– De greier å flytte flere titalls milliarder når de legger press på politikerne

– Selvfølgelig er interesseorganisasjonene mektige, og jeg synes det er greit å få fokus på det. De siste årene er det skapt et inntrykk av at det er PR-byråer og First House som er de mektige, men de er ingenting mot interesseorganisasjonene som greier å flytte flere titalls milliarder kroner når de legger press på politikere, sier Sveinung Rotevatn, tidligere klima- og miljøminister og nestleder i Venstre.

For en drøy uke siden skrev Dagsavisen om den mektige oljealliansen og hvorfor miljøpartiene stort sett møter veggen i oljepolitikken, uavhengig av om det er Ap eller Høyre som har statsministeren.

Gjennom flere tiår har de største og mektigste interesseorganisasjonene, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, lagt press på styringspartiene for å sikre et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel og gode betingelser for olje- og gassnæringen.

I Norge har de største interesseorganisasjonene og oljebransjen samlet seg i en allianse. Denne alliansen kalles KonKraft, som står for Konkurransekraft på norsk sokkel. Den har eksistert i 20 år, men folk flest har knapt hørt om den. Rådet er Konkrafts øverste organ, og i rådet sitter LO-toppene, NHO-sjefen og direktøren i Norsk olje og gass. Equinor og de største selskapene innenfor olje- og gassnæringen er også tungt representert i dette rådet.

Ketil Raknes, ekspert på lobbyisme og tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet, mener KonKraft er Norges mektigste lobbyallianse.

– KonKraft er den samlede lobbyarmen til hele den norske oljeindustrien. Det er der de koordinerer og samler alle kreftene sine, som de også bruker strategisk hver for seg. Det viktige er at dette ikke bare er en allianse mellom arbeidsgiverne, men også med fagbevegelsen. Det er en slags storallianse mellom LO- og NHO-systemet, uttalte Raknes i saken.

Raknes som i dag er høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania, mener det er nesten umulig for enhver regjering å stå imot når NHO og LO er enige om noe og at det er en «gigantisk vrangforestilling at det er de politiske partiene som går rundt og bestemmer alt mulig».

Piggene ute

Raknes og andre har brukt oljeskattepakken som ble vedtatt i 2020, som et eksempel på hvor stor innflytelse KonKraft og de store aktørene i oljebransjen har når det gjelder utformingen av oljepolitikken.

Sveinung Rotevatn var klima- og miljøminister da oljeskattepakken ble vedtatt i Stortinget, og han likte innholdet i pakken svært dårlig.

– Folk er vant til å tenke på NHO og LO som motparter. Når de er blitt enige om noe, så tenker presse og politikere at det er fornuftig, men jeg får piggene ute. Når de er enige, vet jeg av erfaring at det er noen andre som må ta regningen, sier han og legger til:

– Og oljeskattepakken er et godt eksempel på det.

Venstre ble til slutt med på forliket om skattepakken til olje- og gassnæringen.

– Vi var rimelig tydelige på at det opplegget ikke var bra. At vi til syvende og sist ble med på det, handlet om at vi sto midt i en krisesituasjon og satt i regjering. Da er man av og til avhengig av å finne brede forlik for å ta hensyn til landet og den politiske stabiliteten, sier Rotevatn.

Pakken ble langt bedre enn det regjeringen først hadde foreslått og inneholdt skattebetingelser som var så gode at prosjekter som i utgangspunktet var ulønnsomme for samfunnet, kunne bli lønnsomme for oljeselskapene. Målet med pakken var å sikre at aktiviteten på norsk sokkel ikke skulle falle.

– Når det gjelder oljepolitikken, har Ap og Høyre en ganske identisk politikk, men det var ikke Høyre som dro oljeskattepakken ut i det ekstreme. Det var Ap og kreftene i LO som gjorde at det ble så drøyt som det ble, i god allianse med Sp og Frp, sier Rotevatn og legger til:

– Det er LO som bestemmer oljepolitikken i Ap. Vi har sett eksempler på det tidligere, at når industriaktører står og truer med å legge ned arbeidsplasser, typisk verftsindustrien, da klarer ikke Ap å stå imot og pengesekken åpnes.

