Nyheter
Brev og besøk fra Jehovas vitner: – Kan framstå som spesielt
Flere har fått håndskrevne brev fra Jehovas vitner, og en mann fikk nylig et spesielt besøk på døra fra trossamfunnet. Forbrukerjurist understreker at dette er lovlig, men at de kan oppleves merkelig og uønsket.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Rogalands Avis kjenner til flere tilfeller der folk på Byhaugen i Stavanger har fått personlig adresserte brev fra Jehovas vitner, som attpåtil er skrevet for hånd. Avsenderne av brevene skriver sitt fulle navn på konvolutt og brevpapir, og i brevene ligger det også informasjonsbrosjyre fra trossamfunnet. Heidi Addison Hem er blant mottakerne av et slikt brev:
– Jeg reagerer på at det var en enkeltperson som sender et personlig brev på vegne av en religiøs organisasjon. Selv om jeg har opplevd å få invitasjoner til religiøse arrangement og lignende i postkassen før, var dette en personlig rettet advarsel om dommedag, samt en invitasjon til evig liv. Dette synes jeg er over streken, sier Hem til RA.
– Dessuten oppga avsender fullt navn, så min oppfatning var at hun handler på eget initiativ, noe jeg ikke ser for meg at Jehovas vitner oppfordrer til, legger hun til.
Lenger ned i saken kan du lese kommentaren fra Jehovas vitner på denne typen brev.
Ville kun snakke med utenlandske
En mann bosatt på Byhaugen, som ønsker å være anonym, har også tatt kontakt med RA og fortalt at for noen dagen siden ringte to engelsktalende medlemmer av Jehovas vitner på døren hans, men de ville kun snakke med leieboeren hans, som er utenlandsk.
– De var ganske tydelige på at de ikke ville snakke med meg, siden jeg var norsk. Det synes jeg var rart, for jeg forventet jo at de ville si noe til meg også siden jeg åpnet da de ringte på. Jeg ringte leieboeren min mens vi sto der, men han var på jobb. De to fra Jehovas vitner gikk videre, og verken jeg eller leieboeren min har hørt fra dem siden, sier mannen til RA.
Jehovas vitner svarer: – Vanlig, udramatisk forkynnelsesbrev
RA har kontaktet Jehovas vitner på Auglend i Stavanger Nord, for å få deres kommentar til saken, men ble umiddelbart sendt videre til John Arild Viste fra menigheten i Stavanger Sør. Vi har snakket med ham på telefon og fortalt om opplevelsen til mannen og leieboeren.
– Dette aner jeg ingenting om. Jeg skjønner ikke logikken i en slik måte å henvende seg på, sier Viste til RA.
Viste har videre fått opplest ett av de adresserte, håndskrevne brevene et medlem av Jehovas vitner har sendt. Dette er ikke brevet Hem, hun som uttalte seg i starten av saken, fikk tilsendt, for det har hun kastet, men det ligner. I faktaboksen kan du lese hva som sto i brevet.
– Jeg tolker dette som et udramatisk og helt vanlig forkynnelsesbrev. Vi vet at en del av våre medlemmer sender slike brev. Under pandemien ble det vanlig å sende brev eller ringe rundt, siden vi ikke kunne gå fra dør til dør av smittevernhensyn. Nå går imidlertid de aller fleste fra dør til dør igjen, sier Viste.
– Vi skriver som regel ut kart med 10 til 15 husstander i ulike nabolag når vi skal gå og ringe på døren hos folk. Dersom vi er i kontakt med noen som ikke ønsker at vi skal kontakte dem, noterer vi oss dette på adressen deres, slik at vi ikke henvender oss der igjen. Vi registrerer ikke navnene til de vi kontakter, kun adresser, fortsetter Viste.
– Mottakerne av forkynnelsesbrev fra dere kan oppleve det rart og litt ubehagelig å få et håndskrevet brev fra dere helt uoppfordret, hva tenker du om det?
– Jeg har forståelse for det, men på den annen side er det jo litt rørende at våre medlemmer tar seg tid til å skrive brev for hånd, betale for frimerke og sende det, svarer Viste.
– Men det er ikke mange andre religiøse samfunn eller organisasjoner som henvender seg til folk på denne måten, både ved å gå fra dør til dør, via telefon eller håndskrevne, adresserte brev?
– Ja, det er sant. Vi dikterer ikke hvordan våre medlemmer skal kontakte folk, men som oftest skjer det ved at de går fra dør til dør, svarer Viste overfor RA.
Forbrukerrådet: – Lovlig, men spesielt
Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, forklarer at dersom religiøse samfunn og lignende kun henvender seg med budskap om religion eller livssyn, vil praksisen ikke omfattes av markedsføringsloven.
– Det betyr eksempelvis at personlige og målrettede brev som deler religiøse budskap vil være lov, så lenge de ikke inneholder oppfordringer om å kjøpe eller betale noe. I det øyeblikket det inneholder kjøps- og støtteoppfordringer, vil markedsføringsloven slå inn, også for religiøse samfunn, sier Iversen til RA.
– Bruk av håndskrevne brev som dette gir henvendelsen et personlig preg, og det kan framstå som spesielt. Religion og livssyn er for de fleste svært personlig, og jeg antar at mange setter liten pris på å få slike brev uoppfordret, sier Iversen videre.
– Reglene i markedsføringsloven regulerer også dørsalg, men det forutsetter at det faktisk er snakk om salg eller donasjoner. Dersom noen banker på for å fortelle om religion eller livssyn, vil ikke de omfattes av disse reglene. Hvis forkynningen er svært hensynsløs eller skremmende, kan det være snakk om en sak for politiet, men det skal likevel en del til før besøk fra religiøse samfunn går over denne terskelen, sier forbrukerjuristen.

Ikke første gang
Håndskrevne, personlige brev fra Jehovas vitner har vært omtalt i mediene tidligere:
NRK publiserte 17. mai en sak om at Jehovas vitner prøvde å rekruttere en 16 år gammel gutt med autisme ved å sende ham et håndskrevet brev. Moren til denne gutten kontaktet Jehovas vitner og ba dem forklare hvorfor hennes mindreårige sønn hadde fått brevet. Menigheten svarte at de bruker skattelistene for å finne ut hvem de skal sende brev til, men den aktuelle 16-åringen har ingen inntekt og står selvsagt ikke i skattelistene.
Tilbake i 2020 skrev Bergensavisen (krever abonnement) om en dame fra Arna som også mottok et sirlig håndskrevet brev fra Jehovas vitner. Hun synes det var litt på kanten å få et personlig brev fra et menneske hun aldri hadde møtt:
– Jeg ble provosert. Om jeg ønsker å vite mer om Jehovas vitner, kan jeg søke det opp selv. Hun har sikkert brukt en hel kveld på å skrive brevet. Dette var bortkastet tid for oss begge, sa damen videre til Bergensavisen.