− Bør bli et nasjonalt mål å hjelpe unge inn på boligmarkedet

− Det har nok aldri vært vanskeligere for unge å komme seg inn på boligmarkedet. Foreldre- og besteforeldregenerasjonen vil kanskje argumentere mot med at de hadde mye høyere rente da de etablerte seg, men da var også boligprisene vesentlig lavere, og det var mulig å kjøpe bolig med én inntekt. I dag sliter mange med å kjøpe med to inntekter, sier John Peter Hernes i Stavanger Høyre til Rogalands Avis.

Nylig kunne du lese om Victoria Hamre (25) som var én av mange førstegangskjøpere som trengte «foreldrebanken» for å realisere boligdrømmen. Bankene melder om økning i kunder som trenger foreldre som gir pengegaver, stiller som kausjonist eller medlåntaker for å hjelpe barna inn på boligmarkedet. Dette mener de er en uheldig utvikling.

Hernes er enig:

− Det er viktig at flere får kjøpt egen bolig og ikke blir sittende som leietakere lenger enn nødvendig. Det at to stykk blir ferdig utdannet samtidig, og den ene får foreldrehjelp inn på boligmarkedet mens den andre forblir leietaker, er noe av det som vil skape store økonomiske forskjeller mellom helt vanlige folk, sier han.

Stavanger som nasjonalt forbilde?

I Stavanger kommune er det vedtatt å innføre en kausjonistordning med kommunale midler. Ordningen er særlig myntet på unge etablerere, men også for arbeidskraft kommunen ønsker å tiltrekke seg, som lærere og sykepleiere. Kausjonistordningen er ikke oppe og står ennå, men skal endelig vedtas i høst, og håpet er at folk kan begynne å søke i januar.

Det er satt av 100 millioner kroner til ordningen, selv om det i vedtaket står 40 millioner. Dette skyldes at det ikke vedtas høyere beløp før egen søknad til statlige myndigheter er godkjent.

Ideen til ovennevnte ordning var Hernes´ tilbake i 2019. Han berømmer Arbeiderpartiet og de andre partiene som har styrt kommunen de siste fire årene for å ha videreført ordningen.

− Dette er et bredt forankret vedtak som vi vil fortsette med selv med nytt kommunestyre, sier Hernes fra Stavanger Høyre.

− Jeg mener at denne typen ordning for å hjelpe folk inn på boligmarkedet burde bli en del av den nasjonale politiske debatten. Det bør bli et nasjonalt mål å gi dagens unge mulighet til å kjøpe sin første bolig, slik at de kan bygge opp boligformue på samme måte som generasjonene før, sier Hernes videre.

− Økonomisk risiko

Statssekretær Jakob Bjelland (Sp) i Finansdepartementet synes det er positivt at vi har visjonære og kreative kommunepolitikere som finner løsninger tilpasset lokale forhold, for å hjelpe innbyggerne sine i en utfordrende tid.

− Utlånsforskriften er ikke til hinder for at en kommune kan etablere en garantiordning for førstegangskjøpere. Slike garantier innebærer imidlertid økonomisk risiko, og kommunen må vurdere om ordningen kan komme i strid med forbudet i kommuneloven mot å stille garanti som innebærer vesentlig økonomisk risiko, sier Bjelland til RA.

Slike spørsmål sorterer, for øvrig, under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Bjelland legger til at utlånsforskriften og nivået på bankenes fleksibilitetskvoter er innrettet med utgangspunkt i dagens omfang av garantier og andre former for tilleggssikkerhet.

− Dersom garantiordninger fra kommuner eller andre skulle få et stort omfang, vil det være relevant for Finansdepartementets vurderinger av forskriftens framtidige innretting. Garantier og lignende reduserer bankens risiko, mens formålet med forskriften er å bidra til en bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld, sier statssekretæren.

− Null risiko

Hernes i Høyre mener at ordninger som skal innføres i Stavanger ikke innebærer særlig økonomisk risiko:

− De sikreste lånene bankene gir, er til rimelig prisede boliger. Det er noe høyere risiko for dem å gi lån til kostbare, arkitekttegnede hus, i motsetning til boliger som er attraktive og lett omsettelige.

− Boliglån er også det siste folk slutter å betale når de sliter økonomisk. Så, det er så å si null risiko for kommunen å hjelpe flere til å eie egen bolig, avslutter Hernes.