Byantikvar Oline: – Fredrikstad er en av Norges beste byer å bo i, og har et godt utgangspunkt for byutvikling

Hvem: Mari Oline Giske Stendebakken (41)

Hva: Arkitekt MNAL, og har en doktorgrad i arkitektur på forvaltning av vernede bygninger.

Hvorfor: Tok i sommer fatt på stillingen som byantikvar i Fredrikstad.

Hvordan har de første tre månedene som byantikvar vært?

– De har vært givende. Det har vært faglig inspirerende, lærerikt, spennende prosjekter og mange gode kolleger og samarbeidspartnere å bli kjent med.

Du kommer fra stillingen som antikvar hos Byantikvaren i Oslo. Er det noen erfaringer du tar med deg til Plankebyen?

– Det er absolutt nyttig å ha jobbet hos Byantikvaren i Oslo. Jeg fikk erfaring med varierte arbeidsoppgaver som tilfaller en byantikvar, og ble kjent med mange dyktige fagpersoner. I Oslo er Byantikvaren en egen etat, men her i Fredrikstad er det én person, og det finnes fordeler og ulemper med begge deler. I Fredrikstad jobber byantikvaren på rådhuset, det opplever jeg er en fordel.

Forresten, navnet Plankebyen er vel i dag en sannhet med modifikasjoner. Hvordan ser du på byutviklingen i Fredrikstad?

– Navnet Plankebyen oppsto jo i sagbrukstiden, og mye har skjedd siden den gang. Like fullt vil Plankebyen også i fremtiden være del av Fredrikstads historie og identitet. Byer blir jo aldri ferdige, og for å bygge gode byer er det viktig å bygge videre på byens historie – og bruke bygningsarven inn i byutviklingen. Dette er toppaktuelt når man nå bygger ut tidligere næringsområder til bolig. Fredrikstad er en av Norges beste byer å bo i, og har et godt utgangspunkt for byutvikling. Nærhet til sjø og natur, kombinert med urbanitet og store kulturminneverdier er betydelige kvaliteter som kan danne grunnlag for grepene som gjøres i byutviklingen.

Du underviser i arkitekturvern ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Med den oppgaven, og et etternavn som oser av tradisjoner, bør det love godt for vern av byens gamle bygninger?

– Takk for det! Jeg setter stor pris på å undervise ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og samarbeidet med kollegene der. Arkitekturvern er en videreutdanningsmaster, der studentene typisk har en mastergrad allerede og har jobbet i flere år med bygningsvern, så studentene tar med seg spennende erfaringer inn i undervisningen. Arkitekturvern er et komplekst fagfelt der det er nødvendig med helhetstenkning kombinert med ivaretakelse av detaljene. Man trenger både generalister og spesialister. Tverrfaglig arbeide er en nødvendighet. Bygningsarven har unike ikke-fornybare verdier, som det er viktig å ivareta. Samtidig skal den kunne danne gode rammer for våre liv og opplevelser i dagens og fremtidens samfunn.

I tillegg har du jobbet som arkitekt i Forsvarsbyggs avdeling for kulturminner, hva bør skje med alle tomme bygninger i Gamlebyen?

– Det er et bredt ønske om aktivitet i Forsvarsbyggs lokaler. Jeg kjenner Forsvarsbygg som en profesjonell organisasjon med høy kompetanse på kulturminnevern, og mener at løsninger må finnes i samarbeid med dem og andre involverte parter.

Landskapsarkitekt Lars Ole Klavestad og Jens Bakke, leder av Fortidsminneforeningen avdeling Østfold, mener framtidens byantikvar i Fredrikstad bør utvides med flere stillinger. Hvor stort bør dette fagmiljøet være?

– Jeg forholder meg til de ressursene som er, og samarbeider med de mange gode kollegene som er i kommunen, og fagmiljøet hos fylkeskommunens avdeling for kulturarv. Så får man se hva fremtiden bringer.

Når blir kulturminneplanen for Fredrikstad kommune klar?

– Det er et viktig arbeide som har startet opp igjen. Jeg ser fram til å kunne invitere til medvirkning.

Over til våre faste spørsmål i denne spalten:

Hva gjør deg lykkelig?

– Omsorgsfullt utformede og forvaltede omgivelser som er skjønne, varige og i bruk.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg danser ballett en gang i uken, det er min lille utskeielse.

Er det noe du angrer på?

– Jeg har ikke noen sorg over gjort eller ugjort som jeg bærer med meg. Det er kanskje ironisk for en byantikvar, men jeg er opptatt av at det er fremtiden vi kan gjøre noe med, og at det derfor er viktig å se fremover.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Som arkitekt og byantikvar er jeg glad for at mennesket har en så utviklet evne til å forme, skape, ivareta og overbringe sin kulturarv, materiell og immateriell. Det er menneskets superkraft.

Hvem var din barndomshelt?

– Vi hadde en kvinnelig venn i familien som fløy F-16. Det gjorde inntrykk og utvidet mitt perspektiv på hva som var mulig å få til.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Når jeg har gått i tog har det vært for menneskerettigheter og arkitekturarv.

Hvilke tre gjester ville du invitert til middag?

– Her antar jeg at det er fritt valg! Da velger jeg Sverre Fehn, Enric Miralles og Mies van der Rohe. De er tre arkitekter som har tegnet bygninger jeg setter stor pris på.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tomm Pentz Pedersen

Journalist