Bør renta kuttes i år? Dette mener ekspertene

Det kan ikke engang ekspertene vite sikkert, men vi har bedt sjeføkonomene i LO og DNB, i tillegg til en økonomiprofessor, om å gi sine vurderinger til de samme spørsmålene. Og tro ikke at de er samstemte.

Med en gjennomsnittlig boliglånsrente nå på rundt seks prosent, var trolig skuffelsen stor blant mange låntakere da Norges Bank på ny i mai valgte å beholde en styringsrente (se fakta nederst i saken) på 4,5 prosent. Neste rentebeslutning offentliggjøres 20. juni.

Men særlig overraskende var det ikke at vi fortsatt må tåle en høy rente.

– Selv om inflasjonen har kommet en del ned nå, er det et stykke igjen til den er to prosent, som er målet. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) som er den Norges Bank ser mest på, var i mai på 4,4 prosent, påpeker økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI overfor Dagsavisen.

Eksperten erkjenner samtidig at mange husholdninger sliter med at lånene deres er blitt mye dyrere som følge av høy rente, og at det samme har ført til stillstand i for eksempel byggenæringen.

– Det er viktig for Norges Bank å følge med på framover, mener Bjørnland.

Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?

Kontrollert inflasjon

Vurderingene som gjøres om hvorvidt renta skal opp, ned eller forbli uendret er sammensatte, men likevel med et enkelt mål.

Økonomiprofessoren forklarer:

– Norges Bank styrer etter et mål om at inflasjonen skal være to prosent over tid. Videre skal inflasjonsstyringen være fleksibel og bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting, men også til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. For å nå inflasjonsmålet over tid vurderer Norges Bank framtidige utsikter for norsk økonomi. Det betyr:

– Det er ikke bare hvor høy aktiviteten eller prisveksten er i dag, som er avgjørende for rentesettingen, men hva de tror vil skje framover, oppsummerer Bjørnland.

Hun poengterer samtidig at Norges Bank tror inflasjonen vil minke framover, og at de derfor har annonsert at renta også gradvis skal settes ned.

– Men hvis inflasjonen forblir høyere enn det Norges Bank har anslått framover, så vil det trolig ta tid før renta settes ned, forklarer Bjørnland.

Les også: Økonomiprofessor tror ikke budsjettet påvirker renta

Ekspertene strides

Hva tror imidlertid ekspertene kan og bør skje med styringsrenta de neste månedene? Vi spurte:

Bør Norges Bank sette ned renta i år, og hvorfor?

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB:

– Det vil neppe bli helt feil å kutte renta mot slutten av året. Jeg heller likevel mot at det kunne vært lurt å avvente litt lenger, sier Haugland, som så sent som i mars svarte at det første rentekuttet trolig kunne komme til høsten og allerede i september.

Det viser usikkerheten som preger renteutviklingen fra måned til måned. Haugland begrunner sin nåværende vurdering slik:

– Det virker som økonomien «tåler» det nåværende rentenivået godt, blant annet fordi forbrukernes kjøpekraft blir styrket av høye lønnsoppgjør og fordi finanspolitikken bidrar med tydelige stimulanser. Samtidig er det underliggende kostnadspresset fortsatt høyt, med en kombinasjon av høy lønnsvekst og lav produktivitetsvekst. Om vi blir liggende på dagens rentenivå litt lengre, mens den europeiske sentralbanken og sentralbanken i USA følger i Riksbankens kutt-fotspor fra henholdsvis juni og september, kan det bidra til å holde verdien av krona vår oppe, som kan gi verdifulle bidrag til en inflasjonsbekjempelse som ser ut til å bli ganske seig.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO:

– Ja, Norges Bank bør sette ned styringsrenta, som er blitt altfor høy fra før. Norsk økonomi går ikke særlig godt. Ledigheten har økt en del siden renteøkningene begynte og det er prognoser for høyere arbeidsledighet framover. Inflasjonen, som Norges Bank argumenterer med, er importert fra utlandet. Norsk lønnsdannelse vil hindre at inflasjonen biter seg fast, og våre prognoser i LO viser at inflasjonen vil komme ned mens arbeidsledigheten vil bite seg fast.

