Brexit: – Det er så mye sinne og hat nå

LONDON (Dagsavisen): – Det er en giftig atmosfære nå, sier Zoe McCormick.

Hun står med EU-flagg utenfor parlamentet i Westminster. Inne i parlamentsbygningen like ved og i Downing Street et par kvartaler lenger bort utspiller den største politiske krisen siden krigen seg. Det står om timer eller dager før en beslutning må tas: hvilken vei går brexit?

Politikere mottar dødstrusler, de bryter ut av egne partier, regjeringsmedlemmer truer med å trekke seg.

Utenfor lurer folket: Hvor i all verden skal dette ende?

Under press

Tiden renner snart ut for statsminister Theresa May. Tirsdag satt regjeringen i over sju timer i møte. Det endte med en kunngjøring fra May, der hun sa hun ønsket å møte Labour-leder Jeremy Corbyn for å prøve å finne et kompromiss. Hun sa også at hun vil be om et utsettelse av brexit, slik at det ikke går mot en «no-deal»-brexit 12. april som mange nå har fryktet i økende grad.

Kunngjøringen fra May kan indikere at statsministeren er villig til å diskutere en mykere brexit enn hennes egen avtale, eller en annen løsning. May har vært under intenst press fra to kanter i sin egen regjering: Halve regjeringen ønsker en brexit uten en avtale («no deal»), mens en annen gruppe heller ønsker å gå for en avtale som innebærer en tollunion, dersom ikke Mays avtale er mulig.

Hun risikerer splittelser, avganger og muligens regjeringens fall. Å holde regjeringen og partiet sammen ser nærmest umulig ut for May. Uttalelsen tirsdag kan tyde på at det er de harde brexit-tilhengerne som har tapt.

Les også: May gir etter, vil møte Corbyn

Ingen fikk flertall

Medlemmer i Underhuset har samtidiig trisdag jobbet med en plan om vedta med lov at Theresa May må be om en utsettelse og utelukke en «no deal» fredag 12. april, fordi de fryktet May kunne la det skje.

Heller ikke Underhuset har klart å samle seg bak en løsning. Sent mandag kveld ble det klart at ingen av alternativene Underhuset stemte over fikk flertall.

To forslag var derimot nær ved å gå gjennom:

* En brexit med en tollunion. For: 261. Mot: 282.

* Et forslag om at enhver brexitavtale uansett ikke kan godkjennes før den er lagt fram for folket i en folkeavstemning. (For 280. Mot: 292).

Underhusets avstemninger over altnerativer er i utgangspunktet ikke bindende for regjeringen, men Underhuset kan endre lovgivningen. Det var i går usikkert hvordan Underhuset nå går videre.

Les også: Klarte ikke å finne flertall for noe

Sinne

Nervene ligger utenpå hos dem som er engasjert i brexit-prosessen nå. Det er nødt til å skje en avklaring innen kort tid.

Utenfor parlamentet er det etablert et inngjerdet provisorisk presseområde. TV-kanaler har sine studio på plenen her, det rapporteres kontinuerlig.

Presseoppbudet er stort utenfor parlamentet. Foto: Åsne Gullikstad

Demonstranter står her hele dagen. Pro-EU-folket er i flertall her, men fredag i forrige uke var det massivt med brexit-tilhengere, og stemningen var anspent. Det skulle vært exit-dagen, men ble det ikke. Leave-demonstranter var opprørte.

Zoe McCormick har reist fram og tilbake fra hjembyen Swindon til London de siste ukene for å protestere mot brexit. Hun merker at det er mange følelser rundt saken.

– Det er så mye sinne og hat rundt omkring. Jeg er ikke en sint person, og prøver å ta det som det kommer, men folk kommer opp til meg og kaller meg «sviker» og «hykler». Man må bare riste det av seg og være høflig og sivilisert tilbake, sier hun.

– Går det begge veier?

– Til en viss grad. Men da vi hadde en marsj for ny folkeavstemning var det ingen uro. Denne helgen samlet anti-EU-folk seg rundt parlamentet, og det var uro og masse politi. Det er oftere politi her når det er mange «leave»-folk, sier hun.

– Er det ikke en fare for at dette kun vil forverres men en ny folkeavstemning eller om brexit trekkes?

– Ja, det vil bli noe sosial uro. Men da trenger vi i alle fall ikke mer forhandling, vi kan slutte bruke penger og tid på dette. Det er snart tre år siden folkeavstemningen. Nå har vi mer informasjon, og vi ser at ikke regjeringen er i stand til å håndtere det, sier hun.

Mark Hendry stemte for å gå ut. Foto: Åsne Gullikstad

Litt lenger bort står Mark Hendry fra Essex, med sin plakat: «Vi er de 52 prosent. Gjennomfør brexit.». Som brexit-tilhenger er han en enslig svale midt i pro-EU-mengden i Westminster denne dagen. Han innrømmer at det er en frykt for at brexit ikke vil skje.

– Men jeg har fortsatt tro på at det skjer, sier han.

Han sier han bare måtte begynne å protestere etter hvert som prosessen dro ut.

– Det er et svik fra politikerne. Sånn føler jeg det. Disse her er udemokratiske hyklere. Jeg kaller dem ikke svikere, selv om noen gjør det. Men de bør akseptere resultatet, sier han, og peker på pro-EU-demonstranter som synger om Theresa May.

Han tror stemningen blir verre om brexit ikke skjer.

– Hvorfor er dere redde for å ha en ny folkeavstemning dersom dere er trygge på at brexit er bra?

– En ny folkeavstemning med «remain» som et alternativ på stemmeseddelen er udemokratisk og hyklersk, mener han.

Dødstrusler

For mange politikere har stemningen fått alvorlige følger. Parlamentsrepresentanten Anna Soubry er blant flere politikere som har mottatt gjentatte og alvorlige dødstrusler. Hun ønsker en ny folkeavstemning, og brøt ut av Det konservative partiet for få uker siden for å bli med i en ny polisk gruppe som nå kaller seg Change UK.

Soubry har sagt at trusler ikke vil stanse henne.

– Jeg vil sette landet og mine velgere først, jeg bryr meg ikke hvor mye det koster meg, sa hun nylig.

May risikerer alvorlig splittelse av eget parti. Senest mandag kveld mistet partiet en ny representant.

Konservative Nick Boles har foreslått en «Norge pluss-modell», med medlemskap i det indre marked, som Norge, og i tillegg en tollunion. Mandag kveld ble det nedstemt med 261 for og 282 imot.

Det ble dråpen for Boles. Med gråten i halsen erklærte han umiddelbart etter resultatet var kunngjort at han forlater den konservative benken.

– Partiet mitt er ute av stand til å gjøre kompromisser, sa han.

EU-toppmøte

Avstemningene mandag kveld utgjorde andre runde av avstemninger for å finne ut hvilken, om noen, løsning som har mest støtte i parlamentet. Mays avtale er tre ganger blitt avvist i parlamentet.

En utsettelse av brexit må godkjennes av EU innen EU-toppmøtet 10. april. For å få det må britene ha en troverdig plan.

Dersom Storbritannia er med i EU 23 mai, må landet være med i EU-valget, og dette vil May unngå. Hun vil derfor bare be om en kort utsettelse. Men svaret fra EU, og resultatet av Mays nye tilnærming, gjenstår å se.

Les også: May stemte for å bli i EU - slik havnet hun i brexit-uføret

Åsne Gullikstad

Journalist