Byhistorie

Brua over alle bruer

Vaterlands bru er i dag en beskjeden, litt rufsete overgang fra Brugata til Grønland. Den første brua ble lagt her for 370 år siden, i 1654. «Brua over alle bruer», mente arbeiderforfatteren Oskar Braaten.

Panoramafoto fra 1954 av Brugata, Vaterland, Grønland, Vognmannsgata, Elvegata, Lakkegata, Breigata, Christian Krohgs gate, Storgata, Trondheimsveien, Sars' gate, Hausmanns gate, Osterhaus' gate. Vaterlands bru. Akerselva med småbåter og Grønlands torg med bussterminal. Ankertorget med Gassverket.
Panoramafoto fra 1954 av Brugata, Vaterland, Grønland, Vognmannsgata, Elvegata, Lakkegata, Breigata, Christian Krohgs gate, Storgata, Trondheimsveien, Sars' gate, Hausmanns gate, Osterhaus' gate. Vaterlands bru. Akerselva med småbåter og Grønlands torg med bussterminal. Ankertorget med Gassverket.
Publisert Sist oppdatert

Bydelen Vaterland finnes ikke mer, men Vaterlands bru bærer fortsatt historien. Det er ikke så mye brua selv, men livet omkring den som har gjort den til det den er. For Oskar Braaten var Vaterlands bru noe helt annet enn de andre og, kanskje, penere bruene ellers langs elva. De manglet menneskene rundt Vaterland. Brua representerte selve byen:

«Nedenfor Beierbroen har vi den vakre Sannerbroen, og nedenfor den Grünerbroen … og Ankerbroen og Nybroen og Hausmanns bro. Kjedelige broer, ordinære og karakterløse. Men saa kommer et lysglimt. Vaterlands bro. ‘Brua’. Brua over alle bruer, kutorvsguttenes bro, lassaronenes bro, den av Axel Maurer og andre besugne bro, den av malerne høit elskede bro. Den har de ikke, hverken i London eller Paris eller Berlin. Den er typisk Kristiania. Jeg er av naturen pessimist, jeg blir trist av aa se en fordrukken fillerugg i en bakgate. Men naar jeg staar på ‘brua’ og ser paa livet der, paa de skjæve, svarte rønnene, paa de hundrede snekkene, paa de trivelige fiskekjærringene og den glinsende silden, jeg kommer i en egen tilgivende stemning. Vel, de er ikke totalister de som hænger over jernstakittet og spytter brunt ned i vannet. … Men saa længe vi staar her på brua og tørje og prater med ‘tjommier’, saa længe faar vi være folk! … Nedenfor ‘Brua’ har vi Schweigaards bro og Bispebroen. De er broer til aa gaa og kjøre paa, og de svarer visst udmerket til hensigten. Men ellers er de ikke værd en linje».

I 1625, året etter at Christiania ble etablert, ble det oppført ei bru i bydelen Fjerdingen, i forlengelsen av Slåmotgangen. Trebrua ble snart flyttet ned og veien rettet ut, og i 1654 var Vaterlands bru etablert som en pælebru i tre langs den sydende innfartsåren Grønlandsleiret. Brua var travel, og livet i områdene rundt brua preget av bondehandel, trelasthandlere, høkere og kremmere. Brennevinshandel og overnattingssteder for de tilreisende hørte med. I 1702 ble brua beskrevet som falleferdig og i 1777 ble det gjort en større reparasjon av brua. Kanskje var det nå trebrua ble byttet ut med en steinhvelvsbru, som ble avbildet første gang på den engelske maleren John William Edys maleri fra 1800.

Hei!
Du må ha eit aktivt abonnement for å lesa vidare.

2 måneder
20 kr

20,-

KJØP

Powered by Labrador CMS