Hilde C. Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi ved BI:

– Jeg mener Norges Bank bør holde styringsrenta på det nivået den er nå en god stund til, kanskje ut året. Det er fortsatt god fart i norsk økonomi og ledigheten er lav. Selv om det reviderte budsjettet som regjeringen la fram denne uka økte kun svakt, bruker vi rekordmye oljepenger, noe som bidrar til å holde trykket i norsk økonomi oppe.

Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)

– Viktig for Norges Bank å følge med på

Hva må til for at du skal endre mening i løpet av de neste månedene?

Haugland, DNB:

– Jeg vil endre mening dersom norsk økonomi begynner å vise tegn til svakhet, for eksempel gjennom fall i aktiviteten og en tydelig økning i arbeidsledigheten. En raskere inflasjonsnedgang enn ventet, både i inn- og utland, vil også styrke argumentene for et rentekutt innen årsslutt. Det vil nemlig gi mindre fare for å utløse en ny runde med kronesvekkelse, i alle fall dersom inflasjonsnedgangen utenlands ikke er ledsaget av økonomiske tilbakeslag.

Bjørnstad, LO:

– Da må norsk økonomi oppleve en bra endring i motsatt retning. For eksempel et kraftig fall i arbeidsledigheten og en kraftig økning i lønnsveksten utenom tarifforhandlingene.

Bjørnland, BI:

– Flere husholdninger sliter med høye renteutgifter, og i enkelte næringer, som byggenæringen, er det stillstand. Det er viktig for Norges Bank å følge med på framover. Samtidig, ved å sette ned renta for tidlig, kan inflasjonen forbli høy lenge. Norges Bank kan også risikere at krona svekker seg ytterligere, noe som bidrar til økte importpriser og høyere inflasjon på sikt. Ser man samlet på dette, så mener jeg derfor at renta må holdes på det nivået den er nå, trolig ut året.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

– Da ville rentekutt kommet tidligere

Hvilken betydning har regjeringens reviderte budsjett og hvordan mener du det påvirker spørsmålet om rentekutt?

Haugland, DNB:

– Budsjettpolitikken har en klar betydning for rentesettingen. Hadde budsjettet vært strammere, hadde økonomien her og nå vært svakere enn den er, og rentekutt ville trolig kommet tidligere. I Revidert Nasjonalbudsjett kan vi lese at finanspolitikken stimulerer økonomien mer enn tidligere antatt. Ferske modellberegninger fra Finansdepartementet viser nemlig at budsjettene for 2023 og 2024 samlet kan løfte økonomien med opp til 1,4 prosent – en effekt som er et helt prosentpoeng høyere enn tilsvarende beregninger gjort av Finansdepartementet i fjor høst. Dette er en betydelig stimulans.

Bjørnstad, LO:

– Den økonomiske politikken i Norge styres gjennom rentepolitikken og statsbudsjettet, og begge spiller en rolle i å motvirke økt arbeidsledighet. Samlet sett er den økonomiske politikken i dag for stram. Det taler for at revidert statsbudsjett bør bruke mer oljepenger. Det blir likevel ikke riktig å møte de økte rentene med mye mer oljepenger i statsbudsjettet. Poenget er at når rentepolitikken er hovedproblemet, må også rentepolitikken løse problemet.

Bjørnland, BI:

– Selv om det reviderte budsjettet som regjeringen la fram denne uka økte kun svakt, bruker vi rekordmye oljepenger, noe som bidrar til å holde trykket i norsk økonomi oppe.

Les også: Reaksjoner på revidert nasjonalbudsjett: – Det er ingen nye tiltak her

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Martin Næss Kristiansen

Journalist