Nyheter
Da en gutt fra barndommen tok sitt eget liv, skrev Trygve Skaug diktet som fikk unge til å åpne seg
Fredrik het han. Han pleide å leke ute i gata der Trygve Skaug bodde. Den lille tøysete tassen med det lyse håret. Han var lillebroren til Trygves kompis, men likevel en del av flokken.
Barndomskompisen til Trygve Skaug valgte også å avslutte livet. De snakket ikke så mye de siste årene, men plutselig tok kompisen kontakt. De skrev til hverandre en liten stund og så ble han borte. – Jeg har innbilt meg at han tok farvel, sier Skaug. Her er Skaug avbildet i forbindelse med et portrettintervju i Demokraten i fjor.
Mina B. Ræge
Av Hanne Skotheim, FriFagbevegelse
Nå er ikke Fredrik lenger. Det valget tok han selv for bare noen få år siden. Skaug hadde allerede fått den vonde beskjeden da faren til Fredrik ringte. Likevel var det først da han forsto hva som faktisk hadde skjedd.
Mannen som Skaug husker som en av de store, tøffe, trygge karene ble taus på den andre enden av røret. Den tøffe mannen klarte ikke å finne orda. Men til slutt klarte han å spørre om det han hadde ringt for: «Kan du spille i begravelsen til sønnen min».
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
