De fikk ikke penger da de kom til Norge – UDI har fortsatt ikke etterbetalt dem

I august skrev Aftenposten om ukrainske flyktninger som ikke fikk penger de hadde krav på da de kom til Norge. Flyktninger på mottak har krav på en økonomisk stønad som skal dekke mat og andre nødvendige utgifter.

Men da mange ukrainske flyktninger kom til Norge da krigen brøt ut, fikk UDI problemer å betale ut basisbeløpet de hadde krav på.

− Flyktninger er avhengig av midler og ressurser de hadde før de flyktet. Mange har måttet betale mye på veien. De er i en vanskelig livssituasjon, med lite eller ingen midler tilgjengelig. Vi må også huske på at dette beløpet de skulle fått er et minimum av minimum for å overleve i Norge. De fleste som bor på mottak opplever at de ikke får råd til nok mat, og når denne minimale stønaden uteblir, så sier det seg selv at man må sette seg i gjeld for å få råd til mat og andre nødvendige utgifter. Det er viktig at dette blir ordnet opp i nå, sier Jan Ole Martinsen.

Han er spesialrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Ikke etterbetalt

Ifølge Aftenposten skrev Statsforvalteren til alle kommuner i Viken og Oslos bydeler i juli at etterbetalingene ville kunne starte i slutten av august. UDI sa til avisen at saken var høyt prioritert og at mange hos dem jobbet med å identifisere hvilke flyktninger som skulle etterbetales.

De hadde de siste ukene jobbet med å kartlegge hvem det gjelder, og omfanget.

– UDI er nå i full gang med kartlegging av beboere med utestående basis-utbetalinger. Vi kan foreløpig ikke si noe om når vi vil starte selve tilbakebetalingene, men UDI ønsker å presisere at dette er en høyt prioritert sak og at det er mange som jobber med saken, skrev presserådgiver Per-Jan Brekke i UDI.

Omtrent fire måneder senere har UDI fortsatt ikke identifisert hvem det gjelder.

− Har arbeidet møtt på en utfordring som har ført til at det stoppet opp, siden personene fortsatt ikke er identifisert omtrent fire måneder senere?

− Det stemmer at UDI prioriterte saken høyt og allerede var i gang med kartleggingen. Deretter ble arbeidet prioritert lavere, når omfanget viste seg å være langt lavere enn antatt. Utfordringen knyttes tidsmessig til den innledende fasen av ukrainakrisen, og alle disse tidligere beboerne er nå bosatt utenfor våre mottak. Disse tidligere beboerne har nå kommet videre i prosessen hvor de nå enten er i lønnet arbeid, mottar andre ytelser eller er returnert. Vi er i ferd med å identifisere hvem som er i denne gruppen, og så vil vi utbetale så raskt det lar seg gjøre, svarer senior kommunikasjonsrådgiver i UDI, Hanne Rygh Holter, i en e-post.

Fikk penger av venner

Ukrainske Olga Klymenko kom til Norge med sine to barn tidlig i 2022. Etter å ha bodd på Nasjonalt mottakssenter i Råde, bodde hun på et asylmottak i omtrent to måneder fra midten av mars til midten av mai. Hun er i dag bosatt i en annen kommune.

I hele perioden hun bodde på mottak fikk hun ikke utbetalt noe, og levde på maten hun fikk servert på mottak, det som var igjen av oppsparte midler og pengegaver fra venner.

– Da vi flyktet rakk vi ikke forberede oss på flukten, og vi visste ikke hvor lenge vi kom til å være borte. Jeg fikk bare tatt med meg to par med sokker og undertøy til meg selv og barna, og klærne vi reiste i, sier Klymenko til Dagsavisen.

I dag kan hun gjøre seg forstått på norsk, men får også hjelp til oversettelse fra Alina Chornovil fra Den Ukrainske Foreningen til dette intervjuet.

På Råde fikk hun noen vårklær til barna, siden de selv hadde flyktet i vinterklær. I perioden hun bodde på mottak hadde de bare to sett med undertøy og sokker, og måtte vaske det for hånd annenhver dag. Vaskemaskinene på mottaket var ofte opptatt.

Informasjonen hun fikk om hva hun hadde krav på var mangelfull og varierende. Hun fikk på et tidspunkt et kort på mottaket, men det kom aldri noen penger inn på det, og hun fikk også beskjed fra flere hold om at hun ikke hadde krav på penger, selv om hun møtte andre på mottaket som hadde fått penger.

– Når man reiser fra krig til et nytt land man ikke kjenner, og ikke kjenner språket er det vanskelig å finne informasjon. Jeg var også forvirret og preget av situasjonen, og visste ikke hvem jeg skulle spørre om hva jeg hadde krav på. Jeg visste bare at jeg måtte spare til det helt nødvendige, og at det var lite jeg kunne gjøre for å påvirke situasjonen, sier Klymenko.

