Couture-uken i Paris: Marie Antoinette ville ha vært stolt

Mens Frankrike brenner i kjølvannet av skyteepisoden mot 17 år gamle Nahel Merzouk, gikk den stjernespekkede moteuka Paris Haute Couture Week av stabelen i den franske hovedstaden nylig. Men hvordan kunne noen dra til Paris for å se mote eller skrive om stæsj og blonder når hele Frankrike står i brann?

Med tanke på hvordan hendelsene etter skyteepisoden har avdekket det enorme gapet mellom fattige og rike, kulturer og religioner som preger det franske samfunnet, er det mange i internasjonal presse som lurer på hvorfor couture-uken i det hele tatt ble gjennomført. De synes også det er temmelig tonedøvt av motedesignerne å ønske å delta når byen herjes av opptøyer.

«Haute couture-uken starter i Paris i frykt for opptøyene. Moteverdenen er på helspenn når haute couture-uken starter mandag» meldte France 24 og la til at volden så ut til å avta noe i og rundt den franske hovedstaden i løpet av uken. Det franske moteforbundet ønsket derfor at haute couture-visningene – som feirer den dyreste og mest skreddersydde delen av moten, og kun har relevans et lite fåtall av styrtrike mennesker – skulle gå som planlagt. Dermed var det bare å pusse støv av diamantene og posere på rød løper i sine dyreste antrekk.

Den anerkjente motekritikeren Tim Blanks omtalte couture-uken på Business of Fashion som «haute couture on the edge of darkness», som på norsk må kunne oversettes som noe sånt som «skredderkunst i mørket». For sjelden har kontrasten mellom fiff og folk flest vært tydeligere.

Tonedøve designere

«Det er ganske merkelig å se hvordan de store franske merkene overhodet ikke har tatt inn over seg hva som skjer i deres eget land. Særlig når man ser på hvordan de alle skyndte seg å komme med uttalelser til støtte for Black Lives Matter etter opptøyene i USA etter at George Floyd ble drept av en politimann» bemerket en couture-kunde til motejournalist Lisa Armstrong i The Telegraph.

Hun beskriver scenene som utspant seg utenfor showene som «Marie Antoinettiske demonstrasjoner av rikdom fra internasjonale kunder som iført glitrende cocktailkjoler og med forseggjort plastisk kirurgi, var som tatt rett ut av en John Waters-film». Hun kunne også avsløre at anonyme PR-folk innrømmet at flere gjester hadde avbestilt, og at mange hadde krevd ekstra forsikringer om at de ikke befant seg midt i en krigssone da de sjekket inn på The Ritz.

Celine avlyste

Mote befinner seg i et landskap midt mellom kunst og kommers, og for mange motehus er moteukene levebrødet. Dior for eksempel, sysselsetter hundrevis av dyktige håndverkere i alle sine atelierer for å skape disse kolleksjonene, det er snakk om tusenvis av arbeidsplasser som må tas hensyn til. Så, hva bør de i slike tilfeller gjøre? Lørdag kunngjorde Celine, som ikke viser couture-show, men som hadde planlagt et ready-to-wear-show for menn på søndag, at de avlyste showet. Begrunnelsen var hendelsene de siste dagene og sikkerheten til gjestene og sitt eget team. Også designeren Hedi Slimane skrev på sin instagramside at det var ubetenksomt å avholde et moteshow når Paris er «sørgende og forslått». Ellers var det stort sett business as usual.

Gjestene kom

Men hva så med gjestene? Haute Couture-uken i Paris tiltrekker seg alltid kjendiser og superstjerner fra hele verden, og i avisen The Telegraph ble det spekulert på om milliardærkundene i det hele tatt ville dukke opp i år. Denne sesongen skulle vise seg å ikke bli noe unntak, med kjendiser som Cardi B, Florence Pugh og Zoe Saldana på første rad under de store visningene. En mer åpenlys demonstrasjon av ekstrem rikdom enn kjendiser og rikinger som poserer drapert i kostbare klær og smykker på nettopp couture week skal vi lete lenge etter, en kan en spørre seg om de i det hele tatt reflekterte over det problematiske ved situasjonen.

Balansekunst

– Hvordan klarer haute couture seg i Paris når virkeligheten trenger seg på, spør Tim Blanks hos Business of fashion. Og konkluderer med at både arrangementet og det som ble vist var preget av store motsetninger mellom tilbakeholdenhet og utskeielser, ro og støy, teknikk og showmanship, ekte klær og vill historiefortelling. Men, hvilken historie er det klærne forteller? Reflekterer designerne på dette avanserte kunstneriske nivået overhodet over alt som pågår i samfunnet rundt dem? Om vi skal tolke ut fra de fantastiske bildene fra visningene er svaret et rungende nei – for havet av tyll og blomster smaker mest sukkerspinn og like lite av opprør og revolusjon som parykkene til Marie Antoinette.

Sissel Hoffengh

Journalist