– Milliarder på subsidier

LO, NHO og oljebransjen mener pakken har fungert etter hensikten. De viser til at den sikret arbeidsplasser i verftsindustrien og at den også har bidratt til at olje- og gassnæringen har fått mer kraft i det grønne skiftet ved at det er startet opp flere prosjekter innen for eksempel havvind. Kritikerne mener pakken var altfor god, at den har ført til investeringsboom på norsk sokkel – og at det uansett er helt feil å subsidiere denne næringen mer når verdens klimagassutslipp må ned. Rotevatn er også bekymret.

– Når man bruker så mange milliarder på subsidier, da skjer det ting. Spørsmålet er om det er bærekraftig på sikt. Selv om det lønner seg for selskapene, er det ikke sikkert at det gjør det for samfunnet når det er tunge subsidier involvert. Jeg mener fortsatt at man tok altfor kraftig i.

Selv om Rotevatn er kritisk til hvor stor makt og innflytelse interesseorganisasjonene har i oljepolitikken, mener han miljøpartiene også får gjennomslag.

– Vi har sett flere ganger at regjeringer har tatt grep som bransjen har vært imot, som vernet av Lofoten, Vesterålen og Senja og flyttingen av iskantsonen lenger sør.

Letestans på norsk sokkel

For Venstre og de andre miljøpartiene, står den viktigste kampen i oljepolitikken nå om å begrense leteaktiviteten på norsk sokkel. Venstre, SV, MDG og Rødt har alle gått inn for letestans.

– Nå har vi klart å få skattesystemet nøytralt, vi har fått gjennom vern av de mest sårbare havområdene. Nå er spørsmålet hvor mange nye felt som skal åpnes de neste årene. Vi må komme videre i det spørsmålet. Det er mulig å finne kompromisser også i letepolitikken, sier Rotevatn, som understreker at miljøpartiene ikke har flertall i spørsmålet om letestans.

– Det er et mindretall som har tatt til orde for en annen politikk. Et flertall på Stortinget og i befolkningen, vil ikke ha letestans. Derfor er det ikke illegitimt at det er mange krefter som forsøker å forhindre det.

I budsjettforhandlingene fikk SV gjennom at det ikke blir en 26. konsesjonsrunde i 2022. I tillegg dobles økningen i CO₂-avgiften til oljeselskapene. Det er den såkalte nummererte konsesjonsrunden SV fikk stanset. De nummererte konsesjonsrundene gjelder de umodne områdene på sokkelen og utlyses vanligvis annethvert år.

Rotevatn mener SVs gjennomslag i letepolitikken får liten praktisk betydning. Han viser til at det er langt fra sikkert om det ville blitt en slik konsesjonsrunde neste år og at det har vært minimal interesse for områdene som er åpnet gjennom disse konsesjonsrundene de siste årene. Oljeselskapene har vist mye større interesse for de årlige konsesjonsrundene der regjeringen utlyser utvinningstillatelser i områdene på sokkelen der det er aktivitet og infrastruktur fra før. Disse rundene kalles TFO-er, som står for tildeling i forhåndsdefinerte områder.

Selv om Rotevatn kaller SVs gjennomslag i letepolitikken for en symbolsk seier, mener han det også var bra og viktig at partiet fikk det inn i budsjettet.

– Det er første gang stortingsflertallet sier at det ikke skal gjennomføres en konsesjonsrunde. Det er bra, og så får vi håpe at det også får betydning når gjelder å begrense tildelinger gjennom TFO-ordningen framover, sier Rotevatn.

Politikken skal videreføres

Dagsavisen har sendt spørsmål til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) og spurt om hvor stor innflytelse han mener LO har over oljepolitikken til Ap og om han ser på SVs gjennomslag i budsjettforhandlingene som en ny kurs i letepolitikken. Barth Eide henviste til Olje- og energidepartementet (OED).

– LO er en viktig samarbeidspartner for Arbeiderpartiet, men de er ikke de eneste vi lytter til når vår politikk utformes, skriver Amund Vik (Ap), statssekretær i OED.

Vik viser til at det har vært bred støtte både på Stortinget og hos «de sentrale aktørene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden for norsk petroleumspolitikk».

– Denne politikken vil regjeringen videreføre. Det betyr blant annet at konsesjonssystemet ligger fast. Budsjettavtalen med SV om å ikke avholde en 26. runde i 2022, endrer ikke på dette. Vi vil legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel.

I likhet med LO, NHO og aktørene i oljebransjen, mener han fjorårets oljeskattepakke har fungert etter hensikten.

– Det faktagrunnlaget departementet sitter på, tilsier ikke at det blir en investeringsboom på norsk sokkel de neste årene, skriver Vik.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen