Boliglån: - Derfor bør du vurdere fastrente nå

Styringsrenten i Norge er 2,25 prosent etter at den ble satt opp 22. september. Den skal videre opp. Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank tror vi kommer til å se en styringsrente på 3-3,2 prosent. Høyere styringsrente betyr også høyere rente på folks boliglån.

– Det betyr at boliglånene går fra 1,5 prosent til 4,5 prosent. Har man et par millioner kroner i lån, er det 30.000 kroner ekstra i renter hvert år, forklarer Knudsen.

Miksen med nordmenns høye gjeld, flytende renter, flytende spotpris på strømmen samt høyere matvarepriser gjør at Knudsen mener flere bør vurdere fastrente. Sjeføkonomen mener fastrente på bli en «snakkis» rundt middagsbordet med familie eller under lunsjen på jobben.

– Snakk om fastrente

– Du trenger ikke løpe rett til banken og få fastrente, men det bør bli noe som folk snakker om. Diskuterer. Snakk rundt middagsbordet med familie. Snakke med venner, i lunsjen på jobb. Selvsagt kan man også ta kontakt med banken for råd.

– Jeg tror vi kommer til å snakke mer om fastrente, både på boliglån, fastpris på strøm. Jeg tror det kommer til å skje noe der, legger han til.

Knudsen mener fastrente kan skape stabilitet for mange når man går inn i en usikker høst og trangere tider.

– Vi har nesten ingen tradisjon for fastrente i Norge. Man skal ikke mye lenger enn til Danmark og Sverige før det er mer normalt. Hvorfor, er det ingen forklaring på, men fastrenten skaper stabilitet. Du vet hva du må betale hver måned. Det blir lettere å planlegge, sier Knudsen.

Fastrente gir privatøkonomien en fast holdepunkt. Samtidig er det en risiko.

– Dersom renten går ned, vil du ikke ta del i nedgangen – fordi du vil betale det samme uansett.

– Som en forsikring

– Man må egentlig vurder dette selv. Fastrente er som e forsikring mot høyere renter som gjør at du kanskje sover bedre om natten. Og forsikring koster. Vi har jo husforsikring. Vi dropper ikke den fordi det ikke har brent i huset det siste året. Slik kan man også tenke om fastrenter.

Knudsen mener at spesielt mennesker med høy gjeld i forhold til inntekt bør vurderer fastrente.

– Er man nyetablert, har mye gjeld og føler det er litt i det meste laget, så kan fastrente være et grep. Det er også mulig å ha fastrente på halve boliglånet. Det skaper forutsigbarhet, sier Knudsen, som selv har bundet renten på halve boliglånet sitt for fire år siden.

– Jeg tok ti års rentebinding. Jeg visste at vi sannsynligvis kom til å tape litt penger, men det var forutsigbart. Vi visste hva vi skulle betale.

Knudsen har en følelse av at folk ikke tar innover seg renteøkningene som kommer. Det går ofte seks uker fra banken varsler om renteøkning til man merker økningen i nettbanken.

– Har man fire millioner kroner i gjeld, kan man med de renteøkningene som er forutsett ende opp med 50.000 kroner i ekstra rentekostnader i året. Det er 4000 hver måned. Det blir ikke reelt så høyt på grunn av skattefradrag og andre ting – men rentene kommer til å gjøre et enda større innhogg i folks privatøkonomi, poengterer Knudsen.

– Følg med på statsbudsjettet

Sjeføkonomen oppfordrer folk til å gå gjennom egen økonomi.

– Jeg tror folk gjør mye forskjellig nå. Dusjer kortere, kjøper rimeligere matvarer, følger med på strømprisene for å se når det er lurest å bruke strøm. Man må prøve å enten øke inntektene eller kutte kostnadene. For folk i fast jobb er det oftest kutt som gjelder. Jeg hører også om folk som tar en ekstrajobb, sier Knudsen.

Han mener før bør ha én til to månedslønner lett tilgjengelig i kampen som buffer dersom uforutsette utgifter kommer.

– Tenk gjennom hva du har av fleksibilitet. Noen har kanskje fleksilån/rammelån. Kan man bruke rammen i lånet, må man selge fond, bruke buffer. Få en oversikt over hvilke midler du har, sier Knudsen.

Torsdag legges statsbudsjettet fram. Knudsen ber folk om å følge ekstra nøye med.

– Finn ut hva statsbudsjettet betyr for din egen økonomi. Det kan være snakk om skatt, høyere for noen – lavere for andre. Se på barnetrygd, SFO-betalinger, aksjesparing, formuesskatt og fradrag, sier Knudsen.

Boligprisene gikk ned i september

Boligprisene i Stavanger sank med 2,2 prosent i september. Korrigert for sesongvariasjoner sank prisene med 1,2 prosent. Det viser ferske tall fra Eiendom Norge som ble publisert onsdag. Sandnes, Sola, Randaberg er også en del av Stavanger-indeksen.

Stavanger har hatt en svakere sesongjustert utvikling sist måned sammenlignet med Oslo (-0,8 prosent), Bergen (-0,7 prosent) og Trondheim (-0,5 prosent).

Tross nedgang, forteller Knudsen at boligprisene har steget rundt ti prosent i Stavanger det siste året.

– De fleste boliger er verdt 20 prosent mer enn før pandemien startet. Mange sparer i egen bolig. Boligene våre betyr mye for folk, sier Knudsen.

Boligprisene: – Trolig sideveis framover

Framover vil vi se et lignende prisnivå som nå. Kanskje litt lavere.

– Jeg tenker det blir sideveis de neste månedene, sier Knudsen.

Boligprisene i Norge har så langt i 2022 steget med 6,7 prosent. Gjennomsnittsprisen for en bolig i Norge var 4.535.711 kroner ved utgangen av september. Medianboligen i Stavanger koster nå kroner 3.670.000 kroner.

– Boligprisene falt kraftig i september. Den sterke oppgangen i august er nå i sin helhet korrigert i de sesongkorrigerte boligprisene, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.

Han sier det er normalt at boligprisene faller i siste tertial og at han venter at boligprisene vil fortsette å falle de neste månedene.