Boligjakt hindrer integrering

- De har aldri stabilitet og ro rundt boforholdene sine. I stedet for å bruke tid og energi på å komme seg i jobb, bruker de mye krefter på å bekymre seg for bosituasjonen, lete etter bolig og løpe på visninger hele tida, konstaterer forskningsleder Anne Skevik Grødem.

Somaliske Naima Abdirahman Aseyr (36) har fem barn og bor i en kommunal leilighet i Gamle Oslo. Selv føler hun seg heldig, som har tak over hodet til seg og sine fem barn, som hun har ansvaret for. Nå har hun en fem års leiekontrakt med Oslo kommune.

- Mange somaliere i Oslo bor på hospits fordi de ikke får leid eller kjøpt leilighet. Har man flere barn, noe mange somaliere har, blir problemene enda større, sier Naima Abdirahman Aseyr til Dagsavisen.

Selv har hun flyttet ni ganger på sju år, og har hele tida kun fått korttidskontrakter. Gjerne i leiligheter fulle av mugg, og med rotter som kravler rundt. Å kjøpe noe er uaktuelt.

- Jeg har ikke jobb, sier 36-åringen, som er i ferd med å fullføre grunnskolen, og sitter som representant for Arbeiderpartiet i bydelsutvalget i bydel Gamle Oslo.

Anne Skevik Grødem har ledet arbeidet med rapporten «Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold», som Fafo presenterer i dag.

Rapporten er blant annet basert på intervjuer med ti foreldre i familier som har måttet flytte flere ganger. Sju av dem kommer fra Somalia.

- De som flytter mest, er de som ikke eier egen bolig. I Norge er det somaliere som har minst sjanse til å eie egen bolig. Bare 14 prosent av dem gjør det. Til sammenligning er det rundt 90 prosent av norske barnefamilier som eier egen bolig, opplyser Grødem.

En av familiene som omtales i den nye Fafo-rapporten, måtte flytte hele åtte ganger i løpet av fem år.

- En annen opplevde å få leiekontrakt for bare én måned av gangen. Flere forteller at de har blitt kastet ut på kort varsel, fordi huseieren har fått bruk for boligen selv, sier Grødem.

Diskrimineres

Foreldrene forteller også om utbredt diskriminering på leiemarkedet.

- De opplever at huseiere ikke vil leie ut til dem fordi de ikke er i jobb, fordi de har barn og noen sier også rett ut at de ikke vil leie ut til somaliere, opplyser Grødem.

- Hvem er disse utleierne?

- Flere forteller at etnisk norske utleiere ikke vil leie ut til dem, og mange leier av andre med innvandrerbakgrunn. Men også mellom innvandrergrupper kan det skje diskriminering. En vanlig grunn til utkastelse er at huseieren får behov for leiligheten selv, for eksempel fordi han har et søskenbarn som skal komme til Norge, svarer Grødem.

Omfattende arbeidsinnvandring har gjort det enda vanskeligere for både somaliere, irakere og andre innvandrere, å skaffe seg en bolig. De må dermed ofte ta til takke med trange, fuktige, trekkfulle, kalde leiligheter, og likevel betale 10.000 kroner eller mer i måneden.

- Anslagsvis hvor mange innvandrere sliter med utstabile og dårligere boforhold?

- Det vet vi ikke, men det er grunn til å tro at det er flere tusen personer. Vi vet at andelen som eier bolig er lav i flere innvandrergrupper, svarer Grødem.

Rammer barna hardt

Den hyppige flyttingen mellom dårlige boliger rammer ikke minst barna hardt.

- Alle foreldrene vi har snakket med, bekymrer seg for barna sine. Når familiene flytter så ofte, er det vanskelig for barna å ha stabile vennskap og få godt fotfeste i en skoleklasse. De får dermed ikke bygget opp et grunnlag for en vellykket integrering. Samtidig fører fuktige boliger fulle av mugg til astma, hodepine og andre helseproblemer hos barna, opplyser Grødem.

Foreldrene forsøker så godt de kan å hjelpe barna sine, men problemene de møter oppleves som svært vanskelige. Fordi foreldrene ikke har jobb eller bare lav inntekt, får de ikke lån slik at de kan kjøpe egen bolig. Flere forteller også om til dels svært negative møter med, og mangelfull hjelp fra, det offentlige.

- Det er behov for flere, bedre og større boliger til disse familiene. Noen vil nok også trenge litt hjelp for å kunne bo på en god måte, konkluderer Grødem.

Hun mener etablering av nye utleieselskaper med sosiale formål, kan være løsningen.

- Jeg ser for meg at for eksempel boligbyggelag, frivillige aktører som Kirkens Bymisjon, og kommunene kan samarbeide om å lage utleietilbud til dem som i dag sliter på det private markedet.

- For stort problem

Avdelingsleder Cecile Campos i Kirkens Bymisjon, mener boligproblemet er for omfattende til at organisasjoner som den hun representerer, vil klare å løse det.

- Dette må være et offentlig ansvar. Problemet er altfor stort til at det er hensiktsmessig for oss å gå inn i det, sier hun.

Kirkens Bymisjon forsøker i stedet å hjelpe på andre vis.

- Vi tilbyr blant annet boligkurs i samarbeid med Skanska Bolig, til folk som trenger større kjennskap til det norske boligmarkedet, og vi har kontakt med mange somaliske kvinner, hovedsakelig eneforsørgere med flere barn, som sliter veldig på boligmarkedet.

tor.sandberg@dagsavisen.no

UNDERSØKELSEN

Er basert på intervjuer med mødre fra Somalia (7), Irak (2) og Norge (1), samt analyse av data fra levekårsundersøkelsen blant innvandrere.

De fleste mødrene har mellom tre og fem barn.

Alle familiene mødrene er del av har lav inntekt.

Alle har måttet flytte flere ganger.

Alle forteller om en svært problematisk bosituasjon for familiene sine.

Flere av dem som leier privat, ønsker seg kommunal bolig, andre ønsker å kjøpe egen bolig.

Mødrene forteller også at de har gjort mange forsøk på å bedre bosituasjonen sin.

Kilde: Fafo

Tor Sandberg

Journalist i Dagsavisen