– Brudd på habilitetsreglene er uheldig uansett hvilket parti det gjelder

Det slo statsminister Jonas Gahr Støre fast torsdag på regjeringen faste, oppsummerende pressekonferanse for sommeren. Dette skulle han ha gjort forrige uke, men måtte utsette på grunn av en brå statsrådsavgang. Naturlig nok er habilitetsspørsmålet øverst på listen over hva folk lurer på.

– Hvordan er det å være øverste leder for en regjering hvor flere statsråder har havnet i habilitetsfloker og tre statsråder – Trettebergstuen, Enoksen og Tajik har måttet gå av uryddige forhold i fortiden eller underveis i jobben?

– Når det gjelder Anette Trettebergstuen, som jeg har jobbet med i mange år, så har hun vært dyktig i jobben fra dag én. Hun tok konsekvensen av at hun har gjort feil, noe som jeg mener var helt riktig at hun gjorde, sier Jonas Gahr Støre til Dagsavisen.

– Var det du som ba henne om å slutte?

– Anette og jeg hadde grundig samtale om det som hadde skjedd, og om hva som er et brudd på det vi forventer. Da trakk hun den konklusjonen, som jeg mener var helt rett. Vi har høy bevissthet om regelverket, og oppstår det en situasjon hvor du skal behandle en sak om en du har et nært forhold til, så fratrer du den saken. Noen ganger kan det være et vanskelig spørsmål å vite om en er inhabil med tanke på en person, og hvis du ikke har en klar oppfatning av det, kan du få råd i departementet, og du kan søke råd hos lovavdelingen, sier Jonas Gahr Støre.

Grovere feil

Det har vært tre statsrådsavganger i Støres regjering – Hadia Tajik, Odd Roger Enoksen og Anette Trettebergstuen. På ulikt vis handler alle om uryddige forhold i fortiden eller underveis i jobben. Det er grunn til å undre om arbeidet Støre og hans kontor gjør med å gjennomgå habilitetsreglene foran en ansettelse er for dårlig.

– Jeg syns ikke det. Dette er mennesker og mennesker gjør feil, uttalte han torsdag morgen til NRK Nyhetsmorgen.

– Når det gjelder Tonje Brennas og Anette Trettebergstuens venneutnevnelser virker det som om Brennas ikke er like alvorlige. Er Trettebergstuens brudd grovere?

– Jeg mener det er flere forskjeller. For Trettebergstuen var det flere saker. Og så var det at mennesket hun var helt klar på at hun var inhabil i forhold til, likevel ble utnevnt. For Tonje Brennas del var det fra hennes side ikke helt klart hvorvidt hun var inhabil, men hun kom til slutt fram til at det var hun. Og da er det en alvorlig sak. Jeg har sagt det, og det tror jeg Tonje også ser, at hun har gjort feil. Men jeg synes den saken er blitt godt opplyst, og hun har min tillit.

Tillitsbrudd

Etter at både Brenna og Trettebergstuen sto fram med sine habilitetsfloker er det fra flere hold blitt brakt fram at Arbeiderpartiet i større grad enn andre partier har en vedvarende ukultur med maktkamper på bakrommet som endte med at «noen snakka sammen».

– Tenker du at dette er ekstra skadelig for tilliten til nettopp Arbeiderpartiet?

– Dette er en uheldig sak uansett hvilket parti eller hvilken regjering det er snakk om. Vi ønsker ikke at dette skal skje, og når det skjer så må vi rett og slett gjøre det som er riktig. Bevisstheten i det Arbeiderpartiet jeg leder, er høy. Og, så er det nye tider nå, og hva historien kan fortelle får historikerne ta seg av. Jeg vil i hvert fall understreke igjen, at vi har stor oppmerksomhet omkring dette, nettopp fordi vi respekterer regelverket, sier Støre.

Vil ikke ha besøk

Valgåret 2023 kommer neppe til å bli stående som særlig lystbetont for Arbeiderpartiet. I mai meldte NTB og ABC Nyheter at kommunevalgmålingen viser at Arbeiderpartiet går mot sitt svakeste kommunevalg siden 1945.

– Dere lekker velgere til høyre- og venstresiden. Hvilken velgere vil du helst ha tilbake?

– Jeg skiller ikke mellom velgerne på den måten. Du kan si at veldig mange velgere har satt seg på gjerdet, og det er et tegn i vår tid at velgere kan bli usikre når vi lever i en vanskelig tid. På vår vakt har vi opplevd at prisene har økt, strømprisen har økt, renta går opp, og vi har krig i Europa. Det gir usikkerhet for mange, og det forstår jeg.

Tidligere i år uttalte en av Aps store ordførerveteraner, Ole Laurits Haugen på Hitra til NRK at han tror mange populære Ap-ordførere rett og slett ikke ønsker besøk fra partitoppene i valgkampen.

– Regjeringen er historisk upopulær. Kommer du til å besøke mange steder i løpet av valgkampen, eller vil du holde deg unna for å unngå at lokale kandidater blir assosiert med regjeringen?

– Jeg kommer til å ta imot de invitasjonene jeg får, og de er mange. Men jeg får dessverre ikke fulgt opp alle. Men så godt jeg kan skal jeg delta i valgkampen i tillegg til jobben jeg har som statsminister, sier Støre.

Hvilke målsettinger Arbeiderpartiet har for å sikre et godt valgresultat, vil han ikke gå nærmere inn på.