Olga Klymenko er nær venn av broren til Alina Chornovil og fikk penger som en gave fra ham. Hun hadde også litt penger igjen på det ukrainske bankkortet sitt som hun brukte til å betale de aller mest nødvendige utgifter som medisiner.

Utgifter som fuktighetskrem, søtsaker og juice til barna måtte vente.

Takknemlig

Olga Klymenko sier hun ikke er blitt kontaktet av UDI for å bli tilbakebetalt, men sier også at hun har lagt saken bak seg.

– I Ukraina er vi vant med en mentalitet om at hvis noe ikke går, så går man videre og prøver å finne en annen vei. Det var en vanskelig økonomisk tid, men jeg var veldig takknemlig for å være i trygghet, i et land der det er fred, med tak over hodet der jeg slipper å fryse, sier hun.

Hun sier at hun har stor forståelse for at det er vanskelig å organisere når det kommer mange flyktninger på samme tid.

– Jeg er veldig takknemlig for all hjelpen og støtten vi har fått i Norge. Jeg er veldig takknemlig overfor alle ansatte og frivillige som har hjulpet oss, og for Norges støtte til de som er igjen i Ukraina, sier hun.

Ukjent omfang

Selv om UDI er i ferd med å identifisere hvem som skal etterbetales, skriver de til Dagsavisen at alle dreier seg om en en relativt liten gruppe. UDI har tidligere pekt på at flere av dem bodde på mottak der det ble servert mat, og dermed hadde krav på et lavere basisbeløp enn dem som bodde på mottak uten servering. Til nå i 2022 har det kommet 34.322 søknader fra ukrainske asylsøkere til Norge. Blant dem er 16.220 kvinner, 7.176 menn og 10.926 barn.

− Kan dere si hvor mange flyktninger dette gjelder?

– Vi har ikke et eksakt tall. Dette skyldes den midlertidige særordningen som ble etablert for de tilfellene utbetalingene stoppet opp på grunn av manglende betalingskort eller kontanter, svarer fagdirektør i UDI for Mottak og Retur, Steinar A. Munch Rotevatn.

Hjelpeorganisasjonen Røde Kors har bistått mange ukrainske flyktninger etter krigen. De sier til Dagsavisen at de er kjent med at en rekke flyktninger i mottak har hatt problemer med manglende utbetalinger fra UDI i 2022.

− Røde Kors har tidligere tatt opp dette problemet med UDI flere ganger, og det haster å få dette på plass. Røde Kors forventer at UDI tar umiddelbare grep slik at mennesker i en svært krevende fase i livet sitt får utbetalt, og etterbetalt nødvendige økonomisk stønader, sier Ingvill Alisøy-Gjerløw, enhetsleder for humanitære programmer i Røde Kors.

Lite informasjon

I oktober kom en studie om hvordan ukrainske flyktninger ble mottatt da de kom til Norge. Forskere på NIBIR ved Oslomet stilte spørsmål til 700 ukrainske flyktninger på oppdrag fra utlendingsmyndighetene UDI og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

Der svarte 60 prosent at de fikk penger etter at de registrerte seg ved ankomst, og 85 prosent etter at de fikk kollektiv beskyttelse.

Forskerne understreker at flyktningene de intervjuet ikke hadde helt oversikt over hva slags økonomisk støtte de fikk, og om det var utbetalt fra UDI eller kommunen.

De forteller at flere av flyktningene ikke fikk basisbeløpet de hadde krav, og heller ikke informasjon om at de hadde krav på det i den første tiden etter at de ankom landet. Forskerne intervjuet også ansatte på mottaket i mai, som fortalte at de ukrainske flyktningene som ikke fikk penger slet med å skaffe seg medisiner, mat og sanitetsprodukter.

Siden flyktningene fra Ukraina kom til Norge i februar, har flere av dem stilt seg i matkø til Fattighuset i Oslo. Samtidig har matvareprisene økt med 13,1 prosent fra oktober i fjor til i år ifølge SSB.

Etter flere klager bekreftet UDI til Statsforvalteren at de var kjent med problemet. Ifølge studien viste UDI til høye ankomster, oppstart av mange nye asylmottak og mangel på betalingskort.

Jan Ole Martinsen i NOAS sier det er forstårlig at UDI hadde problemer med utbetalingene i begynnelsen.

− Det var klart at det var en litt kaotisk situasjon akkurat i denne perioden, så vi har forståelse for at det kan glippe, men da er det viktig at man lærer av det, og sørger for gode rutiner når det først har glippet, sier han.

Martinsen mener den langsomme prosessen kan tyde på at saken er blitt nedprioritert.

− De første etterbetalingene skulle ifølge Statsforvalteren skje fra slutten av august, og nå er vi i begynnelsen av desember. Det er viktig å ikke drøye dette lenger. Nå burde man klare å få dette ut før jul. Dette er for rettigheter flyktningene har krav på, og ikke en gave fra staten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hennika Lillo-Stenberg

Journalist