Derfor er Huitfeldt-utnevnelsen kontroversiell

Av Kenneth Kandolf Haug/NTB

16. oktober ble Anniken Huitfeldt (Ap) skiftet ut som utenriksminister og forlot regjeringen, mye grunnet habilitetssaken knyttet til hennes ektemanns aksjekjøp. Kort tid før jul begynte spekulasjonene om at regjeringen kom til å utnevne henne som Norges ambassadør til USA.

Allerede i januar skrev flere medier at de kunne bekrefte planene om å utnevne den tidligere Ap-toppen som ambassadør.

5. mars stemte Stortinget for at hun skulle få kritikk for aksjesaken. Et mindretall i kontroll- og konstitusjonskomiteen ønsket å gi «sterk kritikk».

– På kun få måneder går Anniken Huitfeldt fra en tillitskrise til et toppverv i en av de mest prestisjetunge jobbene i norsk utenrikstjeneste. Det er tydelig at Arbeiderparti-staten er tilbake, der partibakgrunn er viktigere enn kvalifikasjonene, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til NTB.

Les også: Anniken Huitfeldt utnevnt til Norges ambassadør til USA

Karrierediplomater

Det er ikke helt uvanlig at tidligere politikere blir utnevnt til posten. I 1996 ble tidligere bistandsminister Tom Vraalsen (Sp) utnevnt til ambassadør i Washington, mens tidligere utenriksminister Knut Vollebæk (KrF) var hans etterfølger og satt fra 2001 til 2007. Forskjellen var at begge hadde utstrakt erfaring fra diplomatiet.

Vraalsen hadde blant annet vært Norges FN-ambassadør i sju år og kom fra jobben som London-ambassadør da han ble utnevnt til posten i Washington. Vollebæk hadde både hatt en ambassadørpost i Costa Rica og vært fredsmekler på Balkan. Også andre politikere, blant andre Thorvald Stoltenberg (Ap), begynte sitt yrkesliv i utenrikstjenesten og vekslet senere mellom politikken og diplomatiet.

Tidligere Høyre-leder Jan Petersens utnevnelse som ambassadør til Østerrike i 2009 var forrige gang en norsk toppolitiker ble utnevnt til en ambassadepost, primært på grunn av sin politiske erfaring. Blant andre tilfeller finner man tidligere Ap-leder Reiulf Steen, som ble utnevnt til ambassadør til Chile i 1992.

Vanligere i USA

Til sammenligning er det en langt vanligere praksis i USA at ambassadørposter er politiske utnevnelser. Typisk blir forretningsfolk som har samlet inn penger til den vinnende presidentkandidaten belønnet med slike poster.

Det amerikanske utenriksdepartementets nyeste oversikt over ambassadører og stasjonssjefer viser en god blanding av karrierediplomater (forkortet til CMSFS) og politiske utnevnelser (forkortet NC). Den sittende ambassadøren til Norge, Marc B. Nathanson, er et tilfelle av det siste.

Krevende jobb

Professor Janne Haaland Matlary ved Universitetet i Oslo, som er en av Norges ledende forskere innen internasjonal politikk, peker på at posten i Washington er svært krevende selv i gode tider.

– Ambassadørposten i DC er nå av kritisk viktighet for norske, nasjonale interesser. Derfor trengs den dyktigste vi har i det diplomatiske korpset. Vi kan ikke akseptere at denne brukes som en salderingspost for å kvittere ut en avsatt minister. Det dreier seg om representasjon av våre felles interesser i en krisetid, sier Matlary til Dagens Næringsliv.

Forsker Asle Toje sier på sin side til samme avis at Huitfeldts tidligere politiske erfaring kan være en fordel.

Permisjon

Et annet problem er spørsmålet om permisjon fra Stortinget. Huitfeldt har vært innvalgt som stortingsrepresentant siden 2005, og i utgangspunktet er det svært streng praksis rundt å innvilge fritak eller permisjon fra vervet.

Den nevnte Steen er et av svært få eksempler på at en sittende representant får forlate Stortinget for å bekle et annet verv. Petersen ventet på sin side til han hadde trådt ut av Stortinget før han dro til Wien.

Les også: Hadia Tajik takker nei til gjenvalg til Stortinget

Les også: Derfor er det alltid bråk i Trøndelag Ap