet med nettopp lønnstyveri.

– Selve begrepet er for oss å kalle en spade for en spade. I andre tilfeller hvis noen bryter seg inn hos deg eller fratar deg noe, så er det et tyveri. Det vi snakker om her, er at man fratar deg noe du har krav på som arbeidstaker. At noen urettmessig stjeler fra deg, forklarer Tinnlund.

Hvordan følge med?

Det er ikke nytt at det er ulovlig å stjele fra folk, ei heller at arbeidsgiver stjeler lønn fra en ansatt, men nå er det nedfelt i loven på en ny måte. LO-sekretær Tinnlunds første anbefaling til arbeidstakere for å sikre seg mot lønnstyveri er ikke overraskende å organisere seg. Da er det alltid noen man kan kontakte for å få vurdert saken sin.

Punkt to på lista hennes er at det er viktig å sikre at man får en lønnsslipp.

– Alle har krav på å få det. Jeg sier alltid til arbeidstakere og potensielle medlemmer i utsatte bransjer at de må sørge for å få lønnsslipp. Da får du en oversikt over hva du har fått, og så kan du sjekke om utbetalingen stemmer. Man må selv følge med litt, sier Tinnlund.

– Det er vel ikke bare-bare å vite om det man har fått er riktig?

– Førsteprioriteten er å sørge for å organisere seg, så kan man ta kontakt med dem som kan opplyse om rettigheter, svarer Tinnlund.

– Hovedpoenget er at man må følge med på at man får lønn og godtgjøring etter avtale eller loven. Lønnstyveri kan også utkrystallisere seg som urettmessig trekk i lønn. Det skal mye til for at det er lovlig å trekke noen i lønn. Det kan være erstatningssaker eller kostnader for sikkerhetsutstyr. Lønnstyveri kan ha mange former, sier Tinnlund.

Hovedpoenget hennes er enkelt nok at folk ikke skal akseptere at de ikke får det de har krav på.

– Den mest utbredte formen for lønnstyveri

For å forklare hva som kan kalles lønnstyveri, trekker Tinnlund fram obligatorisk tjenestepensjon (OTP) som et eksempel. Det er en pensjonsordning der arbeidsgiver plikter å betale en prosentandel av de ansattes lønn til pensjonssparing. Som hovedregel omfattes alle ansatte i en bedrift som har fylt 20 år og har en stillingsprosent på 20 prosent eller mer.

Men her er det utstrakt svindel, ifølge Tinnlund. Mange har ikke obligatorisk tjenestepensjon, og mange blir også lønnet under det som er såkalt allmenngjort minstelønn for bestemte bransjer.

Det er ingen generell minstelønn i Norge, men det er innført i enkelte bransjer for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere vilkår enn hva som er vanlig. Her kommer det som heter allmenngjøring inn – det betyr at en landsomfattende tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere i en bestemt bransje.

– Andre får ikke overtidsbetaling, det er den mest utbredte formen for lønnstyveri. Arbeidsmiljøloven sier at man skal ha et tillegg på minst 40 prosent, sier Tinnlund.

Tariffavtaler og andre avtaler har høyere tillegg.

Tinnlund sier at siden loven er såpass ny, har de ennå ikke fått inn noen konkrete saker som gjør at hun kan slå helt fast hva som vil være den vanligste formen for lønnstyveri som vil ende i rettsapparatet. Men de har lang erfaring fra saker om overtid og lønnskrav.

– Vi har hatt lønnskravsaker der vi har bistått medlemmer med å regne ut hva de skulle hatt basert på avtaler. Så har vi utallige saker som rett og slett går på underbetaling. Både av allmenngjort lønn, avtalt lønn og mangel på overtidsbetaling og feriepenger.

Det juridiske

Fagforbundets leder Mette Nord fremmet for to år siden et forslag om at lønnstyveri burde være forbudt. Daværende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fulgte opp, og varslet i 2020 at forbud mot lønnstyveri skulle eksplisitt inn i lovverket.

Først var regjeringens forslag å ta det inn i arbeidsmiljøloven, men blant andre LO og Arbeiderpartiet mente det heller hørte hjemme i straffeloven. Slik ble det. Dermed kan det som heter lønnstyveri kunne straffes med fengsel i inntil to år, mens strafferammen er opptil seks års fengsel for grovt lønnstyveri.

Det er to nye paragrafer i straffeloven som dekker dette:

• § 395. Lønnstyveri

Den som utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

• § 396. Grovt lønnstyveri

Grovt lønnstyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen gjelder en betydelig verdi, har et systematisk eller organisert preg eller av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.

Motforestillingene

Det har vært motforestillinger til forslaget om lønnstyveri, blant annet fra dem som trakk fram at det loven ville gjøre straffbart, allerede var det. NHO advarte på sin side mot at lønnstyveriloven kan brukes i konflikter om hva som er avtalt lønn. De frykter også at seriøse arbeidsgivere risikerer straff som følge av saklig uenighet, ifølge FriFagbevegelse.

Tinnlund mener kritikken er en avsporing av hele problematikken.

– Det er typisk at arbeidsgiversida legger seg der. Hvis man har blitt feilbehandlet er det ikke noe nytt at arbeidstaker må gå til rettslige skritt for å få rettet opp i det som er feil og kjempe for rettighetene sine. Nå tror ikke jeg at seriøse arbeidsgivere som har glippet på en liten ting her havner i rettsapparatet, vi snakker heller om å rydde opp i det svarte og grå arbeidsmarkedet, sier hun.

Margrethe Meder, avdelingsdirektør for NHOs advokattjenester, skriver i en e-post til Dagsavisen at NHO støtter intensjonen bak å strafflegge lønnstyveri.

«Et seriøst arbeidsliv er viktig både av hensyn til ansatte og at seriøse virksomheter kan konkurrere på like vilkår. Tiltak for å bekjempe useriøsitet ønsker vi velkommen», skriver Meder.

LO har forhåpentligvis rett i poenget om seriøse arbeidstakere som har gjort en liten glipp, fortsetter hun.

«En avsporing er det imidlertid ikke. Som sagt støtter vi i alle hovedsak loven og intensjonen bak den, samtidig er det viktig at vi sørger for at loven også innrettes slik at den treffer der den skal – nemlig de useriøses arbeidsgivere, og bare der.»

I NHOs høringssvar pekte de på at straffebestemmelsen ikke må brukes slik at konflikter om hva som er lønn eller rett lønn, ender som straffesaker eller trusler om dette, skriver Meder, og trekker fram at også andre høringsinstanser pekte på det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander er reportasjesjef og journalist i Dagsavisen. Hun har jobbet i avisa siden 2019. Ines ble først ansatt som utenriksjournalist. Hun har tidligere jobbet i NRK, NTB og VG.