– Er det særskilte kommuner dere har utpekt som særlig viktig å vinne, enten fordi det bor mange folk der eller fordi det har en sterk symbolverdi?

– Nei. For oss er alle de 357 kommunene vi stiller i like viktige. Jeg har som partileder aldri satt et tall i en slik sammenheng, men vi har som mål å se på 2019 og gjøre det bedre enn det. Men hver av de 357 valgene er viktige i seg selv, så jeg håper vi skal få et godt resultat og forsvare oss der vi har posisjon og vinne posisjon der vi utfordrer, sier han.

Økonomisk krise

Lakseskatten har skapt mye motstand og uro langs kysten. Da Ole Laurits Haugen på Hitra ble intervjuet om valget uttalte han at regjeringen ikke lytter til sine lokallag og at mange er forbannet når næringen skades fordi det «ikke bare er å gå rundt hushjørnet og skaffe seg nytt arbeid hvis jobben forsvinner».

Han fikk også støtte fra en annen ordfører som valgte å være anonym.

– Stemmer det Haugen sier om at dere i toppledelsen ikke skjønner hverdagen til folk flest?

– Han kommer fra en kommune med stor aktivitet i havbruk, så jeg kan se det som en naturlig bakgrunn. Han er en klok og erfaren politiker, men jeg kan bekrefte at vi har så mye kontakt med alt som rører seg i Norge, at vi vet akkurat hvilket land vi har ansvar for, sier Støre.

På pressekonferansen presiserte Jonas Gahr Støre ambisjonen om at Norge skal komme seg gjennom dyrtiden som et av landene med lavest ledighet i Europa, men at det vil ta tid å få prisveksten ned. Og trakk en advarende parallell til det som skjedde på slutten av 80-tallet, med nedgangstid, høy arbeidsledighet og et høyt antall konkurser. Han poengterte at bildet så langt tyder på at vi slipper unna tilsvarende opplevelser da boliglånsrentene ble tosifret, ledigheten økte kraftig i flere år og mange bedrifter gikk konkurs.

– Bakteppet den gangen var ikke helt ulikt det vi kan stå overfor nå: prisveksten hadde festet seg på et høyt nivå med påfølgende renteøkninger og dramatiske konsekvenser for husholdningene, for å nevne noe.

– Dette er noe du er forberedt på nå?

– Ja, vi må være forberedt på det. Men jeg håper jo vi skal slippe det, sier Støre.

– Men når prisene fortsetter å stige, renta stiger og lønningene står på stedet hvil, virker det som om disse grepene ikke fungerer. Mange har dermed ikke lenger tillit til de grepene regjeringen tar for å få bukt med prisstigningen?

– I en tid hvor alt dette skjer samtidig blir de som styrer utsatt for mange spørsmål. Da må det være vår oppgave å vise at vi tar det på alvor, og vi skal gjøre det som skal til for at dette kan komme tilbake til normale nivåer. Bruke alt vi kan av tid på å forklare hvorfor det er som det er og være til stede sosialt for de som sliter særlig. Derfor har vi stått på med økt strømstøtte, sosialstøtte, bostøtte, barnetrygden og støtte til idretten, nettopp for å bremse noe av de konsekvensene som høye priser gir, sier Jonas Gahr Støre.

– Du sier dere har et mål om å beholde høy sysselsetting gjennom dyrtida. Samtidig sier LO nesten rett ut at Norges Bank har som mål å få ned sysselsettinga. Hva tenker du om det?

– LO er urolig for at ledigheten kan øke, og det skjønner jeg at LO er. For LO har hukommelse til å huske at vi hadde høy ledighet, høy rente, høye priser. Så jeg forstår jo at LO-lederen med en million medlemmer er opptatt av å forklare dem hvor viktig det er. Men det er innenfor Norges Banks mandat at de skal sørge for både lav inflasjon og å beholde høy sysselsetting. Da må vi forvente at de legger vekt på å klare begge deler, sier han.

Russlands ansvar

Nylig hadde Joans Gahr Støre et møte med utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) for å diskutere den dramatiske situasjonen med de interne stridighetene i Russland.

– Hvordan ser du på de indre stridighetene i Russland nå? Er det lov og håpe på at russerne selv kan klare å løse problemene fra innsiden og få en slutt på krigen?

– Det som skjer i Russland, er et internt, russisk anliggende hvor vi står på utsiden og ser inn. Jeg blir selvfølgelig urolig over å se at det er åpenbar strid og splid innenfor forsvarsrekkene, men jeg vil ikke trekke flere slutninger, og heller holde meg til det prinsipielle. Denne krigen har Russland startet, og det er opp til Russland å finne en måte å avslutte den på. De har ikke rett eller lov etter folkeretten til å okkupere, ødelegge og ta Ukraina. Det er derfor vi og andre land har gjort noe som vi aldri har gjort før, nemlig å støtte et land som forsvarer seg selv på liv og død, med våpen.

– Håper du at Jens Stoltenberg velger å fortsette i NATO?

– Dette skal avgjøres internt i NATO. Det jeg kan si er at jeg vet veldig godt at han ikke har søkt om å fortsette etter å ha vært forlenget to ganger. Samtidig er han en person som tar stort ansvar og gjør en veldig viktig jobb der, sier Gahr Støre.

Sissel Hoffengh

Journalist