Demokratene vil bruke 36.000 milliarder norske kroner

I morgentimene onsdag ble senatets demokratiske ledelse enige om å jobbe for lovpakken, som inkluderer blant annet investeringer i grønn energi, utvidelse av den offentlige helseforsikringsordningen Medicare og gratis barnehager, skriver nyhetsformidleren Common Dreams.

– Mange av oss innser at dette er øyeblikket hvor vi samler dette landet for å drømme stort og gjøre store ting, fortalte senator Mark Warner til pressen.

– Sentralt øyeblikk i amerikansk historie

Senatets majoritetsleder, Chuck Schumer, lederen for budsjettkomiteen og to ganger presidentkandidat, Bernie Sanders og senator Mark Warner, møtte pressen sent tirsdag kveld amerikansk tid for å opplyse om forslaget.

– Alle større forslag president Biden har bedt oss om er finansiert på en robust måte. Og vi gjør noen tillegg til det, sa Schumer og viste til en utvidelse av Medicare som inkluderer tannhelse, syn og hørsel.

Medicare er en offentlig helseforsikring for eldre over 65 år og enkelte yngre personer med funksjonsnedsettelser.

– Dette er etter vårt syn et sentralt øyeblikk i amerikansk historie, sa Bernie Sanders til pressen.

Grønne investeringer

Sanders understreket behovet for å investere i klimatiltak og omstille strømnettet fra fossil energi, og henviste til hetebølgene i California og vestkysten.

– Våre barnebarn vil se oss i øynene 30 år fra nå og si – hva gjorde dere? visste dere ikke? Hvordan kunne dere la dette skje?

– I dag starter vi prosessen for å få dette store landet til å lede verden i å transformere energisystemet vårt, fortsatte Sanders.

Økte skatter

Sanders foreslo opprinnelig i juni å bruke 6.000 milliarder dollar på lovgivningen, men forslaget ble skalert ned til 3.500 milliarder.

Da Sanders ble spurt av Washington Post om hva han synes om nedskaleringen fra hans opprinnelige ønske sa han seg likevel fornøyd.

– Dette er den viktigste lovgivningen som er vedtatt siden den store depresjonen, og jeg er glad for å være en del av å ha hjulpet til med å sette den sammen. Mye arbeid gjenstår, svarte Sanders.

De spesifikke detaljene om forslaget var ennå ikke på plass tirsdag kveld, men det forventes at de rekordstore beløpene til en viss grad skal finansieres gjennom økte skatter.

– I lang tid har det amerikanske folk sett de rikeste bli rikere og myndighetene utvikle politikk som tillater dem å betale, i noen tilfeller, ikke en nikkel i føderal inntektsskatt, sa Sanders og la til at det samme også gjaldt store selskaper.

Ifølge Sanders vil det ta slutt med denne nye lovgivningen.

– De velstående og de store selskapene skal begynne å betale sin rimelige andel av skatten, sånn at vi kan beskytte de arbeidende familiene i dette landet.

Fremmes parallelt med infrastrukturpakke

Samtidig med dette forslaget arbeidet det også med et forslag til en infrastrukturpakke på 600 milliarder dollar. Sammenlagt vil disse to forslagene bli 4.100 milliarder dollar, som tilsvarer omtrent 36.000 milliarder norske kroner.

Infrastrukturpakken knytter seg til fysisk infrastruktur som veier, broer, jernbane, internettbredbånd, vann og kloakk.

Forskjellen på de to forslagene er at infrastrukturpakken arbeides med på tvers av partiene. Demokratene håper på å få med nok republikanere til å få vedtatt pakken, som på grunn av såkalte «filibuster»-regler krever en supermajoritet på minst 60 stemmer for å vedtas.

Så langt har blant annet den tidligere republikanske presidentkandidaten og Trump-kritikeren, Mitt Romney, deltatt i samtaler om infrastrukturpakken. I alt har elleve republikanere sagt at de støtter pakken.

Dette har imidlertid tatt en vending, ettersom fem av de elleve republikanerne ikke lenger ønsker å forplikte seg til forslaget, ifølge CNN. Blir det tilfelle vil det ikke være nok støtte for infrastrukturpakken.

Budsjettforslaget kan vedtas uten Republikanerne

Dette er imidlertid ikke tilfellet med budsjettforslaget på 3.500 milliarder dollar. På grunn av egne regler knyttet til budsjettbehandling, såkalt budget reconcilliation, kan Demokratene likevel presse det gjennom Senatet.

Dette er en spesiell parlamentarisk prosedyre der Kongressen kan fremskynde gjennomføringen av visse budsjettforslag. Prosedyren overstyrer «filibuster»-reglene, slik at man kan vedta forslag med et simpelt flertall på 51 stemmer eller 50 stemmer pluss visepresidentens stemme.

Ettersom Demokratene har 50 seter i Senatet og visepresidenten, planlegger de å få vedtatt budsjettet på denne måten. Det samme ble gjort i februar i år da Kongressen vedtok president Bidens koronakrisepakke på 1.900 milliarder dollar.