Botanikersøstrene som endte i brødreseng

Formodentlig er det vel bare de mest blomsterinteresserte som vet at denne gatenavn-messig fornavnsløse botanikeren, var en kvinne som for 105 år siden tok sin doktorgrad innenfor sitt spesialfelt; «planter som har tilpasset seg en kold og kort sommer», som det ble benevnt i de mer dannede fora. Fornavnet hennes – som formodentlig var for vanskelig til å ha på et gateskilt – var Thekla, riktignok etterfulgt av Susanne Ragnhild som hun aldri brukte i voksen alder.

I en presentasjon fra Universitetet i Oslo omtales hun som en slags pioner på et noe spesielt felt. Det heter eksempelvis at «mens mange kvinner som satset på akademia valgte vekk ekteskap og barn, giftet Thekla seg allerede i studietiden. Hun var også universitetets første kvinne i vitenskapelig stilling som fikk barn». Det var heller ikke nok med denne påpekingen av et «for-første-gang». Det understrekes også med forklaringens urkraft at «Thekla hadde kort hår hele sitt voksne liv. Dette var ikke et uttrykk for kvinneemansipasjon, men fordi hun hele livet slet med migrene…»

Nå visste ikke jeg at kort hår er en effektiv medisin mot heftig hodeverk, men jeg kjente til at navnet Thekla opprinnelig var et gresk navn. Det er en kortform av det lengre greske navnet Theokleia, som består av deler som betyr gud (theos), og ry og godt rykte (kleos). I Norge er Thekla kjent fra 1700-tallet, men ble særlig brukt på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, som det fortelles i de leksikale skrifter. Bruken av navnet Thekla i Norge ble nok helst inspirert fra Sverige, ifølge navneforskere.